Norsk
Blog
Spill er for voksne?

Spill er for voksne?

Dette er tanker jeg har gått med en stund, men som må på "trykk" etter jeg leste Morten Bækkelunds artikkel om aldersgrenser: Spill for voksne - Hvorfor er det så vanskelig å skjønne?

Jeg er for aldersgrenser på spill. Det er helt klart at barn ikke skel spille hverken GTA eller GoW. Svært mange spill har et voksent innhold der man må være i stand til å se sammenhenger og inneha en viss impulskontroll før man bør kaste seg over det. Andre spill kan være rett ut skremmende for de minste.

Men: Morten hevder i sin artikkel at gjennomsnitts spilleren i dag er ca 30 år. Det har han helt sikkert rett i, siden han jobber med dette daglig og sikkert har tilgang på statistikk osv.
I så fall er det et faktum, som det virker for meg at, spillutviklerne ser helt og holdent bort i fra.
Spill blir på så mange måter bedre og bedre. Ting som stemmeskuespill, karakterutvikling og språk er på et helt annet nivå enn for bare få år siden. I tillegg går jo det tekniske sin ustoppelige gang og vi får stadig bedre lyd og grafikk ect.

Det jeg reagerer på når Morten Bækkelund lar seg plage av at pensjonistgenerasjonen forbinder "TV-spill" med barn, er at når man ser litt nærmere på spillene så er ikke det så rart.
Spillene som lages for voksne er framdeles ekstremt barnslige !

For å ta et BLODferskt eksempel: The Order 1886. Spillet får 9/10 i GR Norge. Spektakulær grafikk. Utsøkt stemmeskuespill. Givende gameplay. Spørsmålet er : Hva har ridderne av det runde bord, varulver og Nikola Tesla til felles? Og svaret på det mine damer og herrer det er INGENTING !! Bortsett fra et døvt synopsis møte i "kreativ avdeling" hos Ready At Dawn.
Annet eksempel : Evolve. Futuristisk tøys. "skumle monster" og STORE penis.. nei jeg mener våpen..

Spillhyllene er stappfull av fantastisk godt utviklede spill med super grafikk og stålbra gameplay i som foregår i universer som virker funnet på av 8 til 12 åringer. Helt uten hemninger. Enten det er zombier, drager, aliens, varulver, tidsmaskiner, superhelter, alver og orcer eller hva faen det er, så KAN det unektelig virke som om disse "data spillene" er for barn. De er i hvert fall ikke for alle.
Selv en så utrolig serie som Assassins Creed med sitt historiske sus og nydelige gjengivelser av fortiden MÅÅÅÅ ha en patetisk,futuristisk twist.

Hadde The Last of Us hatt en historie uten monstere men med en sykdom som gjorde deg syk og en verden der ute full av farlige dyr og desperate mennesker, da hadde det vært et fantastisk spill. Men det har ikke utviklerne mot til å gjennomføre.

Mitt poeng er ,som alle kanskje skjønner, At når man plukker vekk garnityren i de fleste spill, så sitter man til slutt igjen med en 10 år gammel gutts villeste fantasi. Og som voksen gamer er jeg drita lei av akkurat det.

HQ
Temablogg.4 Resident Evil

Temablogg.4 Resident Evil

I denne bloggen vil jeg framheve det spillet som for alvor sendte meg inn i en verden av spill.
Om det forandret livet mitt skal være usagt, men etter dette ble spill en like selvfølgelig del av livet mitt som film og musikk.

Spillet jeg refererer til er som overskriften, kanskje mer enn antyder: Resident Evil til PlayStation, fra 1996.

Jeg ble introdusert for PS og RE universet i 1996 da en venn av meg, som viste godt at jeg anså "TV spill" som barnslig. (Det hører med til historien at jeg i 1996 var 22 år og mer eller mindre heltids musiker.)
Han, altså min venn, hadde kjøpt og spilt et spill han mente måtte være helt i min gate og han insisterte på at jeg måtte prøve det. Jeg fikk låne hans PS maskin og spillet, som altså var det første Resident Evil spillet. Jeg fikk IKKE låne noe minnekort.

