Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikkel

Årets spill 2016!

Det er på tide å oppsummere 2016, og dette har vi i Gamereactor gjort ved å kåre de beste spillene i ti kategorier...

Dette er en annonse:

(10) Abzû
Etter suksessen med spill som Flower og det så smått legendariske Journey, takket spillenes art director Matt Nava for seg og etablerte det nye studioet Giant Squid. Hans ambisjon? Der Journey var et ensomt spill, ville han nå lage et spill som yret av liv. Resultatet ser vi i Abzû, et spill hvor man foretar en spennende reise i havets største og mest mystiske dyp (noe tittelen også hinter om, ettersom abzû refererer til urhavet i sumerisk mytologi). Og for en reise vi får ta del i. Dette er et spill som like gjerne kunne vært neste dokumentariske innslag på linje med Planet Earth. Følelsen av yrende liv overalt slipper aldri taket, og å svømme der med små og store havskapninger gir deg en opplevelse du sjelden har opplevd maken til. Takket være et mesterlig kontrollsystem har følelsen av å svømme aldri vært så levende og realistisk som her, og Abzû gir deg en naturopplevelse av de sjeldne. Dette skyldes ikke minst at naturen i spillet bare er der, og er ikke du verken skal utnytte eller jakte på. Livet i havet bare er, og du er med dem. Det er så man kan begynne å nynne på Circle of Life av mindre. Har du savnet flere spill av Journey-kaliberet, burde du kaste deg over Abzû først som sist.

(9) Owlboy
Mange vakre lovord kan tas i bruk når man snakker om Owlboy. Storslått. Eventyrlig. Vakkert. Fargerikt. Festlig. Alt dette beskriver Owlboy, og samtidig er spillet noe mer enn bare dette. Dette er et kunstverk det har tatt det lille Askøy-studioet mange år å ferdigstille, og sluttresultatet er dermed også et bevis på hvor godt et resultat man kan få dersom man bare jobber hardt nok. Pikselkunsten som preger spillet er finslipt til det aller ytterste, og musikken som ledsager deg gjennom spillets gang passer til enhver tid perfekt til situasjonen du befinner deg i. Men først og fremst er Owlboy et eventyrspill av den mest underholdende sorten. Eventyret om den stumme uglegutten Otus og reisen som skal bli den viktigste ferden i hans liv er gripende fra første sekund, og spillet gir oss utforsking og eventyr som kan måle seg med de beste Zelda-spillene. Her er tapte sivilisasjoner, mystiske ruiner og skumle monstre, men også vakre og uventede vennskap. Otus blir ofte sett på som den svakeste og mest skuffende blant uglene, men han er en kjernekar som har hjertet på rett sted og noen utrolig gode venner som stiller opp for ham. Med dette vennskapsbåndet er det ingen utfordring som er for stor for Otus, og hans ferd gjennom de svevende øyene i kampen mot monstre og luftpirater er en opplevelse vi kommer til å anbefale i lang tid fremover.

(8) Dishonored 2
Da Arkane Studios debuterte i 2012 med Dishonored, mistenkte vi at dette ville bli det neste store snikespillet i sjangeren som Thief i sin tid etablerte. Nå som oppfølgeren er ute, og vi i tillegg har fått et mektig middelmådig Thief-spill i mellomtiden, er vi ikke lenger i tvil om at Corvo er blitt den nye snikespillkongen. Ikke bare det, men denne gangen får du også muligheten til å spille som Emily, keiserinnedatteren du reddet i det første spillet. Turen til sydhavsbyen Karnaca gir et nytt og spennende klima for handlingen i spillet, og akkurat som tidligere er det du som styrer hvilken retning spillet skal ta. Vil du snike deg frem til rettferdighet og gjenvinne makten din, eller vil du legge ut på et hatefullt vendetta hvor du meier ned alle og enhver du møter på din vei? Fullstendig opp til deg, og uansett hva du måtte velge har du et solid arsenal av våpen og mørke krefter til å hjelpe deg. Ta med flere områder med mesterlig og uforglemmelig nivådesign (hørte vi noen si "Clockwork Mansion?"), utsøkt grafikk og et spennende persongalleri, så har du et snikespill som er minst like bra som originalen. Vi ser gjerne enda flere spill satt i den spennende settingen og med alle de fantastiske kreftene til vår snikmorderdisposisjon.

(7) Final Fantasy XV
Final Fantasy XV imponerte stort da det ble dumpet i fanget vårt sent i år. Etter ti år i utvikling visste vi ikke helt hva vi turte å håpe på. Det viste seg at disse tankene bare var tull. Final Fantasy XV er omtrent så bra det kunne ha blitt. Med fire fantastiske hovedroller og enda flere fantastiske sideroller, en gigantisk åpen verden fylt til randen av sideoppdrag, varierte miljøer og dyreliv, en storslått historie og en magisk atmosfære er dette et av årets desidert beste spill. Vi har opplevd å sitte fire (!) timer i strekk bare for å fiske. Vi har sporet helt av hovedhistorien og heller gjort sideoppdrag i timevis. Vi har brukt veldig lang tid på å gå gjennom Promptos bilder for å finne det perfekte bildet. Vi har ledd, vi har fått en tåre eller to i øyekroken, vi har blitt sinte og vi har følt oss omtrent altfor badass. Dette er Final Fantasy-spillet både eksisterende og nye fans fortjener. Dette er Final Fantasy på sitt beste!

