Spillåret 2013

Så var det selveste nyttårsaften, den aller, aller siste dagen i 2012. Endelig er det på tide å vende snuten fremover, og se frem mot et nytt år med nye muligheter. Personlig aner jeg ikke hva 2013 kommer til å by på. Frem mot mai er jeg russ, i juni er jeg ferdig på videregående, men etter det aner jeg ikke. Militæret? Friår? Universitet? Vel, uansett hvordan 2013 kommer til å bli for deg og meg personlig, er det en ting som er klinkende klart. 2013 kommer til å bli et fyrverkeri av et spillår.

Joda, vi sier dette hvert år, og vi sier hvert år at vi sier det om hvert år. Men alle mulige gode forutsetninger gjelder for akkurat dette året. Her er noen av grunnene:
1. Ekstremt mange av de aller største spillene kommer på vårparten, ergo er sjansen minimal for at de, som vi har opplevd mye av de seneste årene, blir utsatt til et annet år.
2. Noen av verdens største og beste utviklere kommer med nye storspill, og mange av de aller mest populære seriene vi har får oppfølgere i 2013.
3. Mest sannsynlig vil vi få masse ny informasjon om de nye konsollene til Microsoft og Sony, og kanskje til og med en lansering. Jeg holder meg for vane unna troen på høyere makter, men om det fins noen håper jeg virkelig de fikser en lansering for de nye konsollene neste år. Det er virkelig på tide, for det er ikke grenser for hvor stygt den altfor lange generasjonen har påvirket mediet. Aldri igjen, Sony og Microsoft, aldri igjen!

Personlig har jeg hele tiden trodd mest på en lansering for disse konsollene i starten av 2014, men vi skal absolutt ikke se bort ifra at Sony og Microsoft ønsker å rekke julesalget 2013. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg så ønsker.

Angående punkt 1. og 2. er det knapt grenser for hvor mange storspill vi har foran oss neste år, og jeg tror er det ytterst få av oss som ikke har en haug med spill de ser frem til. Personlig må jeg tilbake til det fantastiske 2009 for å finne et år med så mange spill jeg ser frem til. Om 2013 skulle bli i nærheten av så bra som 2009, er jeg mer en nok fornøyd. Og hvem vet, med eventuelle konsolllanseringer kan det kanskje til og med bli bedre. Uansett, la oss se på de fem spillene jeg ser aller mest frem til i det tredje året i dette tiåret.

5. Company of Heroes 2
Endelig, endelig (!) kommer det et ordentlig RTS. I så mange år nå har jeg måtte ta takket med strategispill som skal prøve å gjøre alt så fancy og unikt som mulig (kanskje med unntak av StarCraft II, men det var heller ikke det samme). Og for all del, mange av dem har vært virkelig gode, men jeg legger ikke skjul på at jeg hele tiden har savnet et startegispill som Company of Heroes 2. Basebygging, administrering, og intense og nære bakkekamper. Ah, musikk for mine ører, og hvilket spill kunne vært bedre enn akkurat dette. Company of Heroes er tross alt et av tidenes aller beste strategispill. Jeg gleder meg!

4. GTA V
Helt ærlig likte jeg ikke forgjengeren. Jeg syns det var for seriøst, for liten "fun-factor", og byen var rett og slett bare kjedelig. Historien var heller ikke sånn veldig spennende. Da var det bare ekstra godt å høre at Rockstar nå i større grad går bort i fra alt dette, og ser heller tilbake på hva som gjorde San Andreas så bra. Av bildene jeg har sett ser byen så uendelig mye mer interessant ut enn Liberty City, og med nylig annonserte haier og ubåter kan jeg ikke annet enn å glede meg. Dette er bare tegn på hva vi har foran oss, og endelig står underholdningen i høysetet igjen. Jeg satser på en lansering i mai.

3. Rome II: Total War
Total War serien er kanskje den serien som vokser raskest på meg. Jeg hoppet inn i serien med Medievel 2, og etter det har jeg vært en megafan å regne. Ingen andre spill klarer å tilby det samme som disse spillene, og bare tanken på de gigantiske slagene med venner får spyttkjertlene mine til å gå i høygir. Jeg kan ikke vente med å slakte mine fiender meg hærer av elefanter! Og etter det fantastiske shogun 2, som jeg har spilt i flere hundre timer tilsammen, kan jeg virkelig ikke styre forventningene mine. Bare så synd det ikke kommer før sent i 2013.

2. The Last of Us
The Last of Us ja, hvor skal jeg begynne? Vel, bare det faktum at Naughty Dog står bak er nok til å få mine forventninger heist til himmels. Og det lille jeg har sett av spillet, for ikke snakke om hørt, lover kun godt. Noe av det jeg liker aller best med spillet er Naughty Dogs tolkning av Zombier. De har gått bort i fra den erketypiske zombien, og heller fokusert på noe som faktisk har tendenser til realisme. Jeg håper av hele mitt hjerte at historien blir ordentlig, og da mener jeg dyster, følelsesladet, intens og skummel, for det er virkelig det som vil avgjøre hvor godt dette spillet blir. Men kjenner jeg utvikleren rett, har jeg absolutt ingenting å frykte. Heller det rake motsatte. Kom mai du skjønne milde.

1. Ni no Kuni
Ni no Kuni er ikke bare det spillet jeg ser mest frem til i hele 2013, det er også det første spillet jeg kommer til å kjøpe neste år. Allerede 25. januar er det ute i butikkene, og jeg kan knapt vente. Jeg må innrømme at kanskje hovedgrunnen til min entusiasme for dette spillet har med nostalgi å gjøre. Spillet får meg rett og slett til å tenke på meg selv som liten der jeg satt og spilte spill som Kingdom Hearts og Final Fantasy. Hver gang jeg ser eller hører noe fra Ni no Kuni får jeg bare den samme herlige feelingen som jeg fikk da, og som jeg fremdeles får når jeg spiller et Kingdom Hearts-spill, og det kan ikke love noe annet enn godt. At selveste Studio Ghibli i tillegg er med i produksjonen gjør det hele bare enda bedre, og selvsagt har de med seg det jeg mener er verdens beste komponist, Joe Hisaishi. Jeg er noe redd for at forventningene mine er litt for høye, men jeg kan lite gjøre med dem. Dette gleder jeg mer rett og slett ekstremt mye til.

Så det var de fem spillene jeg ser aller mest frem til, og jeg må ærlig innrømme at å lage en slik liste var ikke akkurat lett. Store spill som Tomb Raider, Metro: Last Light, SimCity, Bioshock Infinite, Battlefield 4, Dark souls 2, South Park: The Stick of Truth og i det hele tatt mange flere måtte derfor utelates, og jeg tror det nesten i seg selv sier nok om hva vi har i vente. I tillegg til det kan jeg ikke annet enn å håpe på en utgivelse av Dayz, Kingodm Hearts 3 og The Last Guardian. Også håper jeg selvfølgelig at indie-bølgen fortsetter som den gjorde i år, for 2012 var virkelig et viktig år på det feltet. Det fins ikke grenser for hva man kan finne på i et indie-spill, og spill som Journey, Minecraft og Fez har virkelig vist hva man kan gjøre med slike spill. Det er bare å håpe at andre og større utviklere også blir bitt av denne innovasjonsbasillen, for da kan vi virkelig vente oss herlige spill i fremtiden.

Uansett, jeg lar det blir med det, og nå gjenstår det bare for meg å ønske dere alle et herlig nytt år. Nyt denne store dagen med dem du er aller mest glad i, for det er vel dem du aller helst vi ta skrittet inn i 2013 med? Og husk å ta vare på deres nærmeste i det kommende året. Hendelser og tragedier de senere årene har virkelig vist hvor mye kjærlighet og omtanke kan utrette, og at man plutselig kan miste dem man er glad i. Kan du utrette noe godt for andre, så er det din moralske plikt å så gjøre, mener nå jeg. Uansett,

GOD NYTT ÅR!!

Tilbakeblikk på spillåret 2012

Da var det denne tiden på året igjen. Den tiden da vi både ser frem mot en fantastisk juleperiode sammen med familie og venner, og til en ny begynnelse, et nytt år. Som i fjor tenkte jeg å skrive en egen blogg hvor jeg både ser tilbake på året vi snart er over, og deretter frem mot året som kommer. Allikevel har jeg bestemt meg for å heller dele det i to i år. Det er rett og slett fordi jeg har mye mer på hjertet i år enn i fjor, og hvis jeg skulle presset det inn i én blogg tror jeg ikke en eneste en hadde lest hele. Så derfor tar jeg bare å ser tilbake på 2012 i denne bloggen. Og så klart, politikk, skole, nyhetsaker og den slags holder jeg meg langt unna, her er det spill som skal diskuteres!

For hvordan har egentlig 2012 vært rent spillemessig? Hvilke spill er det som har utmerket seg mest? Har året vært som forventet, eller har det vært utsatt for overraskelser i både positiv og negativ forstand? For uansett om 2012 har vært et godt eller dårlig år for deg personlig, er det en ting som er sikkert: Også i år har vi blitt servert en rekke nye spill, for ikke å snakke om nye konsoller. Personlig har jeg verken Wii U eller Vita (faktisk har jeg ikke så mye som tatt på noen av dem). Grunnen til det er rett og slett softwaren til konsollene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg i år har vurdert å kjøpe Vita, for så å hver eneste gang komme frem til et "nei". Det er rett og slett for få fristende spill, og jeg må bare håpe på Sony sine vegne at 2013 vil bli bedre. Kanskje Tearaway gjør susen? For selve maskinen er jo langt i fra dårlig.

Noe av de samme tendensene har vi hatt i spilluniverset generelt. Jeg tror de fleste kan være enige i at 2012 har vært et ellers dølt år rent spillmessig? Hvor er det ene, eller de to ordentlig gode spillene vi har blitt vandt til å få hvert år siden starten av generasjonen? For ikke å snakke om alle skuffelsene vi har fått i år. Max Payne 3, Diablo 3, Assassins Creed 3 og så videre... Listen er i det hele tatt lang.

Det som derimot har vært meget positivt for året, og som jeg tror vi kommer til å huske 2012 for, er den enorme utviskingen av grensene mellom indie/nedlastbare- og AAA-spill. Se på spill som Journey, The Walking Dead, Fez. Dette er spill som nå gang på gang utkonkurrerer de store spillene når vi skal oppsummere de beste fra i år. The Walking Dead vant blant annet "Årets spill"-trofeet på VGA tidligere denne måneden! Selv syns jeg ikke noe særlig om dette spillet, men jeg kan absolutt skjønne hvorfor folk elsker der. Men la oss nå se på hva jeg derimot likte aller best i 2012:

5. Borderlands 2
Borderlands 2 får en 5. plass for sin gærne humor, herlige karakterer og for å være et generelt sett morsomt spill. Dessverre hadde jeg nok forventet dette spillet mye høyere.

4. King's Bounty: Warriors of the North
Unektelig årets aller største skuffelse for min del. For mye gjenbruk fra tidligere år, for mange tekniske feil og generelt lite nytt gjør at spillet ikke får bedre enn en fjerdeplass. Det er langt ifra dårlig, heller tvert imot, men jeg hadde forventet mye, mye mer!

3. Wargame: European Escalation
En tredjeplass for dette herlige strategispillet er helt ærlig bedre enn jeg hadde trodd da jeg spilte det tidlig i år. Men spillet var rett og slett knallbra, og spesielt sammen med en venn. Flott med et ordentlig RTS i en ellers tørr strategispillperiode.

2. Far Cry 3
Far Cry 3 overbeviste på ekstremt mange områder, og er uten tvil blant de to beste spillene fra 2012. For en verden, for noen karakterer, og for en moro! Historien burde vært bedre, men utenom det er det ikke mye å klage på. Herlig!

1. Journey
Det var et close call mellom Far Cry 3 og Journey, og det var ikke før rent nylig at jeg virkelig bestemte meg for at sistnevnte faktisk fortjente å bli årets spill. Derimot startet ikke mitt forhold med spillet altfor godt. Jeg ble nemlig heller lite imponert da jeg spilte det for første gang i mars, og det ble egentlig bare liggende helt til jeg tok det opp igjen for ikke lenge siden. Jeg tror den umiddelbare skuffelsen hadde mye å gjøre med at jeg forventet meg noe annet enn det jeg faktisk fikk, pluss at jeg satt og hørte på radio mens jeg spilte. Da jeg tok spillet opp igjen, ga jeg det en ordentlig sjanse, og bestemt meg for at jeg skulle ta det for det det er. Radion var også langt borte, og lyden på TVen var stilt høyt opp. Og plutselig bare føltes det ut som noe helt annet. Musikken fortjener all mulig heder og ære, og følelsen en får av å spille sammen med en vilt fremmed, og bare fly oppå sanddynene sammen, føler helt fantastisk, nesten filmatisk (på den gode måten). Det var slike uforglemmelige øyeblikk som fikk meg til å innse at Journey fortjener den aller jeveste plasseringen. Og får en grafikk a gitt!

Det må også nevnes at selv om Joruney er årets spill, var det en helt annen opplevelse jeg koste meg desidert mest med i år. Nemlig DayZ. Grunnen til at dette spillet ikke er på listen, er fordi det rett og slett ikke er et eget spill, men en mod. Men herrejesus for en underholdningsfaktor denne modden har, og jeg kan kanpt vente på at spillet skal utgis som et eget spill. Vi skal ikke se bort i fra at det kan bli 2013 aller beste spill.

I tillegg må jeg raskt nevne et par andre spill som absolutt fortjener å bli nevnt. Fellesnevnern for alle spillene er at de er indie-spill, og da kommer vi nok en gang tilbake til hvor mye denne typen spill har preget året. De spillene jeg tenkte å nevne er Hotline Miami, Dear Esther, Defender's Quest og To the Moon. Alle disse spillene har gitt meg fantastiske opplevelser i 2012, og sammen med Journey får de meg til å innse hvor enormt spesielt 2012 har vært rent spillmessig. For disse spillene har satt en helt ny standard for hva enkeltmennesker, eller et lite team, kan utrette, og jeg håper dette inspirerer mange andre fremover, så vi kan få like store perler også fremover.

Med det takker jeg for din oppmerksomhet, og håper at du også vil lese bloggen om 2013, som vil være oppe like etter jul, forhåpentligvis. Men for nå er det bare for meg å ønske dere alle en hjertelig god jul, og jeg håper dere nyter tiden sammen med deres nærmeste så mye dere overhode kan.

GOD JUL!!

Hurra for Kickstarter og for nytenkning!

Spill blir en stadig større bransje. Nye selskaper dannes hele tiden, og nye mesterverk når månedlig butikkhyllene. Flesteparten av disse spillene blir gitt ut av store utgivere som Ubisoft, EA, 1C, Blizzard, Valve, Activision osv osv. Med dette følger store budgjetter, omfattende markedsføring og mye medieoppmerksomhet. Men så har vi også dem som er plassert i helt motsatt enda av skalaen. Utviklere med lite penger og få heltidsansatte, og som sårt skulle hatt en liten slump ekstra i lommeboken for sin skapelse av et nytt spill. Løsningen for mange av disse, er et nokså nytt fenomen kalt «Kickstarter».

Kickstarter er et prosjekt mange mindre selskaper har for å få litt ekstra penger til sitt prosjekt, som for eksempel et spill. De legger ut en liten video og en tekst hvor de forteller litt om spillet, litt om seg selv, og en del om hvorfor de trenger folks hjelp. Alt dette skjer på denne nettsiden: http://www.kickstarter.com/. Deretter er det opp til folk å finne ut om de er interessert i prosjektet eller ikke, og er de det, legger de kanskje inn en liten slump penger til spillet. Og hvis mange nok viser interesse, kan det fort være snakk om kolosale mengder penger. Nylig ble eksempelvis innsamlingen til spillet Wasteland 2 avsluttet, hvor de klarte å samle inn nesten hele 3 millioner dollar fra over 60 000 personer!

Slike prosjekt er noe jeg personlig har blitt en stor fan av. Det sies jo at det er de mindre og ukjente selskapene som lager de beste og mest originale spillene, og dette er jo noe som nettopp støtter originalitet og nytenkning. Dette gir selskaper en mulighet til å holde seg unna de større ugivernes jernhånd, og står følgelig fritt til å gjøre nøyaktig hva dem selv vil med spillet. For det er vel ingen hemmlighet at de fleste av oss spillinteresserte mang en gang har latt oss irritere av grep utvigere som Ubisoft, Activison og EA har gjort. Jeg har derfor sett litt på diverse spill som nå har blitt lagt inn på denne siden, og jeg kan mildt si at det er mye interessant å finne her, og trolig noe for hver en smak. Selv fant jeg interesse i et King's Bounty/Heroes of Might and Magic-liknende spill kalt Legends of Eisenwald, og et Diablo-liknende spill kalt Grim Dawn. Dette er begge spill som tør å gjøre noe nytt , og som tar en rekke skritt i det jeg mener er riktig retning. Dette er to prakteksempler på Kickstarters genialitet, da større utgivere sannsynligvis ville rådet disse nyvinningene bort. «Why change a winning team» virker som å være favorittordtaket til enhver stor utgiver, mens rake motsetningen til mindre selskaper som dem bak de to overnevnte spillene.

Jeg ser altså svært lyst på dette fenomenet, og håper det er noe som vil fortsette lenge. Dette fremmer originalitet, og er det noe spillbransjen trenger, så er det nettopp det, mener nå jeg. Jeg har fått to nye spill på listen over spill jeg må ha i år, og mye av æren for det, skal Kickstarter ha. Takk! Nå ser jeg lyst på fremtiden!

Men nå er jeg spent på din mening! Hva mener du om dette? Er dette kun en døgnflue, eller noe som vil ha stor betydning for fremtiden? Få høre da vel!