I timesvis satt jeg og spilte mitt første møte med Survival Horror. I ordets rette forstand.
Det hele begynte i foajeen på herregården. En kniv et håndvåpen og nesten ikke ammo. Det var zombier, zombiehunder, svære edderkopper, og etterhvert muterte planter og haier.. lenger enn det kom jeg ikke.. da hadde jeg spilt Residen Evil i dagesvis og hver gang jeg ble drept av en levende død, eller lignende, som kom litt uventet på og gjorde at jeg skvatt så kaldsvetten sprutet, begynte jeg HELT fra begynnelsen igjen. I foajeen på herregården, med en kniv, et håndvåpen og nesten ikke ammo...
Uten minnekortet har men bare ETT liv i RE.
Da min venn kom og hentet både maskin og spill noen dager senere var jeg å regne som en gamer. Så fort jeg hadde spart opp litt peng kjøpte jeg meg min egen Playstation, et minnekort og Resident Evil, Men spillet ble ikke det samme når man kunne save hver gang man snublet over en skrivemaskin. Jeg kunne tross alt halvparten av spillet utenat fra før etter å ha spilt det fra begynnelsen et titalls ganger.

Det ultimate Resident Evil spillet vil for meg alltid være RE.2 fra 1998, det er en undervurdert klassiker som jeg føler har kommet i skyggen av sin eldre bror RE og sin yngre fetter Silent Hill (1999) men Resident Evil 2 har et gameplay og en historie som serien ennå ikke har klart å kopiere. Det mener nå jeg..
Anyway.......

Hadde det ikke blitt sluppet et Survival Horror game ved navn Resident Evil til playstation i 1996 ville jeg aldri ha sittet her og skrevet denne bloggen. Jeg hadde aldri rukket eller giddet å hoppe på game karusellen. Det tør jeg si med nesten 100 % sikkerhet.

HQ
Temablogg.2  Hyklere, feiginger og den dannede venstresidens sannhetstyranni

Temablogg.2 Hyklere, feiginger og den dannede venstresidens sannhetstyranni

Siden Temablogg 2 hadde en brennaktuell undertittel ville det vært fristende å ta et oppgjør med muslimske og andre overtroiske terroristgrupper, og deres irrasjonelle handlinger for å hevne og forsvare vrangforestillinger og annen innbilning.
Det akter jeg ikke å gjøre.

Hykleriet vi så i kjølvannet av drapene i Paris, der en hver politiker ,uansett blokktilhørighet og svin på ytringsfrihetsskogen, påberopte seg å "være" Charlie ? Nei.

At AP`s nye leder og bedreviter Jonas, er "for" ytringsfrihet. (Men egentlig mest opptatt av å formidle bruksanvisningen til den) ville vært et for opplagt mål.

Ekstremt feige filmskapere ? Nope.

"Islam er egentlig en fredelig religion". ? Ha ha.. Nei..

Den dannede venstresidens moralske høyborg og sannhetstyrani, med dagsnytt atten som et evig soria-moria, hadde også vært fristende. Men det blir ikke i dag.

Rituell kjønnslemlestelse på skattebetalernes regning ? Ikke i dag

Ikke en gang pressens syke syke tilbedelse av Guds sønn, født av en jomfru og melken fra en gull-kalv, Martin (Kristus) Ødegaard, skal jeg tøyse med i denne bloggen.

Nei. Jeg vil heller irritere meg over at den beste hardrock låten, noengang skrevet av nordmenn, er en satirisk tullelåt fra 1999.
Med så fete riff, vokalharmonier og gitarsoloer og med en slik tyngde. Et hvert seriøst og hardtarbeidende band burde strebe etter og drømme om slik en dåd av et musikk verk.

I anlednig dagens nyhet ang Tromsø ordførerens avgang og Tromsø Høyres dramatiske fall på meningsmålingene gir jeg dere: Black Debbath Problemer innad i Høyre.