(6) Titanfall 2
Det skal la seg godt gjøre å bli lei av ordene "Stand by for Titanfall," for ordene indikerer at du snart får en gigansk kamprobot dalende ned fra oven for å hjelpe deg på slagmarken. Titanfall var vår favoritt i 2014, og Titanfall 2 er neimen ikke langt unna å gjenta suksessen i år også. Hovedårsaken skyldes så klart at utviklerne i Respawn Entertainment vet utmerket godt hva som skal til for å skape et heidundrende underholdende førstepersons skytespill (vi minner om at studioet består av dem som i sin tid ga oss Modern Warfare 1 og 2). Her er det ingen unødvendige elementer, kun ren og skjær action, adrenalin og presisjon. Hovedforskjellen denne gangen fra 2014 er at Titanfall 2 inneholder en skikkelig historiedel, en historiedel som utmerker seg om kanskje årets beste - og som i hvert fall ender opp med å slå knockout på både Battlefield 1 og Call of Duty: Infinite Warfare med bind for øynene og hendene bundet på ryggen. Historien om den ferske piloten Jack Cooper og roboten BT-7274 er som Titanfall 2 ellers: skåret ned til perfeksjon. Her er ikke noe tull eller unødvendige komponenter, kun ren og skjær actionglede. Plettfritt brettdesign, herlig dialog og et spesifikt nivå midtveis i spillet vi ikke kan snakke om uten å spoile noe gjør at vi ikke kan anbefale Titanfall 2 nok. Nevnte vi en mer variert flerspillerdel og et spill som kjører bunnsolide 60 bilder i sekundet? Det skrur ikke akkurat ned på moroa og spillets kvalitet, for å si det sånn.

(5) Firewatch
Campo Santo lykkes virkelig med det de prøvde på. Firewatch var en jordnær fortelling som hele veien gjennom føltes menneskelig. Historien om Henry var godt skrevet, og stemmeskuespillerne gjorde sitt for å gi både han og radiostemmen Delilah personligheter vi kommer til å huske i lang tid fremover. Spillet startet med røske liv i følelsessenteret vårt, og deretter fikk vi en melankolsk pause i skogen hvor det likevel ble plass til humor, konspirasjonsteorier og noen gufne øyeblikk. Firewatch ble værende i tankene våre hele året gjennom, og var en selvskreven kandidat til denne listen. Dessuten fikk det flere av oss til å drømme om en sommerjobb som brannvakt, men helst i et land med bedre vær om sommeren.

(4) Inside
Hva skal man si om Inside som ikke har blitt sagt allerede. Spillet er noe som bare må oppleves om du liker puzzles, mystiske historier, skjermbildeverdige omgivelser rundt ethvert hjørne (spillet er 2.5D, så det har teknisk sett ikke hjørner man kan runde, men dere forstår hva jeg mener) og mekanikker som finpusset at man aldri tenker over at man styrer en datafigur.

(3) Doom
Det ble mye Doom i årets kåringer, men det er også vel fortjent. Id Software har (kanskje ubevisst) senket våre forventninger til noe nytt spill i Doom-serien de siste ti årene, men i tillegg til at Doom var overraskende godt var det også et av årets beste. Skytespill med militært fokus får vi i hopetall hvert eneste år, mens resten av FPS-sjangeren ofte låner for mye av hverandre til at noen av dem stikker seg ut. Derfor var det ekstra deilig å starte Doom i mai, og få servert en rendyrket actionopplevelse. Her finner du ingen forsøk på en trist historie om en soldat som mister noen han er glad i, ei heller noe brorskap som roper støttende meldinger til hverandre - du finner høyt tempo, metal, skrikende demoner og en haug med kule våpen.

(2) Overwatch
Vi tør ikke å tenke på hvor mange timer vi har tilbragt med Blizzards debut i skytespillsjangeren. Overwatch virket lovende gjennom betatestingen, men vi var litt usikre på om det ville bli nok variasjon og underholdning til å sørge for langvarig spillglede. Skepsisen viste seg heldigvis å være ubegrunnet, for Overwatch er fortsatt gøyalt. Spillfigurer med tydelige forskjeller og belønning av godt lagarbeid, sammen med glimrende design og musikk, sørger for at vi stadig kaster oss ut i en ny runde med Overwatch - samtidig som vi ser haugen med spill vi burde ha testet bli stadig større.

(1) Uncharted 4: A Thief's End
Naughty Dog sitt fjerde Uncharted-spill hadde en ganske interessant utvikling. Mange av studioets mest kjente fjes forlot prosjektet, noe som førte til mange bekymrede meldinger i kommentarfeltene våre. Kunne dette være spillet som førte kennelen fra topp til bunn? Niks.

Uncharted 4 vinner ikke bare årets spill siden det er det beste spillet med finpussede mekanikker. Det vinner heller ikke bare siden det er et av, om ikke det, peneste og mest detaljerte spillet vi har sett. Ikke siden de tør å roe ned tempoet for å reflektere under den fantastiske historien heller. Spillet vinner årets spill siden det har kombinert alle disse tingene til å bli en helt fantastisk opplevelse som alle bør ha i samlingen sin.

Dette er en annonse: