Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

#Temablogg 1. 2015 Hva er i vente ?

Når man ser tilbake på året som gikk merker man seg at livet ikke er så begivenhetsløst som man ofte tror. I 2014 opplevde jeg bla at motoren på bilen min skar seg og det endte til syvende og sist opp med at jeg ble oppringt av Bjarne Brøndbo kl 06.45 en tirsdags morgen. Jeg sluttet i det bandet jeg har spilt i de siste 22 år og jeg hadde et lengre arbeidsopphold i ett av sveriges kipeste plasser, Landskrona. For å nevne noe. Jeg fikk også sett Monster Magnet, Alice Cooper og Aerosmith, live. Fett nok.

Men dette er jo en 2015 blogg. Hva har vi (dvs meg) å se fram til i året som kommer ? Det kuleste er at det som kommer til å gjøre størst inntrykk vil komme helt uventet, som julekvelden på den såkalte kjerringa. Good or bad ? ikke vet jeg, men det får vi eventuelt ta om et års tid.

Jeg vet at det blir valgkamp og kommune og fylkestingsvalg i 2015. Det er alltid gøy. Jeg liker denslags.

Jeg har ambisjoner om å videreutdanne meg. Det har jeg hatt lenge, men jeg håper og tror i år blir året det skal gjøres. Jeg vil uansett oppriktig prøve å skifte jobb.

Jeg vil avlegge jegerprøven og jakte småvilt. Gjelder igjen å få fingern ut . Jeg er ekstremt bedagelig anlagt. Ting tar tid.

Jeg skal kjøpe meg en båt. Fiske og sette teiner. Utvilsomt.

Min datter begynner på skolen i år og det blir jo "mega" spennende, siden jeg har et uslettelig problem med autoritetspersoner. SPESIELT hvis de er ansatt i stat og kommune. (Det kan sikkert foreldreutvalget og barnehagestyreren i Erdal barnehage skrive under på)

Jeg skal på konsert med mitt absolutte favoritt band gjennom tidene, (det blir mest sannsynlig i England) å se MÔTLEY CRÛE, live for siste gang siden de er på sin aller siste turne i år. Det blir vemodig og jævlig gøy på samme tid. De er for meg som et fotball lag. Jeg har fulgt dem i tykt og tynt, gjennom oppturer og nedturer siden jeg hørte dem førstegang i 1984. De er ikke verdens beste band, men de er faen meg verdens tøffeste kvartett ever. Crûe-head-4-life !!

Det var en kort oppsummering av hva 2015 har og kan ha i vente. Jeg kan jo også nevene at jeg er små spendt på årets CoD og hva det kan ha å by på når de nye konsollene har fått "prøvd seg" litt. CoD AW var ikke min kopp med te. Koser meg med MW2 og Gohsts så lenge.

Da får jeg vel avslutte denne bloggen etterhvert...

HA HA HA kødder !

2015 absolutte høydepunkt ?? Det jeg har gledet meg til de siste 1000 årene ??

Star Wars Episode VII: The Force Awakens !! Jeg gleder meg som det barnet jeg var, til å benke meg i kinosetet å høre overtyren, å se gamle helter igjen og leve meg inn i det som er og blir tidenes mest awesome filmunivers. Høre lydene og faen meg kjenne lukten av kvestet metall og laser våpen.
Jeg har full tillit til Lawrence Kasdan og J.J Abrams. Harrison Ford, Carrie Fisher og Mark Hamill. Dette blir en film vi som vokste opp med Star Wars vil ELSKE.

2015 ! May the fucking force be with us all !

En handlingens mann!

I hele sommer har jeg stort sett holdt meg langt unna GR og dets forum. Det er flere grunner til det. Bla. været men også andre ting.
Jeg har, dog, merket meg at jeg ikke er den eneste.
De gangene jeg har vært innom har det vært ganske dødt og kjedelig. Men slapp av. Dette er ikke en blogg om hvor dødt og kjedelig det er på GR.

For de av dere som husker bloggen min: Undernes Tid Er Ikke Forbi kan jeg stolt med dele at jeg har hold ut og at jeg anser meg ferdig med denslags. Jeg har vært røykfri i godt og vel 13 måneder.
Det har faktisk ikke vært så vanskelig.

Det som er mer "urovekkende" er at jeg lenge har slitt med spill-vegring.
Etter at jeg rundet GTA V har jeg egentlig ikke hatt særlig glede av noe spill jeg har prøvd.
Jeg har begynt på noe og aldri gjort meg ferdig. Spill som har scoret høyt i anmeldelser har, for meg framstått som dritt kjedelige og helt jævla verdiløs.
Jeg akter ikke å nevne hvilke. Dette er ikke en blogg om udugelige anmeldere

Men nå er jeg midt oppi en historie jeg lar meg rive med av.
Jeg bruker benevnelsen historie for det er først og fremst det, det er:
The Last Of Us har omsider landet i konsollen min og spillgleden er omsider tilbake.

Jeg har også brukt mye tid de siste månedene på TV serier og film.
I den forbindelse har jeg hatt gleden av å treffe en liten legende.

I tillegg til å ha pløyd igjennom serier i fleng (The Killing s.1, 2 og 3. Justified s.1,2,3, og 4.The Walking Dead s.4. holder nå på med Homeland s.3)
har jeg også vært på kino.

