Særemne VK3 del 6

I denne dialogen er det verdt å legge merke til hvordan Nora nå omtaler til sin mann hvilke tanker hun egentlig har om sine plikter:
Nora.
Jeg har andre ligeså hellige pligter.

Helmer.
Det har du ikke. Hvilke pligter skulde det
være.
Nora.
Pligterne imod mig selv.

Helmer.
Du er først og fremst hustru og moder.

Nora.
Det tror jeg ikke længere på. Jeg tror, at jeg
er først og fremst et menneske, jeg, ligesåvel som
du, - eller ialfald, at jeg skal forsøge på at bli'e
det. Jeg véd nok, at de fleste gir dig ret, Torvald,
og at der står noget sligt i bøgerne. Men jeg kan
ikke længere lade mig nøje med, hvad de fleste
siger og hvad der står i bøgerne. Jeg må selv
tænke over de ting og se at få rede på dem.

Helmer.
Du skulde ikke have rede på din stilling i dit
eget hjem? Har du ikke i sådanne spørgsmål en
usvigelig vejleder? Har du ikke religionen?

Nora.
Ak, Torvald, jeg véd jo slet ikke rigtigt, hvad
religionen er.
Helmer.
Du taler som et barn. Du forstår ikke det sam-
fund, du lever i.

Nora.
Nej, det gør jeg ikke. Men nu vil jeg sætte
mig ind i det. Jeg må se at komme efter, hvem
der har ret, samfundet eller jeg.

4.3 Karen: Alexander Kielland

Alexander Kielland (1849-1906) kom fra den største og rikeste handelsfamilien i Stavanger (Dahl m.fl :70), og dette gjorde ham i stand til å se falskheten innenfor sine egne rekker. I hans novelle En god samvittighet ironiserer Kielland over at overklassen ikke eier samvittighet og sympati med fattigfolket.

Det politiske partiet Venstre nektet ham dikterlønn med den begrunnelse at hans forfatterskap sto i motsetning til de innen nasjonens herskende moralske og religiøse begreper (Dahl m.fl : 71), og dette viser at selv en av de største realistiske diktere i Norge ikke hadde politisk støtte.

Kielland skrev prosa, skuespill og essay, men det var særlig i novellene og romanene at han fikk spillerom for sine tanker, og det er også dem han er mest kjent for. Tematikken i hans tekster var i likhet med andre forfattere fra realismen, sosial urettferdighet, hykleri og det å skape et bedre samfunn.

I romanene Garman Worse (1880) og Skipper Worse (1882 ) blir denne tematikken belyst fra mange sider ; Forretningsmoral, overklassens levemåte i kontrast til arbeiderklassens fattigdom, kvinnerolle og kristendom. Romanene ble av enkelte beskyldt for å inneholde gift, og dette ga ham et påskudd til å kalle sin påfølgende novelle, Gift.

I denne novellen blir den offentlige instansen, skolevesenet, og måten den formidler vårt kulturelle og moralske grunnlag, karakterisert som den rene gift.
(Dahl m.fl : 70)

Jeg skal nå først gi et kort handlingsreferat fra Karen, deretter skal jeg komme med en analyse, hvor jeg både trekker inn de kompositoriske trekkene, men også teksten i henhold til problemstillingen.

Karen handler om en jente med navn Karen. Hun arbeider på en kro som går under navnet Karup kro. Her jobber hun som servitør. På Karup Kro er det som oftest handelsreisende og reisende embetsmenn som avlegger en visitt. Karen er hovedpersonen og postføreren er karakteren som utløser hennes drama. Handlingen foregår i stor grad på kroen. Ellers forflytter den seg til omgivelsene, det vil si skog, mark og eng. Karup kro er fiksjonelt plassert på et tettsted i Danmark på 1870-tallet.

Det var engang i Krarup kro en pige som hed Karen.(Perler i prosa - Norske noveller, Beyer : 72).

Slik starter altså den svært kjente og betydningsfulle novellen Karen, av Kielland. Den konkrete handlingen i teksten tar for seg tre parallelle hendelsesforløp, hvor vi da får høre om Karen og postmannen, vestavinden, og om reven sin jakt i på haren. Karen er en arbeidsom jente, eller pike som Kielland selv kaller henne. Hun er svært vakker og jobber på denne kroen som serveringsdame. Hun gjør heller aldri feil..

