Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikkel

Frihet i høysetet: Spillbransjens beste sandkasser (2)

Del 2 av 2: Hvorfor begrense seg til låste korridorer når det finnes så mange spill der du kan ferdes rundt helt fritt? I disse spillene setter du selv agendaen...

  • Tekst: Redaksjonen

Del 2 av 2: Vi fortsetter gjennomgangen av de beste open world-spillene. Sjangeren har preget spillbransjen så lenge vi kan huske, og straks vi begynte å gå gjennom alle perlene vi har fått gjennom årene, forstod vi hvorfor. Her er ytterligere ti favoritter:

Les også: Frihet i høysetet - Del 1

Just Cause 3: Øyriket Medici fra Just Cause 3 er ikke så mye større enn øyriket Panau fra Just Cause 2, men det er enda mer variert og langt mer kupert. Takket være den nye vingedrakten, som kan kombineres med gripehaken, betyr dette utallige måter å spille på, og hvis du ikke vil trenger du nesten aldri å sette beina på nakken. Ellers byr eventyret på utallige måter å skape kaos på, og vi måtte spille i drøssevis av timer før vi begynte å bli lei av eksplosjonene. Just Cause 3 er et sånt spill som virkelig belønner kreativiteten din, slik at fantasien nesten er det eneste som setter begrensningene. En av våre favoritter er å frakte båter med helikopter til det høyeste fjellet, for å se hvor lenge vi kan skli nedover før noe eksploderer.

Dette er en annonse:

World of Warcraft: Det på mange måter originale nettrollespillet (MMORPG) lever fortsatt i beste velgående, og etter utallige utvidelser kan ingen utfordre det på størrelse. Gjennom et drøyt tiår har millioner av spillere fortapt seg både innenfor og utenfor Azeroths landegrenser, der man nesten kan danne seg et helt nytt liv. Snart kommer dessuten Legion-pakken, som vil utvide dette mektige universet enda mer.

Batman: Arkham City: Forgjengeren Arkam Asylum var et nydelig spill, og med oppfølgeren tok britiske Rocksteady Studios opplevelsen enda et hakk videre. I en åpen verden, kunne man virkelig innta rollen som Batman, mens man nedkjempet ondskap i en bydel lukket og avstengt som et slags åpent fengsel for de verste kriminelle. Legger man til de kule gadgetsene, et strøken kampsystem og en oppslukende historie var alle ingrediensene på plass. Arkham City står som kanskje det beste superhelt-spillet noensinne, selv om vi aldri kunne tenke oss å bo i en av de dystre bygningene.

Saints Row IV: Det skal godt gjøres å finne noe som tar seg selv mindre høytidelige enn Saints Row-spillene. Her ligger ikke fokuset på lamslående grafikk og forbløffende detaljrikdom, men heller på morsomt gameplay. I seriens nyeste innslag havner man i en slags Matrix-lignende datasimulasjon, noe som fører til at man har flere kule og på grensen til overmektige egenskaper å leke med. Her snakker vi evner som normalt er forbehold superheter, og det føles skikkelig digg å løpe raskere enn bilene før du raser oppover siden av en skyskraper.

Dark Souls: Etter endel debatt valgte vi å inkludere det nådeløse Dark Souls på listen, selv om spillet er i grenseland på hva man kan kalle "open world". Spillet er ikke åpent på samme måte som Skyrim og de andre spillene vi har vært innom allerede, men du har likevel nokså stor frihet til å velge hvor du skal gå. Hvis du ser noe fra avstand i Dark Souls, uansett hvor langt unna det måtte være, er sjansene gode for at du kan dra ditt. Om du faktisk klarer det er naturligvis en annen sak, ettersom serien er kjent for sin brutale vanskelighetsgrad.

Sleeping Dogs: Dette orientalske gangsterspillet henter både struktur og inspirasjon fra Grand Theft Auto-serien, men havner på listen fordi det samtidig skiller seg ut fra mengden. Spillet er satt til Hong Kong, og byen har derfor et helt annet preg enn de fleste andre vi har sett i sjangeren. Det er spennende å utforske en annen kultur samtidig som man gjør seg kjent med spillkartet. Dessuten bærer både historien og kampsystemet preg av å være satt i et helt annet miljø enn Los Santos eller Liberty City (som i praksis er Los Angeles og New York), og dette gjør denne "GTA-klonen" til et spill som står helt fint på egne ben.

Borderlands 2: Det finnes ingen lastetider, og verden er bokstavelig talt proppfull av våpen og annen spennende "loot" å plyndre. Borderlands-serien var tidlig ute med å bruke "cel shading"-teknikken på grafikken, noe som gir spillene et distinkt preg. Det er som en slags blanding av tegneserie og mer realistisk grafikk, og på toppen av dette er variasjonen i miljøene nesten like god som variasjonen i våpnene. Legger man til at hele greia kan spilles i co-op med venner blir Borderlands 2 en sikker vinner. God humor har det også!

Red Faction: Guerrilla: Da Red Faction-serien tok steget ut i en åpen verden fikk vi det klart beste spillet i serien. Mars lå for dine føtter, og mesteparten av byggverkene på den røde planeten kunne ødelegges og rives fra hverandre. På tross av nokså ensidig natur med svært mye ørken, klarte utviklerne å gi de forskjellige distriktene sitt eget preg, og innimellom alle ødeleggelsene fikk man oppleve en spennende historie om frigjøringen av jordas nærmeste nabo. Dette er en skikkelig klassiker!

Dying Light: Vi innså potensialet til Dying Light straks vi hørte det grunnleggende konseptet. Vi skulle få en åpen verden der man kunne bevege seg rundt i førsteperson som en parkour-ekspert (på sammen måte som i Mirror's Edge), samtidig som man tok seg av tusenvis av sinte zombier. I tillegg kom superzombier ut om natten og forandret spillereglene, slik at Dying Light ble et actionspill på dagtid og et slags skrekkspill etter at sola går ned. Det var en spennende struktur som fungerte like god i praksis som på papiret, og i tillegg var omgivelsene både vakre og varierte. Dying Light beviste at det fortsatt er rom for innovasjon i open world-sjangeren.

Infamous: Vi har sett mange spill som kombinerer en åpen verden med superkrefter, og ved siden av Infamous og det allerede nevnte Saints Row IV kan vi trekke frem titler som Crackdown og Prototype. Vi ga imidlertid plassen til Infamous ettersom dette spillet samtidig gir deg sjansen til å velge mellom å være ond og god. Du får tidlig elektriske krefter som lar deg sveve i luften og skyte strøm fra håndflatene (blant annet), men det er opp til deg hvordan du bruker disse egenskapene. Du kan være folkets helt og redde de svakeste, eller en egoistisk skurk som kun tenker på seg selv. Alternativt kan du spille gjennom to ganger.

Sånn. Der var listen vår ferdig. Hvilke spill har vi glemt?

Dette er en annonse: