Wii U'en har fått svingt seg i huset. Både barn og voksne synes den er like gøy og må vel tilstå at jeg stortrives med både gamepaden og hvordan spillene oppleves sammen med andre.

I dag fikk jeg derimot teste den uten små unger som driver å river og sliter for å få spille. Lastet ned Super Mario bros Wii U for å ha noe annet å bryne meg på en Nintendo Land.

For det første er det herlig å få et klart bilde når man spiller Wii U. En av mine største sorger var det siste Zelda hvor jeg rett og slett begynte å lure på om jeg trengte briller. Snakk om tåkete og kornete.
Så at det faktisk er HDMI på boksen gjør meg meget fornøyd.

Så her satt jeg da og koste meg med å hoppe rundt og samle mynter en god stund da det plutselig slo meg: Jeg ser ikke på TV'en, jeg bruker Gamepaden istedenfor!

Slo av TV'en og kunne med andre ord sitte i stolen med den lille skjermen i fanget og jeg følte at det virket like bra.
Nå vet jeg at det ikke blir alle spill som blir slik men når man kan sitte på den måten og spille, er det vel egentlig en bærbar sak? En utrolig stor klumpete bærbar som trenger at du holder deg i huset..men alikavel..

Betalte jeg nettopp for en veldig dyr bærbar spillemaskin?!?

Ble tilogmed sitte og gruble litt over dette da det plutselig går opp for meg:
Jeg sitter og spiller på en enorm DS!
To skjermer, en trykkfølsom og en ikke. Bare at nå er det litt mer avstand mellom begge skjermene.

Jeg har vel enda ikke brukt Gamepaden på noe som helst annen måte enn hva jeg har gjordt med Nintendo DS.

Bruker fingrene mer enn penna, men det funker fordi skjermen er større.

Men jeg kaster og sikter, har kart...det gir meg mer og mer følelsen av at jeg har jo gjordt dette før. Dette er ikke noe nytt, men en riktig så godt utprøvd metode for å spille på fra Nintendo.

Men gjør det at jeg er mindre fornøyd med kjøpet? Nei.
Gjør det at jeg føler meg lurt? Nei.
Gleder jeg meg til flere spill som bruker gamepaden på nye måter? JA.
Tror jeg at jeg kommer til å bli skikkelig overrasket? Nei.

Og om noen av spillene, derav dette nye Zelda som det hviskes og tiskes om blir halvparten så gøy som til DS...da gleder jeg meg som en liten unge.

Inntil da skal jeg kose meg med min enorme DS i stua.

Game on!

Det å være jente er i for seg veldig greit. Har aldri ment vi har det noe særlig mer ille enn gutta..av og til har jeg faktisk tendenser til å tippe den andre veien. Men så startet jeg på denne jobben da...med elektriske duppedingser...

Siden jeg er eneste jente blant 10 gutter er det kansje ikke så rart at jenter/damer kommer bort til meg å spør meg om hårfønere, rettetenger og annet tull som vi jenter tydeligvis er totalt avhengige av.

Jeg har en hårføner, men har ekstremt kort hår for tiden og har ALDRI tatt i en rettetang.
Med andre ord, jeg er ikke den rette til å spørre om akkurat det

Men så er det tydeligvis bare sånn at dette må jeg sette meg inn i, og tittet nå i disse hyllene for å finne ut hva det egentlig er vi jenter bruker..og til hva.

Her fant jeg noe som het epulator eller noe i den duren.
Når jeg leser på pakkene så skal den alltså gjære mine legger silkemyke, og hårene skal ta lengre tid å vokse ut. Mer jeg leste jo mer ble jeg jo hellig overbevist at dette var jo GULL!!!

Så en sånn skulle jeg teste og skryte av til mine kunder når de kom innom og kunne si: DEN har jeg og den er helt fantastisk.

Fant en som fungerte både i det tørre og det våte element. Men bestemte meg for å teste den ut i tørr tilstand først.

For dere som ikke vet hva dette er fornoe vil det nok komme like som et sjokk som det gjorde på meg.

Dette fantastiske instrumentet er utstyrt med noen blader som går veldig fort rundt og er laget slik at det fanger opp hårene og river de opp med roten.

Av og til er det sunt å være skeptisk, naive meg var ikke det.

Så da jeg satte denne tingen mot leggen ventet jeg så appsolutt ikke den intense smerten som virkelig brant seg oppetter leggen. Jeg satte i et brøl så høyt at hunden stakk og gjemte seg under stuebordet mens den peip.

For noe så inn i det ******* smertefullt kan du lete lenge etter. I totalt sjokk og med et lite minne om at noen har sagt at det blir bedre etterhvert fordi huden lager sin egen bedøvelse..(den personen kan brenne i h****** for min del)..tok utrolig sinnsykt feil!!!
Om noe ble det bare verre! En brennende ubeskrivelig følelse spredde seg over hele leggen og jeg holdt pusten i forsøk om å klare å holde den inntil.

Hvem er sinnsyke nok til å gjøre noe slikt med seg selv? Den der kommer ALDRI til å nærme seg kroppen min en gang til, mumlet jeg mens jeg vurderte å hente hammeren og gjøre kort prosess.

Nevnte jo dette på jobb og fikk da et tips om å prøve den i dusjen. ALDRI, var mitt kontante svar..men hvem var idioten som prøvde den alikavel?

Varmt vann, barberskum, såpe og en stoor porsjon phsykisk krigføring med motviljen gikk jeg til verks.
Hvor fanskapen selvsagt om mulig faktisk var blitt verre!!
Satte i et hyl som sikkert kunne vekke de døde og kastet torturredskapet i flisveggen så det sang.. ALDRI mer ropte jeg mens jeg haltene kom meg ut dusjen i det det ringte på døra.

Så full av barberskum, vann, delvis haltende, og rimelig fly forbanne åpnet jeg døra hvor naboen ser på meg med et bekymret blikk og lurte på om alt var i orden da han hadde hørt et hyl?

Etter en litt kort forklaring av det fatale testproduktet som fikk fyren til å mumle noe om gale kvinnfolk, gikk jeg inn på badet og så lenge på dette utstyret som selvsagt ikke kom til å bli brukt noe mer.

Og langsomt kom det en ide sigende inn...

Kjære? Kan du teste om denne virker på deg? Det ser ikke ut til at den griper hårene mine og jeg lurer på om de er for korte....

Så! Etter en del måneder borte herfra, i alle fall i aktiv pålogget status er jeg tilbake. For de som ikke husker meg, spiller det vel ingen rolle. For dere andre: savnet dere alle, men ny jobb måtte prioriteres en stund.

Det har skjedd mye i livet mitt de siste månedene. Jeg har endelig klart å karre meg inn i det yrket hvor jeg føler at jeg hører hjemme, om ikke helt i rette avdelingen så er jeg bare et steinkast unna spillene og konsollene.

Så jepp, Lykkedragen er lykkelig i den nye jobben hvor jeg får plukke på alskens elektriske duppedingster og myse på alt av nye hete dingsebomser.

Derfor har jeg ventet litt på å anskaffe meg Wii U til i dag. Den har på en måte ikke helt fått meg i fyr og flammer, og jeg vurderte en stund å la den ligge...til det nye Zelda dukket opp. Men i dag klarte jeg ikke å motstå fristelsen og fikk den med meg.

Fy flate hvor lang tid den oppdateringa tar!

Heldigvis var jeg klar over at det tok litt tid å få den opp med nyeste oppdateringa og benyttet sjangsen til å få litt strøm på gamepaden i mens. Men om det er nettet mitt som er ustabilt eller om det er problemer med nedlastningen skal sies å være uklart. Men lang tid tok det og måtte restarte nedlastningen i alle fall 3 ganger...utålmodige meg satt og trippet i stolen mens den blå streken sneglet seg opp.

Nintendo Land fulgte med og det er det jeg har testet i kveld sammen med familien.
OG ENDELIG(!!!) er det noen som har skjønt det med lokal multiplayer!

For mer moro enn dette er det lenge siden jeg har hatt. Nå er jeg veldig fan av lokal multiplayer helt siden Golden Eye på N64, og når tilogmed de nye TV'ene er begynt å lage muligheter får å bruke samme skjerm til lokal multiplayer ved bruk av 3D er det bare å krysse fingrene for at folk der ute endelig har skjønt hva venner, pizza, brus (eventuelt sterkere drikke) og et godt multiplayerspill kan gjøre for hvilken som helst kveld og helg.

I'm in LOVE!

Hysteriske latteranfall og redselshyl har runget i stua i kveld. Man har sloss om å få spille, og det var med vemodighet at vi måtte slå av rett og slett av mangel på strøm på GamePaden..(Mumle mumle..nintendo..tips: fullt batteri ved opp-pakking er et must!!)

Selv om spillene (dette er et partyspill av den enkle sorten.) er lette å sette seg inn i, merket man fort at man kan virkelig bli ivrig i å knuse motstanderne uansett om det er ektemannen eller 3-åringen man spiller mot.

Om resten av spillene til Wii U vil holde denne standaren er jeg meget glad for at jeg anskaffet meg denne i dag. Det beste er jo at den er bak-kompatibel med alle spillene og at man kan overføre data fra Wii'en over i tillegg.
Hva er det man sier? LIKE! LIKE! LIKE!

Så nå har jeg en lite pause fra den lille svarte boksen der nede mens batteriene lades..og så skal jeg ned å knuse min bedre halvdel til han skriker om nåde!!

Til neste gang:

GAME ON!

Jeg fortsetter med å utforske Tera med min tvilsomme alv som ser ut til å være mer opptatt av kjødets gleder enn å fokusere på det som faktisk er jobben..

Det er jaggumed ikke lett å spille med en liten sexy alv som alltid vriker på rompa i tide og utide. Hun stønner faktisk så mye at tilogmed mine venner over mumble reagerer. Det hjelper jo selvsagt ikke at jeg etterligner henne i tide og utide. Noe som kan framføre litt latterkrampe og betenkte gutter som kansje plutselig fikk lyst til å ta seg en tur innom Tera.

Men vrikkingen til tross, så begynner jeg å bli vant med det. Hun utvikler noen evner og skills etterpå som gjør at hver gang jeg skal drepe noe så skjer det med et meget fornøyd glis rundt munnen.

Jeg er vant med å spille prest i WoW som healer, og valgte da samme classe i Tera for å få noe å sammenligne med.
Forskjellen er stor.

Bare grafikken er så nydelig at jeg titt og ofte må stoppe opp og se meg rundt. Er ikke vant med levende fugler som flyr rundt, at blomstene svaier i vinden og at ting er så..i manko på et annet ord (typisk nordlenning) jævla vakkert!
For pent er det..uansett hvor du snur og vender på det.

Kampsystemet krever faktisk at man sikter og konsentrerer seg litt. Sammenlignet med WoW så kan du ikke ligge godt tilbakelent og bare trykke som en gal. Her må man sikte og bevege seg. Noe som gjør det morro er jo at mobs faktisk rører seg slik at av og til føler jeg at jeg spiller et skytespill. Magikulene flyr ut av nevene på meg og sikter jeg ikke riktig bommer jeg på mobsene som da kommer farlig nær min lyshårete alv i minimale klær..for øyeblikket en rosa liten kjolesak.

Men høyhælte sko til tross..hun er jo en alv tross alt kan jeg unnvike dem med et elegant hopp bakover og fortsette å pælme magikuler.

Etterhvert som jeg stiger i level dukker det opp skills som man kan lage kjedeskade med.
Det vil si at du starter med et angrep og om du timer det riktig fortsetter du videre med flere angrep ved et trykk på space-knappen(mellomrom). Fantastisk gøy! Jeg er ikke den typen som liker å queste og levelgrinde, men så langt storkoser jeg meg.
For Tera er som alle andre spill i samme sjanger. Man må grinde.

