Gamereactor internasjonalt Norsk / Svenska / Dansk / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Spill er for voksne?

Dette er tanker jeg har gått med en stund, men som må på "trykk" etter jeg leste Morten Bækkelunds artikkel om aldersgrenser: Spill for voksne - Hvorfor er det så vanskelig å skjønne?

Jeg er for aldersgrenser på spill. Det er helt klart at barn ikke skel spille hverken GTA eller GoW. Svært mange spill har et voksent innhold der man må være i stand til å se sammenhenger og inneha en viss impulskontroll før man bør kaste seg over det. Andre spill kan være rett ut skremmende for de minste.

Men: Morten hevder i sin artikkel at gjennomsnitts spilleren i dag er ca 30 år. Det har han helt sikkert rett i, siden han jobber med dette daglig og sikkert har tilgang på statistikk osv.
I så fall er det et faktum, som det virker for meg at, spillutviklerne ser helt og holdent bort i fra.
Spill blir på så mange måter bedre og bedre. Ting som stemmeskuespill, karakterutvikling og språk er på et helt annet nivå enn for bare få år siden. I tillegg går jo det tekniske sin ustoppelige gang og vi får stadig bedre lyd og grafikk ect.

Det jeg reagerer på når Morten Bækkelund lar seg plage av at pensjonistgenerasjonen forbinder "TV-spill" med barn, er at når man ser litt nærmere på spillene så er ikke det så rart.
Spillene som lages for voksne er framdeles ekstremt barnslige !

For å ta et BLODferskt eksempel: The Order 1886. Spillet får 9/10 i GR Norge. Spektakulær grafikk. Utsøkt stemmeskuespill. Givende gameplay. Spørsmålet er : Hva har ridderne av det runde bord, varulver og Nikola Tesla til felles? Og svaret på det mine damer og herrer det er INGENTING !! Bortsett fra et døvt synopsis møte i "kreativ avdeling" hos Ready At Dawn.
Annet eksempel : Evolve. Futuristisk tøys. "skumle monster" og STORE penis.. nei jeg mener våpen..

Spillhyllene er stappfull av fantastisk godt utviklede spill med super grafikk og stålbra gameplay i som foregår i universer som virker funnet på av 8 til 12 åringer. Helt uten hemninger. Enten det er zombier, drager, aliens, varulver, tidsmaskiner, superhelter, alver og orcer eller hva faen det er, så KAN det unektelig virke som om disse "data spillene" er for barn. De er i hvert fall ikke for alle.
Selv en så utrolig serie som Assassins Creed med sitt historiske sus og nydelige gjengivelser av fortiden MÅÅÅÅ ha en patetisk,futuristisk twist.

Hadde The Last of Us hatt en historie uten monstere men med en sykdom som gjorde deg syk og en verden der ute full av farlige dyr og desperate mennesker, da hadde det vært et fantastisk spill. Men det har ikke utviklerne mot til å gjennomføre.

Mitt poeng er ,som alle kanskje skjønner, At når man plukker vekk garnityren i de fleste spill, så sitter man til slutt igjen med en 10 år gammel gutts villeste fantasi. Og som voksen gamer er jeg drita lei av akkurat det.

#Temablogg5. Gamereactor, Rockeloftet og en svunnen tid.

Gamereactor har alltid, for meg, først og fremst vært et blad.

Jeg husker ikke når det var jeg ble obs på det, (jeg aner ikke når det beg å komme ut når jeg tenker meg om) men det må ha vært tidlig på 00 tallet. Jeg husker klart som dagen at jeg leste om GTA Vice City i et GR magasin hjemme hos meg selv i leiligheten som nå bare er kjent under navnet " Rockeloftet ".

For det var på " Rockeloftet " i Bergen sentrum, nærmere bestemt Sydnessmauet 8, 5etg Jeg bodde fra Februar 1999 til Mars 2003. Jeg var singel etter et fem år langt forhold og jeg var som oftest blakk. Derfor rasket jeg alltid med meg ALT av gratis magasiner og aviser som det florerte av på den tiden. Natt&Dag, Filmmagasinet, PlanB, Film og Kino og etterhvert også Gamereactor var bare noe av det jeg leste fra perm til perm hver måned. Å kjøpe aviser var uaktuelt. Man sparer det man kan så man kan kjøpe øl når helgen kommer, må vite
Mang en kald vinternatt ble benyttet foran TV`n med div Metalgear Solid, Toomb Raider GTA, Resident Evil og Silent Hill spill bare for å nevne noe. Og det var ofte ene og alene GR som holdt meg oppdatert på spillfronten

Jeg husker GR fra den gang som et lettlest, uhøytidelig og informativt magasin som gav meg lyst til å spille.
Det som var litt pain in the ass var at jeg leste alt som stod i magasinet som om det var playstation stoff og ble ofte forbanna ettepå når spillelysten var vekket og det viste seg at jeg hadde lest meg opp på et PC spill eller noe annet. Ofte frustrerende. Men kun min egen feil.

Ikke før 2008 oppsøkte jeg Gamereactor.no og etterhvert opprettet en brukerkonto. Til tider har jeg vært ganske aktiv også. Og alltid loyal. Det er først og fremst GR jeg benytter meg av for å holde meg oppdatert på spillnyheter.
Bladet sluttet jeg å lese da det nylig fikk nytt format og nytt papir. Jeg likte det gamle formatet mye bedre. Nå virker det som en billig reklameblække og det er vel egentlig det det er også..

Det var en merkelig periode av mitt liv den tiden jeg fikk mitt første møte med GR, sånn sett i retrospect.
Men årene jeg bodde på Rockeloftet var på mange måter definisjonen på det å leve et fritt og bekymringsløst liv uten å være klar over at det var nettopp det man gjorde.

Bildet som følger denne bloggen et tatt hjemme på rockeloftet i 2002 og viser meg (til høyre i bildet) og min venn som jeg omtalte i bloggen om Resident Evil. Han som lånte sin Playstation men ikke minnekortet.

Temablogg.4 Resident Evil

I denne bloggen vil jeg framheve det spillet som for alvor sendte meg inn i en verden av spill.
Om det forandret livet mitt skal være usagt, men etter dette ble spill en like selvfølgelig del av livet mitt som film og musikk.

Spillet jeg refererer til er som overskriften, kanskje mer enn antyder: Resident Evil til PlayStation, fra 1996.

Jeg ble introdusert for PS og RE universet i 1996 da en venn av meg, som viste godt at jeg anså "TV spill" som barnslig. (Det hører med til historien at jeg i 1996 var 22 år og mer eller mindre heltids musiker.)
Han, altså min venn, hadde kjøpt og spilt et spill han mente måtte være helt i min gate og han insisterte på at jeg måtte prøve det. Jeg fikk låne hans PS maskin og spillet, som altså var det første Resident Evil spillet. Jeg fikk IKKE låne noe minnekort.

I timesvis satt jeg og spilte mitt første møte med Survival Horror. I ordets rette forstand.
Det hele begynte i foajeen på herregården. En kniv et håndvåpen og nesten ikke ammo. Det var zombier, zombiehunder, svære edderkopper, og etterhvert muterte planter og haier.. lenger enn det kom jeg ikke.. da hadde jeg spilt Residen Evil i dagesvis og hver gang jeg ble drept av en levende død, eller lignende, som kom litt uventet på og gjorde at jeg skvatt så kaldsvetten sprutet, begynte jeg HELT fra begynnelsen igjen. I foajeen på herregården, med en kniv, et håndvåpen og nesten ikke ammo...
Uten minnekortet har men bare ETT liv i RE.
Da min venn kom og hentet både maskin og spill noen dager senere var jeg å regne som en gamer. Så fort jeg hadde spart opp litt peng kjøpte jeg meg min egen Playstation, et minnekort og Resident Evil, Men spillet ble ikke det samme når man kunne save hver gang man snublet over en skrivemaskin. Jeg kunne tross alt halvparten av spillet utenat fra før etter å ha spilt det fra begynnelsen et titalls ganger.

Det ultimate Resident Evil spillet vil for meg alltid være RE.2 fra 1998, det er en undervurdert klassiker som jeg føler har kommet i skyggen av sin eldre bror RE og sin yngre fetter Silent Hill (1999) men Resident Evil 2 har et gameplay og en historie som serien ennå ikke har klart å kopiere. Det mener nå jeg..
Anyway.......

Hadde det ikke blitt sluppet et Survival Horror game ved navn Resident Evil til playstation i 1996 ville jeg aldri ha sittet her og skrevet denne bloggen. Jeg hadde aldri rukket eller giddet å hoppe på game karusellen. Det tør jeg si med nesten 100 % sikkerhet.

Temablogg.2 Hyklere, feiginger og den dannede venstresidens sannhetstyranni

Siden Temablogg 2 hadde en brennaktuell undertittel ville det vært fristende å ta et oppgjør med muslimske og andre overtroiske terroristgrupper, og deres irrasjonelle handlinger for å hevne og forsvare vrangforestillinger og annen innbilning.
Det akter jeg ikke å gjøre.

Hykleriet vi så i kjølvannet av drapene i Paris, der en hver politiker ,uansett blokktilhørighet og svin på ytringsfrihetsskogen, påberopte seg å "være" Charlie ? Nei.

At AP`s nye leder og bedreviter Jonas, er "for" ytringsfrihet. (Men egentlig mest opptatt av å formidle bruksanvisningen til den) ville vært et for opplagt mål.

