Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Det #F1R573 og livet som fulgte.

Det var en gang for lenge lenge siden en liten guttepjokk på 6 år. Han var sikkert, som seksåringer flest, fint fornøyd med tilværelsen. Han hadde to foreldre som var glad i ham og en liten sneip av en lillebror som han var stolt av.

Han gikk ikke i barnehagen. Det var ikke så mange som gjorde det på den tiden. For dette var før sosialdemokratiet hadde fått sitt nasjonsskapende doktrineringsmaskineri opp og gå. Og han var ikke begynt på skolen ennå. Der begynte man som sjuåring.
Dagene ble brukt til å leke med andre barn, uforstyrret og tilsynsfritt i skog og på eng eller hjemme med sin mor og lillebror.

Det var, i sannhet, en æra å savne.

En dag kom guttens onkel på besøk. Guttens mors bror. En høy,slank mann med bart og langt hår. Det var ikke så ofte denne onkelen kom på besøk men gutten synes onkelen var råkul.

Og denne dagen hadde onkelen med en gave.

En gave som skulle forandre alt og prege ham som menneske livet ut.

Det var en LP plate. Albumet het Unmasked. Og bandet het KISS.

Etter denne dagen låt hverken fuglekvitter eller barnesang i denne guttens ører. Det var kun Kiss som gjaldt de neste årene. Deretter fulgte AC/DC, Iron Maiden, Black Sabbath og Motorhead. Motley Crue, Ratt, W.A.S.P og Metallica.
Guns n`Roses. Slayer. Bathory. Mercyful Fate. ect osv..

Som 13 åring startet han sitt første band. Som 15 åring spilte han sin første konsert. Som 20 åring gav han ut sitt første album og som 22 åring sin første turne.. først som road crew og etterhvert som support og til slutt som headliner.

Hele livet, tankesettet og verdenssynet hans kan den dag i dag spores direkte tilbake til ett enkelt KISS album som nå henger innrammet på veggen hans som et totem og en påminnelse.

Det #F1R573 hardrock albumet han fikk som barn.

#NOSTALGI 40 + filmer jeg liker.

SirThomas utfordret meg til å lage en liste over min favorittfilm fra hvert år jeg har levd.
Det krever en nådeløs egen erkjennelse og ærlighet ovenfor seg selv.

En nostalgisk reise blir det også. Å gå gjennom filmår etter filmår og mimre for seg selv var en sann glede.
Jeg ble forbløffet over hvor få filmer fra 1978 og 2013 jeg har sett.

Mr. Reds Favorittfilmer fra de årene han har levd

1974 : Gudfaren 2
1975 : Jaws
1976 : The Omen
1977 : Star Wars
1978: Hjortejegeren
1979 : Alien
1980 : Star Wars : The Empire Strikes Back
1981 : Indiana Jones : Raiders of the Lost Ark
1982 : Blade Runner
1983 : Star Wars : Return Of The Jedi
1984 : Indiana Jones : Temple of Doom
1985 : Clue
1986 : Highlader
1987 : Angel Heart
1988 : Die Hard
1989 : Indiana Jones and the Last Crusade
1990 : Young Guns II
1991 : The Silence of the Lambs (Nattsvermeren)
1992 : Bram Stoker's Dracula
1993 : Dazed and Confused
1994 : Interview with the Vampire
1995 : Desperado
1996 : From Dusk Till Dawn
1997 : Jackie Brown
1998 : Saving Private Ryan
1999 : The Matrix
2000 : Almost Famous
2001 : Jay and Silent Bob Strike Back
2002 : Ringenes herre: To tårn
2003 : Underworld
2004 : Kill Bill: Volume 2
2005 : Sin City
2006 : Apocalypto
2007 : Juno
2008 : The Dark Knight
2009 : District 9
2010 : Inception
2011 : Fast & Furious 5
2012 : Spring Breakers
2013 : Only Lovers Left Alive
2014 : Gone Girl
2015 : Star Wars: The Force Awakens
2016 : Rogue One: A Star Wars Story

Nei SirThomas. Pulp Fiction er ikke min favoritt fra 1994.

#KJ€RL1GHE7

"To a father growing old nothing is dearer than a daughter".
Euripides


Det eneste min 7 år gamle datter egentlig ønsket seg til Jul var et sett med 2000 bitte små strikk i mange farger som lå i små "rom" for seg selv. Disse kan brukes til å lage armbånd ect, ved hjelp av en enkel hekleteknikk.
Et beskjedent ønske fra et barn som vokser opp i dagens forbrukersamfunn, synes nå jeg.

Hun fikk strikkene sine til Jul.

For to dager siden stod det en tårevåt liten jente i trappen og ville vise meg noe oppe på rommet sitt.
Fortvilelsen lå tjukkt i luften og hulkende pekte hun inn på gulvet.
Alle strikkene var ramlet på ned ved et uhell og alt lå hultert i bultert, ca 2000 strikk, fordelt på mange forskjellige farger i et tilsynelatende uløselig kaos.
En liten jentes verden og kjæreste eiendel var gått fullstendig i grus...

Som bildet over illustrerer er alt sortert tilbake som om ingenting har hendt.
Takket være flittige hender og en fars uendelige #KJ€RL1GHE7 til sin datter.

Fem Filmer Folk Flest er For "dum" til å Falle For.

Dette innlegget er kategorisert under: Film

Mr. Red blogger om filmer "alle" elsker å hate..

Det er stor konsensus ang filmer som alle elsker.. men i denne bloggen skal jeg ta for meg noen filmer jeg elsker men det store flertall rett og slett HATER.

Denne bloggen har derfor fått navnet :
Fem Filmer Folk Flest er For dum til å Falle For

Anyway...

Jersey Girl :
Denne Kevin Smith filmen blir ofte brukt som et erkeeksempel på et feilslått drama, men i mine øyne er dette den beste Rom-Kom filmen som finnes der ute.
Den har hjerte og varme og den innehar en ironisk distanse og en sjanger bevissthet fint få andre romantiske komedier har. Affleck, Liv Tyler og lille Raquel Castro gir filmen autentisitet og komiske øyeblikk.
George Carlin og Will Smith krydrer det hele til nær perfeksjon innen sjangeren.

Iron Sky :
Jeg har blogget en del om denne filmen tidligere, og jeg er nesten sjokket over hvor lite cred Iron Sky har der ute. Med tanke på at filmen er delvis finansiert av crowdfunding og en visjon ble til virkelighet på en sådan måte, så kan jeg ikke annet enn å applaudere. Dette er "Southpark" satire med "marvel effekter". Humor og action i et kaos av samfunds refs og stilistisk estetikk jeg ikke har sett maken til hverken før eller siden.

Underworld: Rise of the Lycans :
Som et tredje kapittel i en franchise som allerede er uglesett kan jeg ikke annet enn å innse at jeg nesten står alene om å hylle dette verket.
Uten å komme for tett inn på Underwold mytologien så står denne filmen fint på egne ben.
Rise of the Lycans er et supert eksempel på hvorfor Mr.Red er glad i film. Det bringer estetikk "romantikk" og film-magi sammen og gir oss et eventyr som er verdt å skue i seg selv, og som gir Underworld fans en god porsjon å tygge på spesielt. ALT trenger ikke å bli Oscar nominert !

Sky Captain and the World of Tomorrow :
Denne har jeg også nevnt i tidligere blogger. Sky Captain regnes som den første filmen som ble "skutt" med kun green screen bakgrunn. Det er en litt "treg" sci-fi noire film, men vi får Gwyneth Paltrow, Jude Law, Angelina Jolie og Michael Gambon i fine roller i dette tøysete men akk så flotte eventyret.

Sucker Punch :
Til alle dere som elsker David Lynch, Nicolas W. Refn eller Stanley Kubrick.. Vær så snill og fortell meg hvorfor denne filmen ikke holder mål.
Jeg skal ikke ødelegge filmen for dere og brette ut historien, men den er MESTERLIG fortalt i et estetisk fyrverkeri av en film.
Jeg kan se den igjen og igjen og bare elske den mer og mer for hver gang.
Det som gjør en regissør til en virkelig god regissør er at vedkommende kan fortelle historier på denne måten OGSÅ.. ikke BARE på denne måten.
Sucker Punch er i sannhet en aldeles misforstått og undervurdert film... Action med dybde og rom for refleksjon.

Men det er bare min mening..

Har du sett noen av disse filmene så fyr løs i kommentarfeltet.. hvis ikke.. så har du virkelig gått glipp av noe..

Det herrens år 1994

Nok en blogg fra Mr.Red. Denne gangen skal jeg ta for meg et år som i mine øyne var ganske spesielt. Ikke minst pga filmene som kom .

Vi snakker selvfølgelig om det herrens år ettusen-nihundrede-og-nitti-fire

I 1994 stemte Norge NEI (?) til EU dvs vi sa nei til medlemskap og påvirkingskraft, men ja til alle reglene, lovene og direktivene.

I 1994 var det norske herrelandslaget nr 4 på FIFA rankingen og var så god at vi faktisk deltok i fotball VM ! Tenke seg til..

I 1994 arrangerte Norge vinter OL på Lillehammer. Vi tok 10 Gull. 11 Sølv. Og 5 Bronse. Presidenten for IOC sa at det hadde vært det beste vinter OL noen gang...
.
I 1994 var Norge preget av Bunader, nikkerser,nasjonalromantikk og en "smug" selvgodhet i et sånt mon at det ikke lenger tillates ,uten mer eller mindre berettigede beskyldninger om fronting av blå brune tendenser... Anyway..

Det kom en rekke filmer, dette året, som har blitt ganske så ikoniske. Det er vanskelig å finne et sted å begynne. Det er ekstremt mye å ta av men
Altså i 1994 fikk vi :
Dum og Dummere

The Mask

Ace Ventura: Pet Detective.

Jim Carrey kom for alvor på banen med sitt fantastiske fjes, fysiske komedie og spot-on timing. Vi vrir oss i krampelatter "Allllrighty than ! "

Legends of the Fall

The Shawshank Redemption

Forrest Gump

Tre helt forskjellige men veldig gode dramafilmer som alle høstet priser av forskjellige slag. Unektelig tre tidløse klassikere. Hver og en av disse filmen hadde fortjent sin egen blogg, men det får eventuelt bli en annen gang.

The Lion King

Utvilsomt en av tidenes høyst elskede og beste Disney animasjoner.

To svært ulike filmer av høy kvalitet gav oss barnestjerner dette året som har vokst opp til å bli store og prisbeløndte skuespillere:

The Proffessional med en svært god og 13 år gammel Natalie Portman.
Interview with the Vampire. Tidenes beste vampyr film med en 12 år gammel Kirsten Dunst i en viktig rolle. Begge disse filmen regnes i dag som sjangerdefinerende og har dere ikke sett dem ennå, så shame on you .

Listen fortsetter med:
Four Weddings and a Funeral
Speed
Wyatt Earp
Star Gate
Ed Wood

Alle filmer det er verdt å nevne på en sådan liste.
To mindre filmer som kun jeg husker og liker er rockekomedien
Airheads og dramaet Reality Bites. Begge "personal pleasures" uten annet til felles enn akkurat det.

Selv om det ennå er mange filmer jeg ikke har listet opp som nok sikkert burde fått navnet sitt blogget ,så er det på tide å komme til de virkelige godbitene som ble sluppet i 1994. De filmene som satte fotavtrykket sitt dypt i da-tiden og som la grunnlaget for mye av det vi har å glede oss over i nå-tiden.

The Crow
"Before Sin City and The Dark Knight rose, there was The Crow" . Denne myteomspunnede tegneserie adapsjonen står seg slett ikke så verst framdeles. Den har blitt sitert og kopiert til det kjedsommelige og vært til inspirason for mange av filmene som kom etter den.

Natural Born Killers
Oliver Stones tolkning av Quentin Tarantino skrevne ord om de to seriemorderne Mickey & Mallory var bizzarr og modig. Jeg elsker denne filmen og synes den er enda mer relevant nå 20 år seinere enn den var i 94.

Clerks
Det Richard Linklater gjorde for Kevin Smith med Slacker i 1991, gjorde Kevin Smith for hundredevis av unge mennesker med Clerks i 1994. Tidsånden gripes med sikker hånd og vi får tidenes generasjon X film og seleve dokumentet over tiårets særegenheter,språk og generel "ungdomsånd". Hvor mange kortfilmer og små indiefilmer og aspirerende regisører ect som er et direkte produkt av Clerks tør jeg ikke spå, men det er snakk om svært mange.

Pulp Fiction

Muligens Tarantinos "masterpiece". En mer inflytelselsrik film fra de siste 20 + årene skal du jommen lete lenge etter. Filmen gjør ingen ting som ikke er gjort før, men det er som om alt.. dvs manus, dialog, action, fargepalett og musikkvalg kjøres gjennom en slags "film forsterker". ALT blir liksom løftet til et "nytt nivå", som de fleste av oss som så den på den tiden aldri hadde opplevd tidligere. En kinoopplevelse HELT uten sidestykke.

Som den observante kanskje har registrert, så er denne listen blottet for oppfølgere og store franchiser. Det var en helt annen tid og historier ble stort sett fortalt ferdig i løpet av ca 105 min. Jeg påstår ikke at alt var bedre før. Tvert imot, men jeg ønsker å minne om at det går an. Og jeg ønsker løfte fram ET film år som ikke bare var viktig for meg personlig, men som jeg innbiller meg har vært viktig for filmen generelt.