192 ser inn i spill-spåkulen for 2012

Mens det regner blogger som handler om året vi snart er forbi, tenkte jeg å gjøre det motsatte, nemlig se fremover. For svært mange regnes 2011 allerede som tidenes spillår, med gigantiske titler som Skyrim og Battlefield 3. Personlig har jeg et noe mer avslappet forhold til året som kun har én dag igjen, ettersom min interesse ovenfor de aller største spillene har vært mer eller mindre nøytral. Jeg har ikke kjøpt Batman: Arkham City, Battlefield 3, Modern Warfare 3, Skyrim eller Gears of War 3, men det er fremdeles en rekke spill jeg har kost meg glugg ihjel med. Før jeg ser inn i spåkulen, tenkte jeg bare raskt å liste opp de 5 spillene jeg har kost meg aller mest med i 2011:

5. Shogun 2: Total War
4. Anno 2070
3. Dungeon Defenders (PC)
2. Deus Ex: Human Revolution (PS3)
1. The Witcher 2: Assasins of Kings
- Å spille The Witcher 2 er som å være en karakter i de vakreste fantasy-klassikerne vi har, som «Ringenes herre» eller «En sang om is og ild». Spillet har en komplekst og strålende historie, som hele tiden klarer å holde interessen oppe. Spillmekanikkene og spesielt slåssingen har fått litt tyn hos mange, men selv finner jeg dette i toppklasse; ja, jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd bedre. Og trenger jeg i det hele tatt nevne grafikken?

Sånn, da lover jeg at jeg ikke skal nevne noe mer om 2011 i denne bloggen, og heller se fremover mot 2012. Personlig tror jeg dette er et spillår som kommer til å bli noe av det bedre på lenge, for året inneholder spill jeg så vidt overlever ventingen på. Fremdeles er det mange spill vi ikke aner vil komme i 2012 eller senere, samt flere uannonserte spill som absolutt kan rekke en lansering neste år. Uansett, de spillene jeg har valgt å nevne her er spill jeg føler meg veldig sikker på skal lanseres neste år. La det være innledningen, så starter vi like så godt med listen:

Ni No Kuni (Playstation 3, ukjent dato)

Det er fremdeles litt usikkerhet rundt om dette spillet i det hele tatt vil se dagens lys i Europa, men jeg har stadig troen. Og det er virkelig noe å håpe på! Bak rattet står det flere giganter innenfor ulike bransjer, som komponisten Joe Hisaishi, spillutvikler Level 5 og ikke minst filmgiganten Studio Ghibli. Av det jeg har sett så langt, ser det ut til å bli et fantastisk eventyr, i helt nydelige omgivelser. Det som allikevel kanskje trekker min interesse mest, er lovnader om en svært gripende historie. Ikke ofte vi ser det lenger i spillverdenen...

Her er en liten snutt med gameplay: http://www.gametrailers.com/video/tgs-10-ni-no-kuni/704583

Borderlands 2 (Multi, ukjent dato)
Jeg likte det første Borderlands godt. Veldig godt. Det hadde en stor og spennende verden, så å si uendelig med våpen, en stilig atmosfære og spennende og livlige karakterer. Dog det hadde sine mangler og feil, men heldigvis har utvikler Gearbox gått ut og sagt at alt vi ikke likte ved første spillet skal være rettet på, og alt det vi likte skal være ytterligere forbedret. Hva mer er det da vi kan be om? Dette gleder jeg meg enormt mye til!

Her er et intervju med en av mennene bak, som forteller om alle forbedringene i det kommende spillet: http://www.gametrailers.com/video/gc-11-borderlands-2/719748

King's Bounty: Warriors of the North (PC, første halvdel 2012)

Jeg skal ikke spørre om hvor mange av dere som i det hele tatt har hørt om dette spillet. Det er ikke fordi jeg undervurderer deres kunnskaper, men heller at serien av en eller annen grunn jeg ikke forstår bæret av er altfor ukjent. Serien så dagens lys for første gang på starten av 90-tallet, og virket mer eller mindre glemt helt til det i 2008 fikk en frittstående tilleggspill i King's Bounty: The Legend. Senere har vi fått flere herlige eventyr, og serien som jeg oppdaget ved en tilfeldighet har seilt opp som en av mine aller største favoritter gjennom tidende. Vi vet så å si ingenting om «Warriors of the North», men hva så? Jeg vet at dette blir minst like bra som de foregående, og det er mer enn nok for meg. Dette er spillet jeg ser aller mest frem til neste år.

Alt vi har av spillet er en håndfull med bilder: http://www.1cpublishing.eu/game/king-s-bounty-warriors-of-the-no<wrap>rth/overview

Dette er de tre spillene jeg ser mest frem til neste år, men i tillegg er det en rekke storspill vi vil støte på. Jeg skal innrømme jeg aldri helt likte GTA IV, men det er ikke til å komme unna at oppfølgeren sannsynligvis vil nå butikkene i 2012. I tillegg kan vi håpe at den spirituelle oppfølgeren til ICO og SotC, nemlig The Last Guardian, vil komme, selv om dette virker noe usikkert. Som om ikke det var nok vil vi også kunne oppleve storspill som Diablo 3, Mass Effect 3, SSX, Assasins Creed 3, Bioshock Infinite og mange andre. Personlig har jeg også et håp om at Kingdom Hearts 3 vil nå samlingen min i det kommende året.

Takk for at du tok deg tid til å lese denne bloggen mellom rakketinnkjøp og annen forberedelse til den store dagen i morgen! 192 ønsker dere alle et strålende 2012!!

De rørende og tankevekkende spillene

NB: Flere spoilere i teksten vedrørende Deus Ex: Human Revolution og Kingdom Hearts (1)!

Jeg hadde egentlig ikke planlagt å skrive en blogg i dag, men da jeg plutselig satt i godstolen og mimret over de gode og sterke spilløyeblikkene jeg har fått, fant jeg plutselig inpirasjonen og motivasjonen til å skrive. Jeg tenkte og jeg mimret, før jeg begynte å «bla» blant de gode gamle spillene som virkelig har gitt meg minneverdige opplevelser, før jeg til slutt endte på youtube. I søkefeltet skrev jeg «Kingdom Hearts 1 endig», og klikket meg inn på den tredje øverste videoen som var der.

Jeg mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har spilt dette spillet og sett akkurat disse scenene for mange år tilbake, men hver gang blir jeg like rørt, like preget. Hver eneste gang jeg ser dette får jeg konstant gåsehud over hele kroppen, og øynene mine blir spesielt fuktige. Jeg antar dette er noe man må ha spilt spillet for å skjønne, og ikke minst elske serien så godt som jeg gjør, er jo tross alt min yndligserie gjennom tidene, uansett underholdingsmedie. Go Sora, Go Kairi, go Riku (!), og resten av gjengen, som etterhvert har blitt ganske stor.

Da jeg hadde fått summet meg nok til å trykke tilbaketegnet oppe i venstre hjørne, fikk jeg lyst til å se noe jeg for første gang så for et par dager siden, fredag for å være konkret, og klikket meg inn her (spoiler alert!): http://www.youtube.com/watch?v=DibJL1F6S5k. I dette spillet, Deus Ex: Human Revolution, er det hele fire veldig forskjellige slutter, og selv om de ikke preger meg på samme måte som i den nevnte Kingdom Hearts slutten, føler jeg allikevel noe helt spesielt hver gang jeg ser en av dem, hvor alle fire er nøyaktig like sterke og minneverdige. Det er sterke ord, sterke bilder, men kanskje det aller viktigste er hvor aktuelt dette temaet er, nemlig bioteknologi, muligheten for oss til å leke guder; skape en egenstyrt evolusjon. Nye selskaper som fokuserer på akkurat dette blomstrer som aldri før, også her i Norge. Det er ikke lenge siden dette i det hele tatt ble et yrke, og allerede utdanner fler og fler seg til dette. Adam Jensen, personen som sier disse ordene, er i spillet født i 1993, altså er han ett år eldre enn meg. Bare på disse to dagene jeg har visst om disse sluttene, har jeg besøkt youtube om og om igjen for å se dem, hver gang like preget.

Kunne skrevet flere sider om dette, men tenker dere har andre oppgaver i dag også. Uansett vil jeg bare si at vi dessverre ser vi alt for lite av dette i spill. Tydligvis er dette noe folk flest ikke er interessert i, i alle fall ikke i forhold til terrorister som er rett ved å sprenge verden med en atombombe, eller en ridder som i siste liten redder drømmedamen. Synd i grunn, for det er ikke disse sluttene som setter seg fast i min hjernebark. Nei, det er Square Enixs og andre fantastiske utviklere sine sterke secener, hvor de to nevnt over kun er to eksempler av mange.

Frykten for å miste spill-interessen

For noe år siden var det primært én ting som gjaldt i livet mitt. Det var det eneste jeg tenkte på, det eneste jeg likte å drive med, og i det hele tatt det som fikk dagene til å fly, spesielt i helgene. Gud vet hvor mye penger jeg brukte på dette, men titusener er i alle fall ingen underdrivelse. Men så plutselig, helt ut av det blå, gikk jeg lei. Jeg orket bare ikke lenger, og totalt sluttet å tenke på det, drive med det, og bruke penger på det; det bare forsvant ut av livet mitt like raskt som det kom, og ja; jeg husker fremdeles den dagen jeg fikk øynene opp for dette. Denne hobbyen, populært kalt Warhammer, er noe jeg allikevel sårt savner å drive med, ettersom jeg virkelig hadde et talent for det, og uansett hvor mye jeg har prøvd å få tilbake interessen, har jeg ikke klart det. Nå frykter jeg at spill vil få den samme skjebnen.