Ekstremt feige filmskapere ? Nope.

"Islam er egentlig en fredelig religion". ? Ha ha.. Nei..

Den dannede venstresidens moralske høyborg og sannhetstyrani, med dagsnytt atten som et evig soria-moria, hadde også vært fristende. Men det blir ikke i dag.

Rituell kjønnslemlestelse på skattebetalernes regning ? Ikke i dag

Ikke en gang pressens syke syke tilbedelse av Guds sønn, født av en jomfru og melken fra en gull-kalv, Martin (Kristus) Ødegaard, skal jeg tøyse med i denne bloggen.

Nei. Jeg vil heller irritere meg over at den beste hardrock låten, noengang skrevet av nordmenn, er en satirisk tullelåt fra 1999.
Med så fete riff, vokalharmonier og gitarsoloer og med en slik tyngde. Et hvert seriøst og hardtarbeidende band burde strebe etter og drømme om slik en dåd av et musikk verk.

I anlednig dagens nyhet ang Tromsø ordførerens avgang og Tromsø Høyres dramatiske fall på meningsmålingene gir jeg dere: Black Debbath Problemer innad i Høyre.

#Temablogg 1. 2015 Hva er i vente ?

Når man ser tilbake på året som gikk merker man seg at livet ikke er så begivenhetsløst som man ofte tror. I 2014 opplevde jeg bla at motoren på bilen min skar seg og det endte til syvende og sist opp med at jeg ble oppringt av Bjarne Brøndbo kl 06.45 en tirsdags morgen. Jeg sluttet i det bandet jeg har spilt i de siste 22 år og jeg hadde et lengre arbeidsopphold i ett av sveriges kipeste plasser, Landskrona. For å nevne noe. Jeg fikk også sett Monster Magnet, Alice Cooper og Aerosmith, live. Fett nok.

Men dette er jo en 2015 blogg. Hva har vi (dvs meg) å se fram til i året som kommer ? Det kuleste er at det som kommer til å gjøre størst inntrykk vil komme helt uventet, som julekvelden på den såkalte kjerringa. Good or bad ? ikke vet jeg, men det får vi eventuelt ta om et års tid.

Jeg vet at det blir valgkamp og kommune og fylkestingsvalg i 2015. Det er alltid gøy. Jeg liker denslags.

Jeg har ambisjoner om å videreutdanne meg. Det har jeg hatt lenge, men jeg håper og tror i år blir året det skal gjøres. Jeg vil uansett oppriktig prøve å skifte jobb.

Jeg vil avlegge jegerprøven og jakte småvilt. Gjelder igjen å få fingern ut . Jeg er ekstremt bedagelig anlagt. Ting tar tid.

Jeg skal kjøpe meg en båt. Fiske og sette teiner. Utvilsomt.

Min datter begynner på skolen i år og det blir jo "mega" spennende, siden jeg har et uslettelig problem med autoritetspersoner. SPESIELT hvis de er ansatt i stat og kommune. (Det kan sikkert foreldreutvalget og barnehagestyreren i Erdal barnehage skrive under på)

Jeg skal på konsert med mitt absolutte favoritt band gjennom tidene, (det blir mest sannsynlig i England) å se MÔTLEY CRÛE, live for siste gang siden de er på sin aller siste turne i år. Det blir vemodig og jævlig gøy på samme tid. De er for meg som et fotball lag. Jeg har fulgt dem i tykt og tynt, gjennom oppturer og nedturer siden jeg hørte dem førstegang i 1984. De er ikke verdens beste band, men de er faen meg verdens tøffeste kvartett ever. Crûe-head-4-life !!

Det var en kort oppsummering av hva 2015 har og kan ha i vente. Jeg kan jo også nevene at jeg er små spendt på årets CoD og hva det kan ha å by på når de nye konsollene har fått "prøvd seg" litt. CoD AW var ikke min kopp med te. Koser meg med MW2 og Gohsts så lenge.

Da får jeg vel avslutte denne bloggen etterhvert...

HA HA HA kødder !

2015 absolutte høydepunkt ?? Det jeg har gledet meg til de siste 1000 årene ??

Star Wars Episode VII: The Force Awakens !! Jeg gleder meg som det barnet jeg var, til å benke meg i kinosetet å høre overtyren, å se gamle helter igjen og leve meg inn i det som er og blir tidenes mest awesome filmunivers. Høre lydene og faen meg kjenne lukten av kvestet metall og laser våpen.
Jeg har full tillit til Lawrence Kasdan og J.J Abrams. Harrison Ford, Carrie Fisher og Mark Hamill. Dette blir en film vi som vokste opp med Star Wars vil ELSKE.

2015 ! May the fucking force be with us all !