Klarte å raske med meg en gjeng for å ta en gruppequest og mose ned en stor stygg greie i ei hule. Det var faktisk et komisk skue der det er flere som har valgt alv som rase.

Se det for dere: 4 fotomodeller av type alv, med høyhælte sko (minst 10 cm), korte små kjoler og stønning av en helt annen verden angriper og banker gørra av en rimelig stor boss.

Snakker om å få selvtillita ødelagt når man er ond. "Jeg skal ødelegge verden!! Jeg er mektigste og ondeste skapning i hele universet!!" og "Jeg ble banket opp av jenter?!? I høyhælte sko og kjole??"

Tror jeg har lagt opp karrieren der med en gang jeg.

Med min sexy alv har jeg nå kommet meg ut av startområdet og beveget meg ut i den store almektige verden. Jeg har fått meg en hest slik at jeg kan ri på prinsessers vis, og besøkt en storby kalt Kalika..eller noe i den duren..husker ikke helt.
Nå har jeg forvillet meg uti en stor skog og holder på med å drepe små søte feer for å få glitterstøvet deres.

Men fortsatt er det gøy, og det er vakkert å se på. Selskapet er heller ikke noe å klage på, hun er jo jaggumed et skue for øyet..bare huske å mute høytalerne i ny og ne når hun blir for slitsom.

Så får vi se da om det er noen kortere kjoler i sikte litt lenger frem.

Bildet er tatt ved ankomst til byen. Fantastisk flott å se på. Skulle ønske jeg kunne legge ut flere bilder av dette spillet i bloggen.

Så dukker det opp en del MMO-spill som perler på en snor. Så nå har jeg bestemt meg for å utforske TERA med en figur og fortelle dere om mitt eventyr opp til endgame på level 50. Jeg kommer til å sammenligne med WOW siden jeg har spillt det en del..så ikke ha det imot meg..

Det første som slår meg når jeg logger meg på er at ting ser lyst og vakkert ut. Så får jeg se hvordan dine avatarer ser ut, og jeg må innrømme at jeg ble litt imponert. Er ikke så vanskelig å imponere..men må innrømme at dette var pent.

Jeg har spillt prest på WoW i en liten evighet og bestemte meg for å prøve meg på det en gang til. Laget meg en alv, og siden jeg er jente laget jeg meg en skjønnhet med lyst hår og med sminken på plass. Man har da ikke vondt av å se bra ut mens man dreper små og store beist.

Men det viser seg at det er enkelte ting som kansje ser LITT for bra ut, blir i overkanten mye. Spesielt siden min alv tydeligvis har en innstilling til at alt hun gjør skal feires med småkåte stønn og med litt stryking over en del attributter på kroppen både i tide og utide.

Jenta stønner og vrir seg når hun plukker blomster, og hun stønner og vrir seg når hun ikke får til å plukke blomster. Hun kan ikke sitte, men mer liggende i en litt mer inviterende stilling enn jeg føler er helt meg.
"Hva har jeg gjordt" er en tanke som går igjennom hodet mitt flere ganger igjennom de første 5 levelene.

Det hjelper heller ikke at jeg kjemper iført høyhælte sko og minimalistiske klær...de hæla på skoene er så høye at jeg lurer på om det kansje er derfor hun stønner så mye.

Men jeg er ikke alene. Det viser seg at i Tera så spiser man ikke potetgull eller sjokolade. Man trener ufattelig mye og har så sterke muskler at man ikke trenger rustning. Tydligvis er du en bedre kriger jo mindre klær du har på deg. Forbered deg på å se mye hud, om du vil eller ikke.

Men det imponerer meg på et område som får meg til å glemme dette. Kampsystemet. Det er gøy og her må man sikte og hoppe unna angrep. Jeg koser meg og levelene stiger sakte men sikker her jeg går i en fantastisk verden med nydelige områder..med halvnakne krigere.

Så får vi se om min lille prest duger til noe annet enn å vrikke på rompa .

Bildet er av meg og en av de mektigste krigerene på øya her jeg befinner meg..det ser du selvsagt på rustningen...eller mangel på rustningen rettere sagt.