En av filmene jeg har sett der er The Raid 2: Berandal

Grunnen til at jeg fikk anledning til det, er at en av brukerne her på GR satte himmel og helvete i gang for å få satt opp EN visning av denne voldsballetten av en asiatisk gangsterskrøne, på Bergen Kino. Og det var vel verdt det !
SirThommas ! I sannhet en handlingens mann.

#O2K GnR

I anledning helgens utfordring vil jeg benytte meg av muligheten til å anmelde, eller rettere sagt hylle tidenes beste album.

I 1987, da 80tallet var på sitt verste eller da 80 tallet var på sitt mest 80talleste, for å si det sånn, var musikk bransjen preget av overprodusert, over stylet og meningsløs pop og rock. Permanent i håret og synther preget musikkbildet i all hovedsak. Men i det året ble det også utgitt et historisk album !

Appetite for Destruction 53 min med tidløs, klassisk og kompromissløs Hard Rock.
12 klassikere uten et kjedelig øyeblikk på rad og rekke, med en vilje, spilleglede og energi som aldri, hverken før eller siden har blitt prestert.
Fra første akkord i Welcome to the Jungle til siste anslag i Rocket Queen er dette mesterverket et eneste forbannet fyrverkeri ungdommelig vilje, raseri og spilleglede. Riffmakeri og låt skriving på sitt ypperste og arrangementer i toppklasse. Tekster som er nådeløs og evig aktuelle. En stemmebruk som går fra fløyelsmyk til pur galskap uten krysse grensen til parodisk, men definitivt inn i historien som ikonisk.

På tross av et mye mindre kommersiell produksjon og null vilje til å tilpasse seg tidsåndens image tok Appetite for Destruction verden med STORM og har solgt over 30 millioner eks.
Alle kjenner til denne platen. Alle som sier de liker rock MÅ eie denne platen. Den er tidløs. Den er historisk og den er JÆVLIG bra

Guns n`Roses er ikke verdens beste band gjennom tidene. Men Appetite for Destruction er uten tvil verdens beste rocke album !

http://en.wikipedia.org/wiki/Appetite_for_Destruction

#GPW M.Red

Å snakke om guilty pleasures er for meg egentlig ganske lite relevant. Jeg liker det jeg liker og jeg kan i de aller fleste tilfeller begrunne hvorfor svært godt og med tydelig overbevisning. Dette gjelder film, musikk, klær, damer, spill.. Ja hva som helst. Jeg har sterke meninger og tydelige oppfatninger. Men det er en låt av to norske artister jeg forguder. Og som ikke kan forklares eller tydeliggjøres ovenfor andre enn meg selv. Selv de to artistene sier i ettertid at de ikke liker denne låten spesielt godt. Anyway..

Det er her snakk om låten Piano med Karpe Diem. Teksten og melodien på dennne låten har bitt seg fast i meg og kommer nok aldri til å slippe taket. Dette kan ikke forklares. Jeg kan nesten ta til tårene når jeg hører denne opptemismebomben av en liten rap-perle.
Har du glemt den, tenker du ?..
Vell, her er den http://www.youtube.com/watch?v=g2FBhF4PR2Y

La oss gå på byn og bruke opp en mill :)

Litt om TV-serier og sånt..

Godt Nytt år !
Vinteren kjemper seg videre og selv om solen har snudd, som det heter, er det framdeles midt i den verste tiden på året i min bok. Kaldt, mørkt og ræva.

i bloggen "hjelp til selvhjelp" etterlyste jeg netflix anbefalinger. Det fikk jeg, og mange av dem var gode også. Takk for det.
Etter å ha lastet ned og sett i løpet av to kvelder sesong 6 av mine elskede bikere i Sons Of Anarchy blir alt annet ganske blekt, men noen var så elskverdig og gi meg Homeland, S.1 og S.2 til Jul.
De som har laget den serien har gjort EN ting riktig. De har castet Claire Danes. Hun bærer den serien alene. På tross av et gjennomsiktig plott og statiske medskuespillere gir hun et liv til sin karakter, som jeg ikke har sett maken til siden Mr Gandolfini i The Sopranos. Hun er dønn troverdig som MENNESKE. Ikke bare som CIA agent.

Jeg fikk også to sesonger med Game of Thrones.

Jeg har ikke giddet å kaste meg på GoT kalaset tidligere pga at det dreier seg om såkalt "fantasy". Jeg har et litt anstrengt forhold til denslags. Alle forteller meg at det er jævlig bra og at det er et voksent innhold ect, men jeg har vegret meg litt...
Nå har jeg sett de tre første episodene og jeg gleder meg fortsatt til at dette skal begynne å bli "voksent". Hallo ??

Jeg tilgir uansett aldri HBO for å ha kanselert Deadwood etter kun tre sesonger. DET var serie det !

Når det er sagt så bor det en liten gutt i meg som gleder seg veldig til å se hva Disney gjør med Star Wars framover. Gleder meg som faen til å benke meg i kinosalen å høre The Overture DUNDRE over høytaleranlegget. Det mååå bli bra.

Anyway.. nok blogging for denne gang.