Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Filmer og forventninger 2016

Etter å ha gitt ettertrykkelig uttrykk for hva jeg mente om Mad Max:Fuyr Road føler jeg at jeg bør si litt om mine forventninger til filmåret 2016.

Dette er en liten oversikt over hva jeg ser fram til av filmer som jeg vet kommer i år. Det kan selvfølgelig forandre seg etter hvert som nyheter dropper, men per NU er dette min lille liste over det jeg ser mest fram til as we speak.

6. Batman v Superman: Dawn of Justice
Selv om jeg ikke likte Man Of Steel spesielt godt,så var den helt grei.
Det jeg har sett av BvS derimot kiler mine edelstener og jeg kan ikke få presisert sterkt nok hvor bra jeg antar Ben Affleck kommer til å portrettere Bruce Wayne. Her er det potensielt edelt metall.
Men mye gjenstår å se. Ikke lenge å vente nå.

5. Deadpool
OMG ! The merc with the mouth... Etter å ha vært vitne til kanskje tidenes beste promokampanje er fallhøyden til denne filmen ENORM !
Uansett er mine forventninger skrudd opp så til de grader at jeg gladelig blar opp mine hardt opptjente riksdaler for å få se denne godbiten på åpningsdagen. GLEDER MEG !

4. Yoga Hosers
Når Kevin Smith lager film ser Marlboro Red filmen. Jeg har blitt skuffet før, men ikke ofte.
Kevin Smith er en av mine favoritt regissører/entertainere gjennom tidene. Hands down. Han er goofy og genial og har evnen til å gjøre gull av gråstein.
Smith og Tarantino definerte 90 tallet på film for undertegnede.
TROR jeg at jeg kommer til å like den ? Vet ikke ! Gleder jeg meg til å finne det ut ? Ja, ja og JA !

3. Triple 9
Castet, stemningen, råskapen.. Jeg har ikke ord. Alt jeg har hørt og sett.. Det minner om en herlig smørje av Heat, The Shield, Sons of Anarchy og alt annet av hedonistisk faenskap jeg har elsket av amerikansk krim fiction de siste 20 årene.
Etter å ha sett trailerne til Triple 9 er jeg i åndeløs, nei NÅDELØS spenning foran møtet med det som kan bli årets mest brutale begivenhet på filmfronten. HØYE forventninger.

2. Suicide Squad
David Ayer kan lage fengende fin film. Ofte mørkt og "virkelighets nær". Når han nå gir oss Suicide Squad og DC sine "fucked up villans" i en herlig bukett kan jeg ikke annet enn å urinere i buksen av sitrende forventning.
Magot Robbie sin Harley Quinn og Jared Leto sin The Joker virker for gode til å være sann av det vi har fått se. i tillegg kommer Will Smith (Deadshot) Joel Kinnamann (Rick Flagg) og kanskje til og med Bat-Flack til å skinne på lerretet..
Suicide Squad har potensialet til å slå Guardians of the Galaxy ned av tronen som tidenes beste "superhelt film". Men tiden vil vise.. Tiden vil vise.

1. Rogue One: A Star Wars Story
Det er Star Wars. Derfor gleder jeg meg. Star Wars er mer enn film. Star Wars er så mye mer enn film.

Alrighty than...
Det var min liste.
Det er ikke dermed sagt at dette er de filmene jeg kommer til å like best i 2016. Det er de jeg gleder meg til å få sett.
I år er det mange, for en filmelsker som sjeldent gleder seg til film men heller venter og gleder seg eventuelt over film.

MAD MAX: FURY ROAD = TIÅRETS MEST OPPSKRYTTE FILM !

Denne bloggen inneholder SPOILERS. Så har du ikke sett Mad Max: Fury Road så... har du gjort deg selv en tjeneste.

Mad Max: Fury Road og George Miller har siden Mai i fjor blitt hyllet og priset av kritikere så vel som publikum over hele den vestlige halvkule.. Ja.. og nå blir det jammen meg spekulert om Oscar nominasjoner også.
Personlig er jeg slett ikke fremmed for litt B.film-guilt pleasuring. Og jeg er den første til å forsvare en sjangerfilm, og å si "man må akseptere filmen for det den er". Men når det er sagt så har også jeg en grense. Jeg er slettes ikke altetende.
For jeg har spurt meg selv gang på gang. Hvilken film var det JEG fikk se da jeg, yr av spenning, endelig fikk rotet meg til å se Mad Max ? For det var sannelig ikke noen potensiell "Film of the year" flick jeg ble vitne til. Jeg vil faktisk påstå tvert i mot.

MAD MAX: FURY ROAD = TIÅRETS MEST OPPSKRYTTE FILM !