Dette er noe jeg faktisk oppriktig frykter. En gang var det Warhammer som fylte opp timene i døgnet, mens det nå er spill. Det er spill som gjør at jeg hele tiden har noe å tenke på, noe å glede meg til, og noe å drive med, nøyaktig slik det før var med Warhammer. Dessuten utgjør spill en svært viktig brikke når jeg er med venner; en sosial brikke. Og uten spill kan jeg trygt si at hverdagen hadde mistet en stor bit av isbreen, som sakte men sikkert ville drevet lenger og lenger avgårde i det iskalde vannet, før det til slutt ville vært ute av syne.

Grunnen til at jeg skriver denne bloggen nå er fordi jeg i en lengre periode så å si har holdt meg unna spil, og kun spilt når jeg virkelig har kjedet meg. Jeg prøvde spill etter spill, demo etter demo, men det føltes aldri som før; det var ikke morsomt, ikke underholdende. Og det mest frobausende, om ikke skremmende, er hvor fint jeg klarte meg, og hvor lite jeg savnet det. Heldigvis er det nå bedre tider, og med nyinnkjøpte Deus Ex: Human Revolution i hus, har grafen fått en brått oppavgående kurve. Spill er igjen, vel, morsomt, og nærmere 15 timer i Shogun 2 den siste uken, samt allerede en god bunke i Deus Ex, underbygger nok det sterkt.

Problemet er bare at det alltid var en slik berg- og dalbane med Warhammer også. Interessen gikk opp og ned, akkurat som med spill, før den til slutt kræsjet med bakken i enormt høyt tempo. Og ut ifra det faktum at jeg klarte meg litt for fint uten spill i denne perioden interessen var nede, viser at det er mulig; det er grobunn for en ny era uten spill. Men jeg vil ikke at det skal skje, jeg vil ikke miste interssen for dette mediet. Allikevel minner historien om Warhammer meg stadig på frykten, og jeg er vel selv klar over at én dag vil akkurat det samme skje med spill.

Det eneste jeg håper er at denne dagen er presset langt ned på kalenderen.

Enspillerdelens forbannelse

Det har bare gått et par timer, og du er fremdeles bare i startfasen. Men allerede begynner du sakte men sikkert å få et inntrykk av hva det hele dreier seg om, og spenningen og intensiteten øker. Allikevel er du på feil plass, det er ikke her du ønsker å være. Men du vet du må. Du må bare få det gjort, bli ferdig, slik at du kan gå videre og starte med det som virkelig er morsomt. Flerspillerdelen.

Jeg snakker, som du sikkert har skjønt, om en situasjon jeg tror mange er kjent med. Situasjonen du møter når du har kjøpt et nytt todelt spill, med kampanjen på den ene siden, og flerspilleren på den andre. Men hva nå? Pyth, det er ikke en gang et spørsmål. Selvfølgelig skal du spille ferdig kampanjen før du kan slå deg løs blant tusenvis av totalt fremmede. Men det er bare en småsak. Litt intensiv gaming og kampanjen er ferdig-gjort på noen timer.

Jeg vil tørre å påstå at dette er noe de fleste av dere som leser har vært borti. Dere har en fiolosofi som tilsier at dere alltid skal spille enspillerdelen før dere så går over til flerspillerdelen. Men er dette sunt? Å forvandle vår kjære kampanjedel til en slitsom, grinete masekopp som bare må bli hørt og få viljen sin før du kan gå videre til det du egentlig ønsker? Er fremtiden mørk for denne typen spilling? Nye kunnskaper kan tyde på akkurat dette, og selv om jeg ikke er en ekspert på dette emnet, kan jeg fremdeles henvise meg til tall. For i en artikkel publisert tidligere denne uken her på GR, samt på mange andre spillsider, kom det frem at kun omlag 10% fullfører kampanjedelene.

I tillegg leste jeg litt tidligere en artikkel om en veteran i spillindustrien, Mark Cerny, som mener at akkurat denne delen av et spill vil være fullstendig borte innen få år. Begge disse to artiklene dukket opp i én og samme uke, betyr det at vi har grunn til å frykte det værste??

NEI!! Selvfølgelig er dette like sant som at Jobs fremdeles er sjef i Apple, og Rihanna er død. Greit nok at kun 10% av «gamere» fullfører spillene sine, men tillat meg dermed å påstå at omlag 80% av de som spiller spill er frekke tenåringer som kun spiller lettbeinte spill med kompizene sine. Og at de resterende 20% består av virkelige gamere som fullfører det de har betalt opptil 600 kroner for, eller at de kjøper så mange spill at mye rett og slett havner bak i rekken, klare for å fullføres i en senere anledning. Det vil alltid være spillere der ute som setter kampenjedelen foran alt annet, og en fjerning av kampanjedelen betyr en fjerning av disse, noe ingen utviklere eller utgivere er interessert i, vil jeg tro. Og hvis dette skulle skje, rent hypotetisk, så takker jeg for mange fine år, og hopper for alvor over til film og TV-serier, eller kanskje finner meg en helt ny hobby.

Heldigvis slipper jeg noen gang å måtte tenke på dette.

Takk for at du tok deg tid! - 192

Vi spiller for å bli underholdt. Right?

Det som skjedde i Norge fredag forrige uke har uten tvil påvirket de fleste av oss, og alle varme tanker har vært rettet mot de som ikke lenger er her og de pårørende. Men det er ikke egentlig det som er selve temaet i denne bloggen, dog det er verdt å nevnes, ettersom en av gnistene disse to hendelsene skapte, oppstod i vår kjære spillindustri.

Det er en kjent sak at flere norske kjeder allerede har fjernet enkelte voldelige spill fra butikkhyllene, og flere kan fortløpende følge dette eksempelet. Som dere antakeligvis vet, spilte gjerningsmannen bak de to hendelsene forrige fredag både Blizzards World of Warcraft og Activisions Call of Duty: Modern Warfare 2. Dette har gjennåpnet en lenge-eksisterende debatt om spills påvirkning på menneskets mentale helse, og på flere norske spillnettsider florerer debatten nå som aldri før, også her på forumet. Noen mener spill er selve djevelens arbeid, andre mener det tilfører denne lille dråpen som kan få glasset til å renne over. Andre igjen mener derimot at dette bare er sprøyt, og at film og TV-serier dessuten har langt verre påvirkningskraft enn spill.

Personlig mener jeg denne debatten er like tullete som mange av de debattene vi har hatt er i landet i vår moderne historie, dog nokså kompleks, på en sær måte. Jeg kan nevne farge-TV (som skremte vettet av folk for 3-4 tiår tilbake) og internett, som tidligere skulle være roten til alt ondt. Det er nok en kjent sak at det som er ukjent er skummelt og, vel, fremmed. Det er tross alt Coop og Platekompaniet som utfører tiltakene over, og dette er langt i fra primært spillbutikker, heller butikker som selger spill i tillegg. Og dessuten, hva med filmer og TV-serier? Det har også kommet frem at gjerningsmannen var stor fan av ganske grove filmer, for ikke å snakke om den kontroversielle, men dog så fantastiske TV-serien 'Dexter'.

Hvorfor er det ingen som fjerner dem? Er det fordi vi allerede har hatt debatter om disse mediene, og at vi allerede kjenner dem? Jeg håper og tror at de aller fleste spillsjapper beholder fatningen, og ikke fjerner spill grunnet slike handlinger. De som driver med dette kjenner tross alt mediet, i trolig stor motsetning til sjefene bak de lokale coop- og Platekompaniet-butikkene. Innsikt er som kjent veien å gå.

Når alt dette er sagt, lurer jeg også litt på om det de to nevnte kjedene ikke gjør det motsatte av det politikerne, og trolig majoriteten av folket, sier. Ble det ikke nevnt at vi skulle styrke friheten og demokratiet, og ikke la oss bli påvirket til et mer lokket samfunn? Er ikke det å fjerne allmenne produkter (som ikke er i strid med loven), å gå i stikk motsatt retning? Greit nok at det gjøres for de pårørende, men vil det virkelig hjelpe dem noe særlig? Beklager hvis jeg provoserer.

Jeg tror nok uansett at jeg gir meg der. Dette er en vanskelig og kompleks debatt, spesielt ment for våres vakre forum, men jeg følte meg allikevel i bloggehumør rundt dette temaet.

Takk for at du tok deg tid, og legg gjerne igjen en kommentar hvis du har meninger om dette, eller noe annet mellom himmel og jord.

Hva er dine planer/tanker nå? (PSN)

Stekte bananer og karamelliserte druer, endelig er enden i tunnelen i syne. Etter en litt for lang tørke-periode har nå vannet sakte men sikkert begynt å renne i rennene igjen, og de som har overlevd dette kan endelig juble. PSN skal være oppe om noen få strakser, hvis det ikke allerede er det. Og som alt annet her i verden må også dette oppsummeres, så derfor, som den gode samfunnsborgeren jeg er, har jeg skrevet denne bloggen. Hvis dere også ønsker å yte noe for fellesskapet, er det bare å legge igjen en kommentar.

For nå er det jo mye som må gjøres, og ikke minst tenkes. Det første spørsmålet som dukker opp i hodet, er som følger:

Hva skal jeg gjøre først?

Det aller første blir vel en liten gjenforening med... trommevirvel... PlayStation Network! En rekke demoer har kommet ut som bare må testes, og det første blir antagelig Red Faction: Armageddon. Det andre jeg skal gjøre, er å spille noen runder i Bad Company 2. Endelig.

For å være ærlig, er jeg ikke veldig interessert i hvem som står bak dette. Hackere er hackere, og de er noen idioter alle sammen. Enkelte ganger er generalisering helt på sin plass. Det som derimot er fascinerende for meg, er hvor dårlig Sony har taklet det hele. Det minner meg litt om Frp for noen uker siden. Men siden gjort er gjort, og elg er elg, så er det bare å se fremover, og håpe at Sony kan holde seg for gode for slikt fremover, spesielt med en eventuelt PS4 om noen år.

Og helt på slutten av bloggen må det jo nevnes at en måned (til) med PS+ er i boks for oss alle, og flere gratis-spill skal snart bli våres!

Hva syns du om hele prosessen? Sony, hackerne, fanboysa? Og hva har du planer om å gjøre nå, når tunellens ende endelig er nådd?

Filmspill - Satans verk?

Når jeg tenker på denne bloggens tema, får jeg en følelse av uvelhet. Jeg får den følelsen man får når man tenker på noe uferdig og dårlig, og kanskje også trist. Og selv om de overnevnte adjektivene ikke akkurat har en positiv ladet betydning, har vi alle vært borti dem, og de er populære som billig hvete på markedet anno 1907. De bygger seg på filmer, er som regel svært uferdige og dårlige, og får en tilsynelatende gjennomsnittkarakter på langt under 3/10 ; ta vel imot filmspill!

Gode filmer er, vel, gode, og gode ting skal alltid strekkes så langt ut det kan for pengenes skyld. Så i tillegg til alt det andre søppelet man kan kjøpe, er filmspill noe av det mest skrøpelige. Jeg kan jo bare nevne titler som Harry Potter and the Deathly Hallows - Part 1 (som stakk av med en strålende 2/10 her på GR), og ikke minst den enda mer fantastiske Iron Man serien. Men hva er det som gjør at slike elendige spill skapes, og hvorfor i indre @!# skal 99 prosent av alle filmspill være så @!# dårlige!?

For ikke å gjøre det vanskeligere enn det er, kommer jeg her med en rekke punkter som trolig kan være årsaker:

1. Spillet har en streng ramme for utgivelse
2. Det tar ofte lenger tid å lage et godt spill enn en film.
3. Spillet må følge filmen til mer eller mindre punkt og prikke.
4. Friheter og egentenkning blir stengt ute.
5. Ingen bryr seg om kvaliteten, fans kjøper uansett.

Andre punkter? - Legg igjen kommentar da vel!

Alle punktene over (kanskje litt mindre punkt 5.) bidrar nok godt til den labre kvaliteten, og det kan virke som om det hele er en snøball som ruller over alle punktene og bygger seg opp til en stor, svart og ekkel ball innen det har nådd utgangen av det siste punktet. Selv føler jeg at punkt 4 og 2 er de aller viktigste. Mange av de beste filmene kan ikke måle seg med de beste spillene når det kommer til produksjonstid. Bare sammenlikn Gudfaren med StraCraft II for eksempel. Så når man skal lage et filmspill, så har man ofte svært dårlig tid i forhold til hva som vanligvis er anbefalt. Selv ikke R* ville naila et spill på ett års tid.

Vi ser også at med en gang friheten er litt større, som i Arkham Asylum og Lotr: War in the North, blir produktet plutselig mye mer lovende. Dette er to spill som begge tar mye fra filmer, men som i seg selv ikke er bundet opp til dem. Men det gjelder også de som baserer seg utelukkende på en film. De spillene som tør å ta noen friheter, er som regel en smule bedre enn de som ikke tør. En 3/10 er tross alt bedre enn 2/10.

Men i denne sammenheng blir det også viktig å trekke frem de spillene som faktisk har endt opp ganske gode. Chronicles of Riddick-serien, enkelte LotR-spill og Spider Man 2 er de første spillene jeg kommer på, og selv om ingen av dem var underverker, fikk de fremdeles god kritikk. Det er dog fremdeles så mange dårlige at EA for en stund tilbake valgte å droppe å gi ut filmspill. Seier?

Det var det jeg rakk for denne gang. Jeg håper du legger igjen en kommentar under om hva du tenker om disse spillene. Har du kanskje flere eksempler på gode filmspill, eller har du det synet at alle slike spill er søppel? Dere får også ha en god, ny uke!

Jeg forventer fremgang! Nytenkning! Nå!

Det er et faktum at spillindustrien er en av de raskest voksende industriene når det kommer til underholdning per dags dato. Hvert år vi går inn i blir stemplet som "tidenes beste spillår", og store, nye spillserier popper opp hele tiden, selv nå i slutten av denne spillgenerasjonen. Men det er fremdeles viktig å skille mellom oppgang og fremgang, og når det gjelder sistnevnte, er fremtiden kanskje ikke så lys.

Det har seg nemlig slik at innovasjon er et tilsynelatende ikke-eksisterende ord for mange utgivere og utviklere. Se på skytespill-sjangeren for eksempel. Har det virkelig kommet noe ordentlig nytt der siden Call of Duty 4 kom for mang en år siden nå. Og det er langt ifra den eneste sjangeren som sliter med fremgang. Faktisk sliter alle sjangre med dette, og det virker som om dette ikke er noe problem over hode for dagens spillindustri. Ingen gjør jo noe med det!

Greit nok, jeg skal ikke være feilaktig her, for noen få gjør faktisk noe med det. Vi har av og til enkelte spill som virkelig satser på noe nytt. Problemet er bare at disse spillene sjelden slår an verken hos spillerne eller kritikerne. Dermed blir de potensielle geniale idéene glemt, og ingen tar dem opp igjen senere.

Og mange ganger har jeg lurt på enkelte ting, som hvorfor alle action-spill enten skal være satt til andre verdenskrig, nåtiden, eller framtiden. Hva med et open-world spill satt til dinosaurenes tid, eller Romertiden? Eller hva med middelalderen (creds til Assasin's Creed-serien) eller den industrielle revolusjon. Hadde jeg bare hørt om ett spill som hadde brukt en av disse idéene, hadde interessen min vært fanget med én gang.

Heldigvis er det et lysglimt, og det er nedlastbare spill. Lenge så jeg på denne typen spill som rimelig casual, men jeg har i ettertid skjønt at det er nettopp disse spillene som gir fremgang. Call of Duty selger i millioner uansett, men for at ukjente, mindre spill skal selge, må de komme med noe genialt og nytt, og det er nettopp det de gjør. Det er først og fremst her ser vi ser fremgang og nytenkning, og at denne siden av spillindustrien er såpass voksende er kanon-bra, ettersom det er nettopp det vi trenger. Så snart forventer jeg å løpe rundt blant dinosaurer som en illeluktende huleboer med blåserør, eller kjøre rundt i damp-drevne stridsvogner i Londons mørke gater på 1800-tallet. Kanskje ikke historisk korrekt, men spill skal fremdeles være morsomt, skal det ikke?

Hva syntes du om dette temaet? Savner du mer innovasjon, eller er kvaliteten det viktigste for deg? Legg igjen en kommentar!

Lei av slike scener? Hvorfor kan ingen bytte ut slike våpnene med blåserør eller crossbow?

Hvilke uannonserte spill drømmer du om?

I disse travle tider med forberedelse til både det ene og det andre, i tillegg til at været stadig byr mer opp til dans og uteaktiviteter, blir det kanskje ikke så mye tid til det de fleste av oss her på forumet har som viktig interesse, nemlig spilling. Spillingen må for mange av oss vike for matteoppgaver, engelsklesning og pugging av nynorske regler, men det er alltid tid og rom for litt dagdrømming.

Personlig gjør disse årlige forberelsestidene noe med meg i forbindelse til spilling. Det er noe med at jo mindre du får spilt, jo mer tenker du kanskje på det, og gleder deg til at disse stressende tidene fordufter, og spillene kan tas ned fra hylla og bli børstet støv av. Jeg tenker på hvilke spill jeg gleder meg til, hvilke spill jeg vurderer å kjøpe, men kanskje fremst av alt; hvilke spill jeg håper blir annonsert.

2011 har allerede vært et strålende år på det feltet, og blir ikke uten grunn kalt "De lenge etterlengtede etterfølgernes år". Allerede vet vi om spill som Battlefield 3, Skyrim, Portal 2, Might and Magic: Heroes 6, Anno 2070, The Last Guardian og mange, mange flere. Allikevel har jeg på følelsen at flere vil bli annonsert i nær fremtid, og om det ikke kommer i 2011, så er ikke det verdens undergang. Det viktigste er bare at annonseringen, og kanskje bekreftelsen, blir lagt fram på bordet.

Selv drømmer jeg om Kingdom Hearts 3, som vil bli oppfølgeren til to av de beste og mest rørende spillene noen gang laget. Jeg drømmer også om en oppfølger til Warhawk, som jeg er bombesikker på vil snart komme. Et TimeSplitters 4 hadde også vært fantastisk.

Hva mener du? Hvilke spill drømmer du om dag ut og dag inn?

Takk for din oppmerksomhet, nå kaller matteboka...
-192

Er dette tidenes merkeligste spill?

Det er dessverre bare å godta at man ikke får prøvd alle spillene man gjerne ville prøvd. Tid og penger er selv i Norge et problem for mange av oss, og selv om vi egentlig ikke har noen grunn til å klage, så er det litt trist å tenke på alle de spillene som er nødt til sakte å passere hus forbi. Men (heldigvis) er det også en rekke spill man er så himla glad for at man ikke brukte penger på, og i den sammenheng er det spesielt et spill som ofte dukker opp. Nei, ikke "Sniper: Ghost Warrior", nei ikke "Army of Two", men "the Fauolous Wanda", med den fantastiske undertittelen "The Secret og Life, the Universe and Everything".

Og hvorfor er dette spillet så ille, og hva går det ut på, spør du? For jeg skjønner at du lurer, og at du med god sikkerhet ikke har hørt om spillet. Det kom nemlig i 1983 til Commodore 64. Selv var dette lenge før jeg levde, allikevel har jeg hørt en god del om spillet. For spillet fristet nemlig med å gi oss svaret på noen av de største filosofiske spørsmålene gjennom tidene, som hva meningen med livet er, om det eksisterer intelligent liv utenfor vår planet, samt mer. Personen med disse svarene kalles Wanda, og alt du må gjøre for å få fasiten, er å skaffe litt penger.

Hva gampelay og grafikk angår er irrelevant i denne saken, men det som bør nevnes er at spillet fra første start er delt i tre deler. Du kan da velge mellom å spille på kasino og vinne penger, snakke med Wanda, eller, vel, drikke deg full på en bar. Uansett, etter en prat med Wanda innser du at den eneste måten å få vite svarene på spørsmålene er å skaffe penger på kasinoet. Hvor mye dog, er usagt. Du skal bare skaffe nok penger du selv tror vil glede denne mystiske Wanda. Men vær forsiktig, bringer du for lite, er det Game Over.

Problemet med dette spillet, og som egentlig gjør hele konseptet til en stor bløff og bedrageri, er at uansett hvor mye penger du bringer, er det for lite. Det går rett og slett ikke an å vinne, og uansett hvor mye penger du tar med, blir hun fornærmet, og du taper. Internett var selvfølgelig ikke en like stor del av samfunnet som i dag, og i tillegg til at spillet selv ikke gir noe hint om at det er umulig å fullføre det, kan du bare tenke deg hvor frustrerende dette må ha vært for de som faktisk spilte dette spillet. De hadde jo null peiling på at spillet endte med Game Over uansett!

Har du opplevd maken til slike spill noen gang, eller bare andre eksempler på merkelige spill?

Våren er her! Hva betyr det for deg?

Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at vårens innmarsj har startet nå, med plussgrader og sol over store deler av landet. Snøen smelter, temperaturen stiger for hver dag, og dagene blir bare lysere og lysere. Den perioden undertegnede har ventet på i flere måneder nå er endelig her, og selv om det kan bety mindre spilling for mange av oss, er det viktig å ikke rive oss helt med av sola; det kommer nemlig en rekke gode spill utover våren/sommeren nå!

Personlig gleder jeg meg veldig til L.A. Noire, og er ett av de spillene jeg ser mest frem til i hele år. Jeg har alltid drømt om å være en av gutta i CSI eller Criminal Minds, og nå får jeg sjansen! Dog bare noen tiår tidligere enn når Hotch og kompani fakker skurker. Dessuten er dette basert på virkelige hendelser!

Et annet spill jeg så vidt klarer å vente på er Brink. Jeg er egentlig ganske lei FPS-sjangeren, men har allikevel håpet om at Brink kan tilføre noe nytt og spennende til denne overflødige sjangeren. Dessuten minner spillet meg om TimeSplitters, noe som uten tvil er en god ting!

Andre spill er Portal 2, Call of Juarez, Might and Magic Heroes 6 og Infamous 2. Huff, det ser ikke godt ut for lommeboken, spesielt ikke siden jeg også sparer til en ny, god bærbar PC. Også skal jeg selvfølgelig nyte våren for alt den er, og sommeren kan ikke komme fort nok! Dessuten er jo Tippeligaen i gang nå!

Men jeg må jo spørre; hva med deg, kjære leser? Hvilke planer har du for våren? Hvilke spill gleder du deg til, skal du reise til et spesielt sted, kanskje sparer du til noe heftig? Fortell, hva betyr våren 2011 for akkurat DEG!

Ting jeg skulle sett endret her på GR

GameReactor Norge er et fint sted å være, med noen av Nordens beste brukere, moderatorer og en flott redaksjon som har et sterkt misunnet innblikk i spillverdenen, og får teste spill etter spill lenge før oss dødelige. Dog misunner jeg dem ikke når det kommer til alle dritt-spillene de skal spille, men det er nå så...

Uansett! Selv om jeg er forholdsvis nye her, og kanskje ikke er den med sterkest mandat for å skrive denne bloggen, så føler jeg at det er noen få ting og tang jeg gjerne skulle sett endret, eller helt nye og spennende funksjoner. For kanskje er det en fordel for meg som nå begynner å få noen få måneder her inne å nettopp skrive en slik "hva kan bli bedre"-blogg, ettersom jeg har vært her nok til å kjenne siden godt, men har heller ikke vært her lenge nok til å ikke kunne tenke uten for boksen... Hvis du skjønner...

Så her er da listen over ting jeg gjerne skulle sett her på GR:

- Flere funksjoner for anmelderne. Da tenker jeg på en egen + - spalte, muligheten til å sette bilder hvor som helst i teksten pluss bildetekst, og kanskje ha en lokkende setning til anmeldelsen sin på forsiden. Akkurat her har vi litt å lære av Spill.no, har vi ikke?

- Nytt og forbedret rangerings-system. Neida, jeg bryr meg ikke veldig mye om stjernene, men det hadde vært litt kult om vi faktisk hadde hatt et system som fungerer optimalt. At man i stedet for stjerner man får etter en viss mengde med gode rangeringer, så kunne man fått et hjerte, poeng, eller kanskje stjerne for hver gang noen rangerer personen godt.

- Et ordentlig sitat-system. Sitat-systemet på forumet er greit nok, men fremdeles kunne det blitt bedre, ved at man kanskje kunne fått en påminnelse hver gang man blir sitert. Også på vanlige saker, og under blogger, anmeldelser etc. kunne man hatt en egen siteringsknapp under alle kommentarer. Dette savner jeg veldig!

Og det var det! GameReacor er jo et såpass fint sted, at utenom det nevnt over er det ingenting å klage på. Her skal ikke jeg komme å prøve alt jeg kan for å finne noe jeg skulle sett endret, så derfor gjør jeg det heller ikke. Men hva med deg? Noe du skulle sett endret, eller kanskje du ønsker noen helt nye funskjoner? Og hva syns du om mine punkter egentlig?

Takk på forhånd! - 192

Spilling vil ikke eksistere om noen år!

Er det noe vi som er medlemmer her på GR har til felles, så er det at vi brenner for spill. At en dag uten spilling er en dag uten mening, er nok en felles tanke. Selv om vi har brukt enormt med penger på det som nå preger kjellerstua mest, er det verdt det. For den underholdningen spillindustrien gir oss, den er verdt mer enn hva penger kan gi. Da er det bare så synd at spilling vil være historie om noen år.

Spillkonsoller, spillutviklere, spillutgivere, spillentusiaster, spill, Call of Duty, spillkontroller, Move, Kinect, 3D, ja alt vil forsvinne. Det vil bare viskes vekk fra verden som om Gud kom til jorden som en gigantisk hånd med et viskelær. Plutselig vil ikke vår favorittaktivitet eksistere mer, og gresset vil bli forvandlet til aske, eller hva enn som vil skje.

Neida, det er ikke tull. Eksperter har spådd dette om og om igjen, og selv om det selvfølgelig er noen skeptikere der ute, har det blitt en stadig vanligere tanke, og et mer brukt samtale-emne, spesielt etter november 2009. Folk begynner nå å tro mer og mer på dette, for teorien startet nemlig hos noen svært anerkjente folk, og disse karene er ikke dumme skal jeg si deg!

Men hva som er sant i denne saken, må bare tiden vise, men skal vi tro på disse ekspertene, er det bare å finne frem det ekstremt sure eplet, og nispille spill i de årene som gjenstår. 21. desember 2012 blir en spennende dag, den siste dagen i mayaenes kalender!

Når er et spill verdt pengene?

Det er igjen søndag, hvilket betyr en ny blogg fra meg. I dag tenkte jeg at jeg skulle ta opp et litt trist fenomen innenfor spillverdenen; et fenomen de aller fleste nok har vært borti minst en gang gjennom sin tid med spilling.

For de fleste kan vel være enige i at kanskje ikke alle spill-kjøp har blitt like stor suksess, og kanskje ikke levd helt opp til de 600 kronene man betalte for spillet. Andre ganger kan man kanskje ha blitt såpass skuffet at man mener hele kjøpet var som å kaste den relativt store mengden med penger rett ut i den lokale søppeldynga.

