Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Verdens beste blogg

Sjeldent syn, eller hva? Blogg av undertegnede skjer jo rimelig sjeldent. Egentlig aldri. Nei, det er ikke min stil. Min forrige blogg var av det lyriske slaget. -ikke mye å skryte av. Noe jeg kan skryte av derimot er den bloggens kommentarer. Ja, vi snakker om kommentarer fra selveste pappa GR, Bernt Erik. Jepp, du leste riktig, kommentarer. Den bloggen var så god, at det ikke holdt å lese diktet og kommentere en gang. Nei, det måtte skje igjen. To ganger fikk jeg kommentarer i kjent Bernt Erik stil, og datoene, vel, de har brent seg fast i hjernen min. 3. mai og 6. juni 2012. Det er over en måned mellom de to gangene. (Jeg skulle egentlig skrive en blogg om noe helt annet, men jeg kjenner jeg er «into the zone», så jeg tror jeg bare fortsetter historien.)

Uansett, kun gudene vet hvor mange ganger Bernt Erik leste min blogg denne månedslange perioden. (Siden Bernt Erik selvfølgelig vet dette selv, er han også en gud. Nå, tilbake til historien) Dag og natt kriblet det i fingrene hans etter å kommentere enda en gang. Hans hjerte lød «Jeg må kommentere en gang til, dette er så bra», men samtidig sa Bernt Erik's hjerne «nei, én kommentar holder. Må ikke starte ny spamtrend». Bernt Erik er faktisk så godhjertet at han la sammen en og en og så at konsekvensene var for store om han skulle begynne å kommentere igjen og igjen og igjen. Skulle han liksom sprenge den allerede nysatte rekorden i antall kommentarer på en blogg ved å kommentere enda en gang? (Ja, tilbake i 2012 satte min blogg ny(e) rekord(er), hvor en av de var disse 7 kommentarene.) Alt gikk som planlagt helt til en morgen, når begynte å gå galt.

Klokken var 09:00 og Bernt Erik hadde nettopp tatt på seg GR t-skjorta og morgenkåpa si. Med kaffekoppen i hånda satte han seg foran pc'en sin. Han åpnet Internet Explorer (husk, IE var the web browser to browse helt tilbake i 2012) og etter å ha latt nettleseren jobbe for å åpne seg, trykket han på det siste bokmerket han noen gang kom til å lage, (dette var også det mest brukte bokmerket hans) bokmerket sendte han rett til «Sommerlyrikk». En blogg like legendarisk som personen som skrev den. Meg selv. (Dere kan forresten bare kalle meg Ri, Roy eller Jonas. GR-brukernavnet mitt er en katastrofe uten like.) Bernt Erik sin daglige gjennomlesning av bloggen ble til et gjennomlesningshelvete denne morgenen. Han bare måtte klare å tyde teksten slik at han kunne forstå hvilke krefter som lå bak mesterverket. Klokken var nå 09:25 og han følte at det var helt umulig, kreftene var for store og det ble for mye for Bernt Erik. Klokken ble plutselig 09:28, fordi Bernt Erik hadde havnet i en slags tilstand der han ble bevisstløs mens kroppen gjorde det hjertet begjærte. En ny kommentar hadde blitt postet, og rekorden ble atter en gang satt. 8 kommentarer på kun én blogg. Helt vilt med tanke på når bloggen kom, år 2012.

Denne bloggen slo i sin tid rekorder som; flest gyldige kommentarer på en blogg, flest klikk på en blogg, flest kommentarer av Bernt Erik på en blogg og rekorden om å være den første bloggen som kan vise til flere rekorder på en og samme blogg, blogg. Gjennom tidene. (Alt av kilder til dette kan dere se i bloggen «sommerlyrikk», men for guds skyld, fortsett lesingen)

Disse ville rekordene ble for mye for lyrikkens forfatter, og jeg måtte legge fra meg pennen. Bloggpennen. Helt frem til denne dagen, den 06.03.2014, var det ingen som trodde at en tekst som denne du leser nå noen gang ville bli publisert på GR. Nei, vi hadde havnet i en tid hvor alle lagde listeblogger og var bestevenner. ( = ingen diskusjoner) Og mange tenkte at det bare var Roy, Ri eller Jonas sitt bloggfravær som skapte denne uhyggelige stemningen. Men jeg kan nå se hva problemet egentlig er. Det er snakk om et samfunnsproblem som spenner seg langt utenfor GR sine grenser. Og for å gjøre det helt klart for dere, problemet er alvorlig og stort.
Veldig stort.

Dere skal få lov til å gjette hva samfunnsproblemet er i kommentarfeltet, og i mellomtiden skal jeg skrive teksten som opprinnelig skulle være den du har lest nå.

Sommerlyrikk

Sola i dag virker ikke særlig mild,
Det er som om den ber oss rydde vekk våre spill.

Hva er det som skjer?
Skal en dag som denne bli fler?

Kanskje er det sommeren vi har i vente?
Og jeg som et nytt spill skulle hente!

Søren ta, jeg gruer meg,
Mor og far blir gretne og lei.
Maser om at jeg må ut å spasere,
Ikke noe her man kan spekulere.

Jeg trasker ut, alt annet en rett og rank i ryggen.
Jeg finner meg et sted under treet, i skyggen.

Så der sitter jeg,
Lurer på om det faktisk er mulig å kose seg.
Jeg forsøker så godt jeg kan,
men det ser ut til at det ikke går ann.

Det er ikke så lett når man ikke lenger er liten,
Jeg er rett og slett ikke noe annet enn sliten,

I hvert fall i dag, etter en lang dag på skolen.

Kan tenke meg det var mange som lengtet ut i solen,
Mens jeg kun lengter etter godstolen.

Men dager som denne kan være gode de og,
Grilling, fotball og is kan jeg jo få.

Damer som soler seg med nye bikinitopper,
og de som tar av alt, gjør ikke noe annet enn at jeg hopper.

På grunn av dette er det mange som i sommeren er glad,
Det er denne delen av sommeren jeg vil ha!