Det herrens år 1994

Nok en blogg fra Mr.Red. Denne gangen skal jeg ta for meg et år som i mine øyne var ganske spesielt. Ikke minst pga filmene som kom .

Vi snakker selvfølgelig om det herrens år ettusen-nihundrede-og-nitti-fire

I 1994 stemte Norge NEI (?) til EU dvs vi sa nei til medlemskap og påvirkingskraft, men ja til alle reglene, lovene og direktivene.

I 1994 var det norske herrelandslaget nr 4 på FIFA rankingen og var så god at vi faktisk deltok i fotball VM ! Tenke seg til..

I 1994 arrangerte Norge vinter OL på Lillehammer. Vi tok 10 Gull. 11 Sølv. Og 5 Bronse. Presidenten for IOC sa at det hadde vært det beste vinter OL noen gang...
.
I 1994 var Norge preget av Bunader, nikkerser,nasjonalromantikk og en "smug" selvgodhet i et sånt mon at det ikke lenger tillates ,uten mer eller mindre berettigede beskyldninger om fronting av blå brune tendenser... Anyway..

Det kom en rekke filmer, dette året, som har blitt ganske så ikoniske. Det er vanskelig å finne et sted å begynne. Det er ekstremt mye å ta av men
Altså i 1994 fikk vi :
Dum og Dummere

The Mask

Ace Ventura: Pet Detective.

Jim Carrey kom for alvor på banen med sitt fantastiske fjes, fysiske komedie og spot-on timing. Vi vrir oss i krampelatter "Allllrighty than ! "

Legends of the Fall

The Shawshank Redemption

Forrest Gump

Tre helt forskjellige men veldig gode dramafilmer som alle høstet priser av forskjellige slag. Unektelig tre tidløse klassikere. Hver og en av disse filmen hadde fortjent sin egen blogg, men det får eventuelt bli en annen gang.

The Lion King

Utvilsomt en av tidenes høyst elskede og beste Disney animasjoner.

To svært ulike filmer av høy kvalitet gav oss barnestjerner dette året som har vokst opp til å bli store og prisbeløndte skuespillere:

The Proffessional med en svært god og 13 år gammel Natalie Portman.
Interview with the Vampire. Tidenes beste vampyr film med en 12 år gammel Kirsten Dunst i en viktig rolle. Begge disse filmen regnes i dag som sjangerdefinerende og har dere ikke sett dem ennå, så shame on you .

Listen fortsetter med:
Four Weddings and a Funeral
Speed
Wyatt Earp
Star Gate
Ed Wood

Alle filmer det er verdt å nevne på en sådan liste.
To mindre filmer som kun jeg husker og liker er rockekomedien
Airheads og dramaet Reality Bites. Begge "personal pleasures" uten annet til felles enn akkurat det.

Selv om det ennå er mange filmer jeg ikke har listet opp som nok sikkert burde fått navnet sitt blogget ,så er det på tide å komme til de virkelige godbitene som ble sluppet i 1994. De filmene som satte fotavtrykket sitt dypt i da-tiden og som la grunnlaget for mye av det vi har å glede oss over i nå-tiden.

The Crow
"Before Sin City and The Dark Knight rose, there was The Crow" . Denne myteomspunnede tegneserie adapsjonen står seg slett ikke så verst framdeles. Den har blitt sitert og kopiert til det kjedsommelige og vært til inspirason for mange av filmene som kom etter den.

Natural Born Killers
Oliver Stones tolkning av Quentin Tarantino skrevne ord om de to seriemorderne Mickey & Mallory var bizzarr og modig. Jeg elsker denne filmen og synes den er enda mer relevant nå 20 år seinere enn den var i 94.

Clerks
Det Richard Linklater gjorde for Kevin Smith med Slacker i 1991, gjorde Kevin Smith for hundredevis av unge mennesker med Clerks i 1994. Tidsånden gripes med sikker hånd og vi får tidenes generasjon X film og seleve dokumentet over tiårets særegenheter,språk og generel "ungdomsånd". Hvor mange kortfilmer og små indiefilmer og aspirerende regisører ect som er et direkte produkt av Clerks tør jeg ikke spå, men det er snakk om svært mange.

Pulp Fiction

Muligens Tarantinos "masterpiece". En mer inflytelselsrik film fra de siste 20 + årene skal du jommen lete lenge etter. Filmen gjør ingen ting som ikke er gjort før, men det er som om alt.. dvs manus, dialog, action, fargepalett og musikkvalg kjøres gjennom en slags "film forsterker". ALT blir liksom løftet til et "nytt nivå", som de fleste av oss som så den på den tiden aldri hadde opplevd tidligere. En kinoopplevelse HELT uten sidestykke.

Som den observante kanskje har registrert, så er denne listen blottet for oppfølgere og store franchiser. Det var en helt annen tid og historier ble stort sett fortalt ferdig i løpet av ca 105 min. Jeg påstår ikke at alt var bedre før. Tvert imot, men jeg ønsker å minne om at det går an. Og jeg ønsker løfte fram ET film år som ikke bare var viktig for meg personlig, men som jeg innbiller meg har vært viktig for filmen generelt.