Da postføreren Anders ankommer begynner en rekke feil å inntreffe. Hun forsvinner også en liten stund. Lest mellom linjene betyr dette at de begår utukt. Karen finner omsider ut at postfører Anders er gift, har barn og at hun er selv gravid.

Slik avslutter Kielland sin novelle ;
(...)Men da manglet det to forundrede øyne i Krarup Kro og en blå hverdagskjole, som var blitt altfor trang. Og kromannens kone klynket mer enn noen sinne; hun kunne ikke forstå det,- ingen kunne forstå det, unntatt Anders postkar - og en til. -
-Men når gamle folk vilde give ungdommen en riktig alvorlig advarsel, pleiede de gjerne at begynde således: Det var engang i Krarup Kro en pige, som hed Karen(...)
(Perler i prosa - Norske noveller, Beyer : 77)

Haren og revens historie er en parallell fortelling til Karens og postmannens historie. Karen i likhet med haren veldig naiv, mens reven og postmannen symboliserer slue rovdyr, snikende rundt på jakt etter å lure de stakkars små og søte dyrene. Karen slipper unna, i likhet med haren, men på en mer makaber måte :Ved å ta sitt eget liv slipper hun unna livet sitt som en enslig og singel mor samt postførerens utroskap og hans slue og manipulerende sinn.

Ibsen og Kielland beskriver datidens syn på mennesket også gjennom å bruke dyre - og fuglearter, for å beskrive mennesketyper.
Jeg tar med dette tekstutdraget fra Karen av Kielland :
(..)Men i gresstripen lå reven ganske flat og lurte, og haren hoppet på letten fot over
lyngen.
Det var lett for reven å beregne at haren ikke ville løpe lang ring så sent på aftenen.
Den stakk forsiktig den spisse snute opp og gjorde et overslag; og idet den lusket tilbake
følgende vinden, for å finne et godt sted, hvorfra den kunne se hvor haren ville slutte ringen
og legge seg ned, tenkte den selvbehagelig over hvorledes revene bestandig blir klokere og
harene bestandig dummere og dummere(...)
http://gordon.acm.no/vgs/2_norsk/Ordforklaringer/0_Tekster%20p<wrap>df/Karen_1.pdf

Når det kommer til symbolikken i novellen ser vi likhetene mellom Karen og haren. Reven er muligens Anders, og beskrivelsen av harejakten er jo i seg selv en beskrivelse av en annen jakt. Den største kontrasten i novellen er gapet mellom rik og fattig.

Postføreren har for lengst stiftet familie og har en stabil økonomi, mens Karen er en enslig, ung og fattig pike. Budskapet i novellen er også man skal ikke stole på fremmede, mer spesifisert, ikke ha samleie med fremmede.
Vinden i novellen skal symbolisere postføreren av den grunn at han feier over alt det han kommer over. I denne sammenheng, Karen.

I den parallelle historien om vinden legger jeg ved dette sitatet som jeg følger er til relevans ;
(..)var det så vidt den kunne få opp portene til reisestallen. Men opp for de, og vinden fylte det store rommet og trengte opp kjøkkendøren som sto på klem. Og til slutt ble det et slikt press av luft at portene i den andre enden av stallen også sprang opp, og nå for vestavinden triumferende(...)
(Perler i prosa - Norske noveller, Beyer : 76)

Grunnen til at jeg velger å ta med dette sitatet er fordi en kan trekke slutninger til noe langt mer erotisk enn det det kan gi utslag for. Jeg tror også Kielland ville belyse nok et kvinnesaksproblem i novellen ved at henvise til at Anders, postføreren, en eldre herrekar, utnytter en yngre utviende jente.

I likhet med mange andre jenter hadde også Karen drømmer. Dessverre var det slik at det var heller få drømmer jenter, så vel som kvinner, kunne realisere på den tiden. Vi ser også at Karen har drømmer, noe vi kan legge merke til ved dette sitatet fra begynnelsen av novellen ;
Det var noe underlig over henne allikevel
som om hun så langt ut etter noe - eller lyttet - eller ventet - eller drømte.

(Perler i prosa - Norske noveller, Beyer : 73)
Ibsen og Kielland beskriver datidens syn på mennesket også gjennom å bruke dyre - og fuglearter, for å beskrive mennesketyper.