En handlingens mann!

En handlingens mann!

I hele sommer har jeg stort sett holdt meg langt unna GR og dets forum. Det er flere grunner til det. Bla. været men også andre ting.
Jeg har, dog, merket meg at jeg ikke er den eneste.
De gangene jeg har vært innom har det vært ganske dødt og kjedelig. Men slapp av. Dette er ikke en blogg om hvor dødt og kjedelig det er på GR.

For de av dere som husker bloggen min: Undernes Tid Er Ikke Forbi kan jeg stolt med dele at jeg har hold ut og at jeg anser meg ferdig med denslags. Jeg har vært røykfri i godt og vel 13 måneder.
Det har faktisk ikke vært så vanskelig.

Det som er mer "urovekkende" er at jeg lenge har slitt med spill-vegring.
Etter at jeg rundet GTA V har jeg egentlig ikke hatt særlig glede av noe spill jeg har prøvd.
Jeg har begynt på noe og aldri gjort meg ferdig. Spill som har scoret høyt i anmeldelser har, for meg framstått som dritt kjedelige og helt jævla verdiløs.
Jeg akter ikke å nevne hvilke. Dette er ikke en blogg om udugelige anmeldere

Men nå er jeg midt oppi en historie jeg lar meg rive med av.
Jeg bruker benevnelsen historie for det er først og fremst det, det er:
The Last Of Us har omsider landet i konsollen min og spillgleden er omsider tilbake.

Jeg har også brukt mye tid de siste månedene på TV serier og film.
I den forbindelse har jeg hatt gleden av å treffe en liten legende.

I tillegg til å ha pløyd igjennom serier i fleng (The Killing s.1, 2 og 3. Justified s.1,2,3, og 4.The Walking Dead s.4. holder nå på med Homeland s.3)
har jeg også vært på kino.

En av filmene jeg har sett der er The Raid 2: Berandal

Grunnen til at jeg fikk anledning til det, er at en av brukerne her på GR satte himmel og helvete i gang for å få satt opp EN visning av denne voldsballetten av en asiatisk gangsterskrøne, på Bergen Kino. Og det var vel verdt det !
SirThommas ! I sannhet en handlingens mann.

#O2K GnR

#O2K GnR

I anledning helgens utfordring vil jeg benytte meg av muligheten til å anmelde, eller rettere sagt hylle tidenes beste album.

I 1987, da 80tallet var på sitt verste eller da 80 tallet var på sitt mest 80talleste, for å si det sånn, var musikk bransjen preget av overprodusert, over stylet og meningsløs pop og rock. Permanent i håret og synther preget musikkbildet i all hovedsak. Men i det året ble det også utgitt et historisk album !

Appetite for Destruction 53 min med tidløs, klassisk og kompromissløs Hard Rock.
12 klassikere uten et kjedelig øyeblikk på rad og rekke, med en vilje, spilleglede og energi som aldri, hverken før eller siden har blitt prestert.
Fra første akkord i Welcome to the Jungle til siste anslag i Rocket Queen er dette mesterverket et eneste forbannet fyrverkeri ungdommelig vilje, raseri og spilleglede. Riffmakeri og låt skriving på sitt ypperste og arrangementer i toppklasse. Tekster som er nådeløs og evig aktuelle. En stemmebruk som går fra fløyelsmyk til pur galskap uten krysse grensen til parodisk, men definitivt inn i historien som ikonisk.

På tross av et mye mindre kommersiell produksjon og null vilje til å tilpasse seg tidsåndens image tok Appetite for Destruction verden med STORM og har solgt over 30 millioner eks.
Alle kjenner til denne platen. Alle som sier de liker rock MÅ eie denne platen. Den er tidløs. Den er historisk og den er JÆVLIG bra

Guns n`Roses er ikke verdens beste band gjennom tidene. Men Appetite for Destruction er uten tvil verdens beste rocke album !

http://en.wikipedia.org/wiki/Appetite_for_Destruction