- Å geni-erklære George Miller er en skam ovenfor de i filmbransjen som faktisk leverer gang på gang. Miller er en produktiv, hardtarbeidene men middelmådig regissør/produsent/ filmskaper. Hans beste film pr dags dato er The Witches Of Eastwick (1987)

-Ideen OM å lage Fury Road har så til de grader gått på bekostning AV å lage Fury Road. Med det mener jeg at det virker som om at det å sitte rundt bordet tidlig i planleggningsfasen av prosjektet og "kaste ball" og komme med ideer til stunt og effekter har resultert i at adrenalin og blodtåke blendet for å faktisk lage en historie og utspille senene i. Man gjøgler seg fram til 1001 måter å krasje en bil på i ørkenen. så velger man ut de 200 beste. Så gjenstår det ca 22 miutter av filmen til å prøve og formidle HVORFOR biler krasjer i ørkenen. Og det prøver de (halvhjertet) å gjøre så og si uten bruk av dialog.

-Historien: Av alle postapokalyptiske miljøer jeg har sett skildret på film, finner jeg den postapokalyptiske verdenen i Mad Max universet minst troverdig. Det er i seg selv ikke viktig. Det jeg ergres mest over hvor TEIT alt ser ut. Biler, drakter osv. En kar vi sent i fimen får presentert som MAX blir tatt til fange av en lurendreier som har tilgang på vann i en ellers ørkenpreget verden. Denne lurendreieren har derfor makt over en "klan" fattigfolk og styrer over dem med en hær bestående av sminkede idioter, for SMINKE er det ikke mangel på. Alle er sminket fra livet og opp. Forran og bak. En av hans krigersker ved navn Furiosa stikker av med alle konene til lurendreieren helt uten å forklare hennes motiv. Lurendreier blir sur og sender hele sin sminkede arme etter henne med sjefsIDIOTEN i spissen. Han har stroppet MAX til panseret sitt for å få blodoverføring(!) Deretter skjer dette: Masse biler krasjer. Max blir venner med Furiosa. Masse biler krasjer. SjefsIDIOTEN blir venner med Furiosa og Max. Masse biler krasjer i ørkenen. Ennå flere klanledende lurendreiere blir med på jakten. Max og Furiosa treffer et knippe gamle damer på motorsykkel. De snur og kjører tilbake der de kom fra. Biler krasjer i hopetal. MASSE biler. De får drept lurendreierne. Kommer "hjem igjen" og alle får vann ! The end !

De har også presset kanskje tidenes mest meningsløse romanse inn der et sted mellom IDIOT og en av Lurendreier-kone-passasjerene som Furiosa har stjålet. Men den er så tvunget og teit at gråten nesten tar meg.
Filmen er så dårlig at alle de tross alt fantastiske stuntene og alle de utrolige praktiske effektene som preger filmen tvers igjennom virker totalt menings løs og etterhvert mot sin hensikt. Og når alt i tilegg foregår i det samme repetative ørkenmiljøet går det som skal være gøy over til å bli et orkå følge med på.

Jeg har hørt folk som, angivelig, er smartere enn meg snakke om hvor utrolig bra denne filmen er og at historien trekker paralleller både fra Illiaden så vel som bibelske fabler. Det anser jeg som unskyldninger og tåkeprat fra film geeks som ikke ønsker å se keiserens nye klær for det de er.
Filmen er bedreten.
Det er mitt ærlige, subjektive standpunkt.

EN RIKTIG GOD JUL !

Nå som kone og barn har benket seg for å se Tre Nøtter Til Askepott (oppdatert edit) lar jeg ikke sjansen gå fra meg.
Det har vært lite aktivitet på meg her det siste året og jeg har lagt merke til mange nye brukernavn, når jeg har vært innom såvidt.
Håper at jeg skal få gjort noe mer av meg til neste år, men jeg lover ingen ting.
Det vil vel uansett være til glede for noen og til ergrelse for kanskje noen flere...

Jeg vil med dette egentlig bare ønske alle ansatte, nye og ikke minst gamle brukere her på Gamereactor.no en riktig GOD JUL

And may the force be with you !

Spill er for voksne?

Dette er tanker jeg har gått med en stund, men som må på "trykk" etter jeg leste Morten Bækkelunds artikkel om aldersgrenser: Spill for voksne - Hvorfor er det så vanskelig å skjønne?

Jeg er for aldersgrenser på spill. Det er helt klart at barn ikke skel spille hverken GTA eller GoW. Svært mange spill har et voksent innhold der man må være i stand til å se sammenhenger og inneha en viss impulskontroll før man bør kaste seg over det. Andre spill kan være rett ut skremmende for de minste.

Men: Morten hevder i sin artikkel at gjennomsnitts spilleren i dag er ca 30 år. Det har han helt sikkert rett i, siden han jobber med dette daglig og sikkert har tilgang på statistikk osv.
I så fall er det et faktum, som det virker for meg at, spillutviklerne ser helt og holdent bort i fra.
Spill blir på så mange måter bedre og bedre. Ting som stemmeskuespill, karakterutvikling og språk er på et helt annet nivå enn for bare få år siden. I tillegg går jo det tekniske sin ustoppelige gang og vi får stadig bedre lyd og grafikk ect.