For all del, jeg vil nok tippe at en ganske høy prosentandel av spillene i spillhyllen din var vel verdt den (nok en gang) store mengden med penger du betalte, men så er det kanskje noen få sorte får som pryder hyllen på en særdeles negativ måte. Hvis du da ikke allerede har solgt det, kasta det i søppelkassa, eller sendt det til en eller annen organisasjon, vel å merke.

Men fins det en eller annen form for regel når et spill ikke er verdt pengene? Et spill du spiller i fem timer kan umulig være verdt mer enn en 50-lapp, men hva hvis du koste deg enormt gjennom de fem timene til historie-delen var slutt? Eller er det en umulighet, siden du da garantert ville spilt gjennom minst to ganger til, og woops, så var det 15 timer. Personlig har jeg en gyllen regel (som jeg ikke aner hvor kom fra) som sier at "Hvis jeg spiller det utvalgte spillet i omtrentlig 16 timer, så er hver krone jeg investerte vel brukte kroner." Dårlige spill vil jeg derfor spille mindre enn 16 timer, mens de gode vil jeg spille mer. Jeg har nemlig en filosofi om at jeg skal kose meg med alle spillene jeg kjøper (derfor jeg svært sjelden kjøper to spill samtidig), og klarer jeg ikke å kose meg med spille, altså spille det mindre enn 16 timer, har jeg sløst penger. Her er det dog viktig at denne 16-timersregelen gjelder for nye spill med vanlig pris, altså rundt 500-600 kroner. Åja, jeg er gjerrig når det kommer til spill!

Men hva mener så du? Har du noen som helst form for en slik regel, eller går det mer på instinktet? Kanskje har du en eller annen karakter-regel, altså du gir spillet mentalt eller fysisk en karakter, og vurderer kjøpet deretter. Eller så kan det jo også hende at du ikke tenker så mye på dette, og at et kjøp er et kjøp. - Svar gjerne i kommentarfeltet!

Takk på forhånd! - 192

Blir 2011 virkelig tidenes spillår?

Jada, jada, jeg vet det hagler over med blogger som i det minste har "2011" ett sted i tittelen, men allikevel ønsker jeg å se på noe som ingen andre her foreløpig har sett på, - i alle fall ikke i en blogg. Jeg skal nemlig ta dere med på en, tja, rundt 5 minutter lang reise hvor vi virkelig tar for oss det personlige, store og ikke minst viktige spørsmålet, som jeg vet alle dere lesere på en eller annen måte har vært borti. Huh, lang setning, pust ut!

Spørmålet er nemlig som følger: "Er 2011 (tjue-elleve, to-tusen og elleve, tjue-ølløv, ja si det åssen du vil) virkelig tidenes spillår?". Det er nok bare en ordentlig måte å finne ut det på, nemlig å se tilbake på 2011 sånn rundt denne tiden neste år, men det finnes nok også en i teorien ganske god måte å finne det ut på forhånd, nemlig ved å sette 2011 rygg mot rygg opp mot det som så langt er tidenes spillår. Siden dette er MIN blogg, så bestemmer jeg at tidenes spillår så langt er 2010, ettersom det er det året jeg anser som i alle fall et av de beste siden dinosaurenes siste og beste spillgenereasjon døde ut for rundt 65 millioner år siden. Uansett, vi gjør det så enkelt, og setter rett og slett det beste fra 2010, mot det beste fra 201* (gjetter du det siste riktige tallet vinner du 10 000 skattefrie kroner!) - Svaretskriverdusomenprivatmeldingogsjansenforåvinneerliknull.

Så da setter vi like godt i gang da (Og husk: hver gang du leser opp tittelene, må du si det høyt med din mørkeste og dypeste stemme, ala den stemmen i "Skal vi danse?"):

*Spillene er tatt ut fra GRs egne beste-lister, for å ikke gjøre bloggen for personlig*

Topp-10 2010:

Heavy Rain
NBA 2k11
Call of Duty: Black Ops
Fable III
StarCraft II
Rock Band 3
Red Dead Redemption
Halo Reach
Mass Effect 2
Super Mario Galaxy 2

Topp-10 2011:

Killzone 3
Rage
Diablo III
Batman: Arkham City
Gears of War 3
The Legend of Zelda: Skyward Sword
Brink
Little Big Planet 2
Bulletstorm
Kirkby's Epic Yarn

Personlig mener jeg at 2011 ser veldig mye bedre ut enn 2010, med mange nye spennende konsepter, og en haug av gigantiske oppfølgere, ofte av spill som blir sett på som noen av de beste gjennom tidene. Det blir nok først og fremst PlayStation sitt år, med en rekke stortitler, men 360, Wii, PC og de håndholdte går også et godt år i møte.

Her er min egen topp-5 liste over 2011:

- Little Big Planet 2
- Shogun 2: Total War
- Might & Magic: Heroes 6
- Rage
- L.A Noir

Men hva mener DU? Hvilken av spill-bunkene over veier tyngst for din del, eller mener du vi ikke må sammenlikne storspill mot storspill, men heller se på mengden av gode spill? Blir 2011 så bra som alle håper og tror?

Takk på forhånd! - 192

Dette spilte jeg i år! Og du da?

Det er vel ikke feil å si at 2010 virkelig er på vei ut av verden og inn i historiebøkene. Når det gjelder spill så er det vel en felles tanke at 2010 har vært et godt spillår, tross at flere av de aller største utgivelsene ble flyttet til 2011 eller kanskje enda lengre.

Uansett, jeg har kost meg kjempemasse med spill, og i denne bloggen skal jeg ta for meg de fire kvartalene vi nå snart er forbi. Hvert år deles altså inn i fire kvartaler, hver bestående da av 3 måneder (a-ha! 12:4=3). Spørsmålet er bare hvilke spill jeg har kost meg med i de spesifikke kvartalene, og her er listen(!) :

Første kvartal (januar, februar & mars):

3) Anno 1404
2) Call of Duty: Modern Warfare 2
1) Battlefield: Bad Company 2: Dette er etter min mening en av 2010s aller, aller beste spill. Jeg vil holde meg for god til å sammenlikne det direkte mot MW2, men det må sies at dette var et veldig friskt pust etter måneder med Infinity Wards perle!

Andre kvartal (april, mai & juni):

3) Call of Duty: Modern Warfare 2
2) Battlefield: Bad Company 2
1) Red Dead Redemption: Få spill har gitt meg den ultimate spillfølelsen, men RDR er uten tvil en av dem. Så å si alt stemte i dette spillet, og hver gang jeg satt meg ned med det var det som om jeg besøkte en helt annen verden.

Tredje kvartal (juli, august & september):

3) Majesty 2
2) StarCraft 2
1) R.U.S.E: Ikke bare er det det mest spilte spillet dette kvartalet, men også et av de aller mest spilte i hele år. Spillet kunne på mange måter vært bedre, men samtidig er det dette spillet jeg alltid har drømt om: Her vinner den smarteste, ikke han som er raskest med mus og tastatur.

Fjerde kvartal (oktober, november & desember):

3) Kingdom Hearts (1)
2) Call of Duty: Black Ops
1) King's Bounty: Armored Princess: Jada, du har muligens aldri hørt om dette spillet, og det kan jeg skjønne, for oppmerksomheten rundt spillet har vært labar. Merkelig nok. Da jeg kjøpte dette spill klokka 0200 på natta på salg i Steam, var jeg svært usikker, men nå; et av de aller beste spillene jeg har vært borti. Jeg er forelsket!

Og hva med deg, hva spilte du i disse periodene? Eller vet du hvilket spill du spilte aller mest i 2010?

Takk på forhånd! - 192

Bare jeg som savner split-screen?

Jeg husker godt de gode gamle tider der du kunne slå deg ned på sofaen sammen en venn eller bror, finne frem posen stappet med godis fra den lokale matvarehandelen, og spille hva enn det måtte være på delt skjerm. At skjermene da var vesentlig mindre og dårligere enn i dag spilte fin liten rolle, det viktigste var at dere skulle kose dere... sammen.

Nå er det så å si ingen utviklere som i det hele tatt bryr seg om dette. Grunnen til det? - Aner ikke! Mulig de tror at vi gamere er en gjeng med usosiale, kjedlige, illeluktende, og egoistiske folk, som ikke over alt på jord kan godta at skjermen blir halvparten så stor bare for å kunne spille med nok en usosial, kjedelig, illeluktende og egoistisk person.

Men slik er det ikke, og derfor står jeg, 192, frem her på GR med fakkel og banner, og roper: "- Vi vil ha split-screen, vi vil ha split-screen!" Gjentatte ganger. Hvem er med meg!?

Jo, ehem, vel. Poenget er, at jeg virkelig savner mer delt skjerm! Det var for ikke lenge siden en artikkel på siden her som antydet at det muligens vil være delt skjerm på Killzone 3, til stor jubel i kommentarfeltet. Dessuten er det en av grunnene til at Call of Duty-serien har blitt så stor, nettopp da på grunn av split-screen-mulighetene. Og hva med Bordelands, Resistance, Halo, så å si alle bilspill, og en rekke andre store titler? Men fremdeles... ALT for få!

Hva syns du? Greit slik det er nå, eller støtter du meg i dette synet?

Takk på forhånd! - 192

Hvorfor er akkurat DU på GameReactor?

I løpet av mine to måneder her på SpillReaktoren har jeg blogget om klassiske spill, spill som enda ikke har kommet ut, spill som underholdningsmedie, og om Black Ops sin kidnapping av mange sjelers nattesøvn og gode karakterer. En ting har i alle fall disse bloggene til felles, og det er at de alle handler om, hold deg fast, SPILL! Det var nemlig noe jeg bestemte meg for ganske tidlig, at jeg kom hit for å diskutere spill, blogge om spill, lese om spill og å snakke om spill. Jeg kom ikke til siden for å diskutere jenter, eller matpålegg, eller hva jeg syns om Hardangerfjorden. Nei, jeg kom hit for å diskutere spill. Utenom i dag (*Skummel musikk*).

Vel, uansett... Her forleden så tenkte jeg på hovedgrunnen til at jeg gjennom mange stakkens timer nå har "hengt" på GR, og hvilken grunn alle de andre her på siden har for å være her. Er det for å delta i konkurranser, for å diskutere spill på forumet, lese nyhetssaker/anmeldelser, for å blogge om livet og hverdagen, for å ha et ekstra sted å henge utenom YouTube og Facebook, eller... Ja, det kan være mange grunner, men hva er akkurat DIN?

Jeg ønsker altså din hovedgrunn til at du er her, og vær ærlig med deg selv!

Takk på forhånd! - 192

Hvis du skulle valgt tre spill!

Det er nok ikke bare meg som har flere spill på ønskelisten enn det er dager i året, og det å sortere de beste fra de beste er ingen enkel jobb. Og siden det kommer A-spill som perler på en snor nå fremover, har jeg rett og slett bare bestemt meg for å kjøpe de spillene jeg ikke overlever uten. Og spill jeg vanligvis ville kjøpt første dag, må nå stelle seg i kø, og smøre seg godt inn i tålmodighetskrem, som læreren min sa til meg på barnskolen.

Men hva mener jeg med vanligvis? Hva er så spesielt med 2010/2011? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor kommer det så mange gode spill akkurat NÅ? For å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker, men uti fra vill gjetting vil jeg nok tippe at spillbransjen nå har blitt veldig mye større, og av den grunn kommer det flere spill enn før.

Uansett, skulle jeg pint meg skikkelig, ville jeg spurt meg selv: Hvis jeg skulle valgt tre spill jeg skulle kjøpt som kommer ut fra i dag og til om med juni, hvilke spill ville jeg kjøpt? Etter mye grubling har jeg dog kommet med svaret: Little Big Planet, Might and Magic: Heroes 6 og Killzone 3.

Det var altså meg, hva med deg? Og hvis du syns det blir for vanskelig, kan du kommer med dine tanker på hvorfor det akkurat nå skal komme så inni ********* mange spill?

Takk på forhånd! - 192

Er ikke spill gøy lenger?

Sett av noen sekunder nå til å stille deg selv et spørsmål eller to. Klargjort noen sekunder nå? Fint. Jeg vil nemlig at du skal stille følgende fråga: Hvorfor kjøper jeg egentlig spill etter spill?

Grunnen til at jeg ønsker dette, er fordi jeg mener folk i økende grad glemmer hva spill faktisk er for: Å ha det gøy. Selvfølgelig, man har det jo gøy, hvis ikke ville man ikke spilt. Det er ikke vanskeligere enn det, men det jeg mener er at spill blir mer og mer en plattform for konkurranse, enn det å kose seg mens man tar et glass, ja, lå oss si julebrus siden GR både er for mindreårige og fordi desember nærmer seg med stormskritt. Dessuten, jeg drikker faktisk julebrus i skrivende stund.

Vel, hvor var jeg? Jo! La oss ta to veldig sentrale og aktuelle spill som eksempler; Assasin's Creed: Brotherhood og Call of Duty: Black Ops. Hvis vi ser bort ifra enspillerdelen, har begge disse spillene en flerspillerdel som har fått mye oppmerksomhet. Hva oppmerksomheten angår, er ikke særlig relevant, men heller det at disse spillene legger opp til at folk skal, ja nettopp, ha det GØY!

Ikke si at du som Call of Duty-spiller ikke har blitt forbannet når du ser at du har ganske mange flere "død" enn "drept", og egentlig bare hatt lyst til å kaste kontrollen på TV'en. Eller hvor illsint du ble når du var én fra Killstreaken "Dogs" i Black Ops, men så døde du av en liten bil stappet med sprengstoff. Eller hva med deg som klager frebilsk på klatresystemet i Brotherhood, fordi det muligens gjør at du ikke blir den beste spilleren.

Vel, Jeg husker tilbake til den tiden da man ønsket å eksperimentere, kose seg, og more seg med en morsomt hendelse i spillet. Nå handler det bare om å bli best, og om det må gå på bekostning av det å ha det gøy, så gjerne det. Faktisk, jeg har allerede lagt opp Black Ops på hyllen (Altså, egentlig ikke, jeg koser meg fremdeles med Næzi Zombies, men flerspillerdelen har jeg mentalt lagt opp på denne hyllen). Grunnen er at jeg ikke klarer å ha det gøy med spillet, når alle kun spiller for å gjøre det godt. Har folk glemt å kose seg med spill?!

Nå er det JEG som vil spørre deg om noe. Er du en av disse som kun spiller for poengene, eller fokuserer du først og fremst på å ha det gøy, og glemmer hvordan du gjør det?

Eventuelt, ligger skylden hos utvikleren, eller er det vår gamere sin skyld? Hva mener DU?

Husker du det spillet?- jeg vet du gjør!

Jeg har lagt merke til noe ganske spesielt både her på GameReactor og generelt på andre spillmedier den siste tiden. Et fenomen som blir stadig vanligere og mer omtalt rundt omkring, og som så å si alle spillinteresserte har en eller flere meninger om, og som vekker både tanker og følelser i kanskje overraskende stor grad.

Jeg tenker på, vel, spill. - Nei, vent! Ikke forlat bloggen riktig enda, for det er ikke hvilke som helst spill jeg tenker på her. Jeg tenker nemlig på gamle klassikere, det være seg til alle mulige konsoller, da utenom kanskje PlayStation 3 og Xbox 360 og de andre nyere underverkene. Jeg tror vi alle har en bunke med slike gamle spill som bare aldri forlater hjertet vårt, og som vi kunne sagt uendelig med positive ord om.

Det skal også sies at dette sjelden er perfekte spill, nesten tvert imot; de har ofte fått ganske lunken kritikk av spillmedia, men som allikevel klarer å treffe blink på noen punkter som gjør at vi gamere bare faller pladask for disse spillene.

Selv har jeg selvfølgelig en del slike spill, som så å si alt i Kingdom Hearts-serien, TimeSplitters, Battlefield 2, Gran Turismo 3, Heroes of Might & Magic III og ja, en god del flere. Det er altså noen av mine favoritter når det kommer til klassikere, men hva med deg? Hvilke spill er det som aldri forlater det innerste av spillhjertet ditt, og som du så inderlig håper det skal komme en såkalt "remake" av til nyere konsoller?

Nevn så mange spill du vil i kommentarfeltet, men jeg ønsker dog at dette kun skal være spill til tidligere konsoller enn PlayStation 3, Xbox 360 og Wii, samt de nyeste spillene til PC, DS, PSP med mer.

- 192

Det kan bli lenge til neste gang!

Jeg tror vi alle har enkelte spill som ligger nokså begravd bak rekken av nyere og mer aktuelle spill. - Spill som vi egentlig er veldig glad i, men som vi ikke finner helt motivasjonen til å plukke opp igjen. Uansett, i dag er dagen da mange burde grave opp disse spillene, for det kan bli lenge til neste gang.

Hvert år er det mye som skjer. - Spesielle hendelser vi kanskje bare opplever en gang i året, og som vi gleder oss til mange måneder i forkant. Selv om vi hele tiden hører: "Uff, dette året har gått så fort", så er det nå enn slik at ett år er ganske langt. Hva fikk du til bursdagsgave i fjor for eksempel, eller hvor var du i høstferien 2009? Alt er nok relativt, for et år ER faktisk ganske lenge.

Sannheten er kanskje at slike spesielle hendelser vil prege deg, og gi deg gode minner i kanskje en eller to måneder etterpå, før du går over til å igjen glede deg til neste gang. Jo sjeldnere enkelthendelser er, jo større blir de. - Som regel. Hadde vi feiret farsdag hver søndag hadde det ikke blitt det samme som nå, og hadde hver dag vært en lørdag, hadde ikke lørdag lenger vært så stort. - Ok, det siste eksempelet var nok på kanten.

Men jeg snakker verken om jul eller bursdag, men om en farsott som hvert år legger millioner av folk i transe. Et fenomen som får oss til å glemme alt annet, og som blir det faste samtaleemnet. Vel, da selvfølgelig utenom den morsomme naturfagslæreren. Dette blir noe vi tenker på på trikken, og mens vi går hjem fra skolen. Dette er det første som rammer oss når vi kommer hjem, og ødelegger både for leksegjøringen og andre aktiviteter. Det er i dag dagen før dette fenomenet på ny treffer inn.

Om du enda ikke har skjønt hva jeg snakker om, så er det altså det nye tilskuddet i Call of Duty-serien; Black Ops. Nyt dagen, for i morgen er vi på nye rammet av en langvarig transe!