Norsk
Autopsy - All Tomorrow's Funerals

Autopsy - All Tomorrow's Funerals

Skrevet av Abraxus den 28 mars 2012 klokken 08:08

All right, siden det kommer så utrolig mye ny death metal i år, kan jeg likeså godt ta for meg en bunke av dem. Jeg skal med andre ord velge ut fire vidt forskjellige death metal band som jeg anmelder de neste dagene. Jeg skal anmelde en CD fra gamle veteraner, en CD fra et helt nytt, typisk moderne band, en CD som forklarer hvorfor folk ser på death metal-fans som hodeløse idioter, og en CD som handler om zombier. Så klart.

Autopsy som jeg skal ta for meg først er altså veteranene. De har kjempet seg gjennom flere tiår med sin brutale death/doom hybrid, og selv om bandet ble oppløst for en tid tilbake, klarte de å finne veien til forsonelse, og er nå en lykkelig bunt som fortsetter å skrive hensynsløs dødsmetall. De ga ut en bra mottatt plate, "Macabre Eternal" i fjor, og nå har de altså tenkt til å slippe en samleplate med litt nytt materiale og fire EPer som strekker seg over et langt tidsrom. Denne samlingen heter "All Tomorrow's Funerals".

Vanligvis vil en anmelder ha opplevd musikken som befinner seg på en samleplate fra før, og dermed vil han måtte diskutere om platen er relevant, og om det er noen grunn til å kjøpe den, eller i det hele tatt gi den ut. Men jeg har ikke gått dypt inn i Autopsy fra før, så jeg kommer til å anmelde ALL musikken på denne samleplaten. Da kan vi likeså godt starte med de nye innspillingene.

"All Tomorrow's Funerals" og de tre andre nyinspillingene er klassisk, sørpete death metal fra den gamle skolen. Tittellåta, "Broken People", "Mauled To Death" og "Maggot Holes" tar godt røsketak i det de drar deg gjennom en kombinasjon av gjørmete riff og blytunge haggelskudd av noen beats. Gitarsoloene er som spilt av en forfylla same, altså som forventet, og i det hele tatt er det ingen overraskelser her. Selv om låtene er greie, er de ikke en fornøyelse å høre på, noe som understrekes av den suppe-aktige produksjonen. De treige doom-delene er verdt å få med seg, men resten er faktisk uinteressant generisk death metal. Det blir for endimensjonalt, og da blir det ikke bedre av at andre deler som vokalbreaket i tittellåta er banale og corny.

EP nummer 1, "The Tomb Within" gjør det derimot bedre. Her klaffer både produksjonen, tempoet og kvalitetshøyt materiale til et kataklysmisk oppgjør. Det er plenty av gode riff og ideer spredt rundt på de fem låtene, og spesielt "Seven Skulls" er et høydepunkt. "The Tomb Within" ble sagt å være årets beste EP på sin tid, og det kan jeg tidvis skjønne. "Horrific Obsession" har også bra kvalitet på mye av materialet. Vi finner lettfattelige låter med gode hooks med produksjon som greier å låte møkkete uten å ende opp i lapskaus-lydkvalitet.

"Fiend For Blood" gjennomgår mye av det samme som EP nummer to, "Horrific Obsession", den største differansen er at lyden er enda litt mer upolert. Mini-albumet på seks låter inneholder en del funky rytmer, samt enkelte grindcore freakouts, og det er ikke mye kastbart materiale, med unntak av de to tretti sekunders-lange låtene. Og sant skal sies, bass-breaket på "Keeper Of Decay" er ordentlig brutal moro som lyder svært godt i disse ører.

Til slutt har vi "Retribution For The Dead", som er helt grei, dog ikke mye utenom det vanlige. Dette minner kanskje mest om den klassiske dødsmetallen, ikke rart ettersom dette er den eldste innspillingen. Denne samleplaten er jevnt ut en grei affære, noen av låtene svinger skikkelig, mens noen andre faller litt flatt utover stekepanna. Dessverre er det de nyeste innspillingene som er lavest på kvalitet, så vi får håpe dette bare var noen låter de spilte inn for at blodfans skulle gidde å kjøpe denne pengemagneten. I det hele tatt en plate med grei og varierende kvalitet, som ikke er nødvendig å kjøpe med mindre du er blodfan.

6.9 / 10

HQ