Det jeg reagerer på når Morten Bækkelund lar seg plage av at pensjonistgenerasjonen forbinder "TV-spill" med barn, er at når man ser litt nærmere på spillene så er ikke det så rart.
Spillene som lages for voksne er framdeles ekstremt barnslige !

For å ta et BLODferskt eksempel: The Order 1886. Spillet får 9/10 i GR Norge. Spektakulær grafikk. Utsøkt stemmeskuespill. Givende gameplay. Spørsmålet er : Hva har ridderne av det runde bord, varulver og Nikola Tesla til felles? Og svaret på det mine damer og herrer det er INGENTING !! Bortsett fra et døvt synopsis møte i "kreativ avdeling" hos Ready At Dawn.
Annet eksempel : Evolve. Futuristisk tøys. "skumle monster" og STORE penis.. nei jeg mener våpen..

Spillhyllene er stappfull av fantastisk godt utviklede spill med super grafikk og stålbra gameplay i som foregår i universer som virker funnet på av 8 til 12 åringer. Helt uten hemninger. Enten det er zombier, drager, aliens, varulver, tidsmaskiner, superhelter, alver og orcer eller hva faen det er, så KAN det unektelig virke som om disse "data spillene" er for barn. De er i hvert fall ikke for alle.
Selv en så utrolig serie som Assassins Creed med sitt historiske sus og nydelige gjengivelser av fortiden MÅÅÅÅ ha en patetisk,futuristisk twist.

Hadde The Last of Us hatt en historie uten monstere men med en sykdom som gjorde deg syk og en verden der ute full av farlige dyr og desperate mennesker, da hadde det vært et fantastisk spill. Men det har ikke utviklerne mot til å gjennomføre.

Mitt poeng er ,som alle kanskje skjønner, At når man plukker vekk garnityren i de fleste spill, så sitter man til slutt igjen med en 10 år gammel gutts villeste fantasi. Og som voksen gamer er jeg drita lei av akkurat det.

#Temablogg5. Gamereactor, Rockeloftet og en svunnen tid.

Gamereactor har alltid, for meg, først og fremst vært et blad.

Jeg husker ikke når det var jeg ble obs på det, (jeg aner ikke når det beg å komme ut når jeg tenker meg om) men det må ha vært tidlig på 00 tallet. Jeg husker klart som dagen at jeg leste om GTA Vice City i et GR magasin hjemme hos meg selv i leiligheten som nå bare er kjent under navnet " Rockeloftet ".

For det var på " Rockeloftet " i Bergen sentrum, nærmere bestemt Sydnessmauet 8, 5etg Jeg bodde fra Februar 1999 til Mars 2003. Jeg var singel etter et fem år langt forhold og jeg var som oftest blakk. Derfor rasket jeg alltid med meg ALT av gratis magasiner og aviser som det florerte av på den tiden. Natt&Dag, Filmmagasinet, PlanB, Film og Kino og etterhvert også Gamereactor var bare noe av det jeg leste fra perm til perm hver måned. Å kjøpe aviser var uaktuelt. Man sparer det man kan så man kan kjøpe øl når helgen kommer, må vite
Mang en kald vinternatt ble benyttet foran TV`n med div Metalgear Solid, Toomb Raider GTA, Resident Evil og Silent Hill spill bare for å nevne noe. Og det var ofte ene og alene GR som holdt meg oppdatert på spillfronten

Jeg husker GR fra den gang som et lettlest, uhøytidelig og informativt magasin som gav meg lyst til å spille.
Det som var litt pain in the ass var at jeg leste alt som stod i magasinet som om det var playstation stoff og ble ofte forbanna ettepå når spillelysten var vekket og det viste seg at jeg hadde lest meg opp på et PC spill eller noe annet. Ofte frustrerende. Men kun min egen feil.

Ikke før 2008 oppsøkte jeg Gamereactor.no og etterhvert opprettet en brukerkonto. Til tider har jeg vært ganske aktiv også. Og alltid loyal. Det er først og fremst GR jeg benytter meg av for å holde meg oppdatert på spillnyheter.
Bladet sluttet jeg å lese da det nylig fikk nytt format og nytt papir. Jeg likte det gamle formatet mye bedre. Nå virker det som en billig reklameblække og det er vel egentlig det det er også..

Det var en merkelig periode av mitt liv den tiden jeg fikk mitt første møte med GR, sånn sett i retrospect.
Men årene jeg bodde på Rockeloftet var på mange måter definisjonen på det å leve et fritt og bekymringsløst liv uten å være klar over at det var nettopp det man gjorde.

Bildet som følger denne bloggen et tatt hjemme på rockeloftet i 2002 og viser meg (til høyre i bildet) og min venn som jeg omtalte i bloggen om Resident Evil. Han som lånte sin Playstation men ikke minnekortet.