Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Dutch
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikkel

FIFA The Journey - Reisen som var over da den skulle starte

SPOILERE: Morten koste seg med den nye måten å spille karriere i FIFA på, før reisen ble avsluttet helt ut av det blå...

Obs! Denne teksten inneholder spoilere og leses på eget ansvar.

Jeg forstår at The Journey bare er én av modusene i FIFA 17, og at jeg kanskje reagerer litt kraftig her. Nå i etterkant forstår jeg også at forventningene mine kanskje ikke var helt realistiske, i lys av dette. Men pokker heller! Jeg ble såpass tatt på senga at jeg måtte skrive noe. Jeg kan da ikke være den eneste som ble overrasket og skuffet av dette?

Før vi havner helt på villspor må jeg understreke at jeg falt for The Journey. Faktisk likte jeg det overraskende godt. Greit nok, skuespillet er ikke i verdensklasse, og det er ganske fjollete å trekke frem stjernespillere som Marco Reus og Ángel Di María som "starring" når de knapt nok har én replikk hver (sistnevnte på spansk). Likevel klarte modusen å engasjere meg. Jeg var mye mer investert i karrierespillingen enn før. Jeg lot meg rive med av Alex Hunters reise mot Wembley. Jeg koste meg med rivaliseringen mot Gareth Walker, som av ukjente grunner ble en komplett duchebag over natten.

Dette er en annonse:

Til og med det fastsatte hendelsesforløpet synes jeg var ok. At jeg ble satt på benken og deretter lånt ut selv om jeg hadde scoret hat trick i de siste fem kampene på rad, er ganske fjollete. Samtidig forstår jeg at det må være sånn hvis man skal følge en historie på denne måten. De kunne kanskje ha droppet å antyde at man ville få det lettere i en mindre profilert klubb, ettersom løpet er fastsatt uansett hva du velger, men jeg forstår at en historiemodus krever rammer.

Dette er en annonse:

Det jeg derimot ikke forstår, og på ingen måte så komme, var måten reisen ble avsluttet på. Jeg ble genuint og grundig overrasket da reisen plutselig var over. Jeg hadde vunnet FA-cupen og nettopp fått vite at jeg var tatt ut til landslaget. Herlig! Nå begynner dette for alvor, tenkte jeg. Men nei. I stedet var historien ferdig og belønningen var et Alex Hunter-kort til Ultimate Team. Et 75-kort! Som om Torshov United, altså den tradisjonsrike FUT-klubben min, har plass til 75-spillere i stallen, liksom!

Dette er en annonse:

Det var et antiklimaks og en avslutning som fikk enden på Mass Effect-sagaen til å fremstå som Shakespeare i sammenligning. Beklager språket, men hva faen?

Dette er en annonse: