OH, HI MARK!

For noen måneder siden skrev SirGalahad en blogg om sin opplevelse av The Room, så jeg får nesten gjøre det samme. Det stemmer, jeg har endelig sett kultfilmen som holder tittelen verdens dårligste film, i fullstendig edru tilstand - uten å ha røykt noe i forkant. I motsetning til SirGalahad klarer jeg ikke å elske den av hele mitt hjerte, men jeg elsker opplevelsen filmen ga meg av hele mitt hjerte.

Jeg hadde aldri sett filmen i sin helhet før, og jeg følte på alle måter at jeg måtte gripe denne helt unike muligheten. Det gikk nemlig under radaren at en venn av meg, Kim og en venn av Kim (Ruben) som jeg såvidt ble kjent med på nyttårsaften, var interessert i et arrangement som skulle "gønne på med dobbeltvisning av to kjempedårlige filmer, så dårlige at de er verdt å se. "The Room" og "Himmel og Helvete". Trenger jeg enda et anførselstegn her?

Med en gang jeg så det, sendte jeg en melding til Kim:

Vi er nødt å gå på dette. Jeg spanderer hvitvin og du er med ikke sant

Svaret: Haha veldig lyst men det er spørs om jeg kan den dagen fordi jeg må sikkert jobbe

Et annet individ enn meg som var gira på å se denne filmen, hurra! Men Kim hadde allerede sett den 5 ganger, så han visste fint hva han gikk til for å si det pent. Lidenskapen hans for å få med seg dette var til å ta å føle på:

Det er mandag ja, men jeg ser ikke noe inngangspenger. Koster det noe i det hele tatt for den forestillingen for The Room? Hadde vært amazing å se den på kino med et publikum, men får samtidig ikke lønning før tirsdagen

Den siste personen som gjør den noe slags merkelige firkanten bestående av meg, Kim og Ruben komplett, er søsteren min. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg antar at det er fordi hun har jobbet sammen med Kim, og hun klinte med Ruben på nevnte nyttårsaften. Så jeg spurte henne om hun ville være med, på en kjempediskret og involverte måte.

Det er et arrangement på mandag hvor det vises to direkte DÅRLIGE filmer. Den ene har jeg hatt lyst til å se veldig lenge. Jeg har snakket med Kim, og ser at Ruben også er interessert - så hadde vært kult om du ble med!

Svaret kom umiddelbart: Er en av dem "The room"??

Jeg svarte forventningsfullt: Jepp!

- Haha dævver ????????
Er Ruben tilbake i Bergen, altså?

Tidsnok fant jeg ut at han ikke var det, men heldigvis hadde hun også lyst å se den, etter å bare ha sett småklipp på youtube. Da var det i boks!! Jeg prøvde naturligvis å få med flere, men det var ingen andre som ville.

Dørene åpnet 18:30, det skulle begynne 19:00 og det var kun 90 ledige plasser. 102 stykker var oppført på "skal" mens hele 490 var "interessert" - så vi ble anbefalt å være ute i god tid for å sikre plass. Vi avtales å møtes 18:00. Jeg tok bussen 17:41, men pulsen min stod i hundre da klokken var 18:00 og verken Kim eller søsteren min var å se. Uten videre bekymring for at jeg kom til å ende opp alene uten retningssans, dukket de opp etter kort tid.

Til vår store forbløffelse, sjokk og ubehag, var vi de første som kom. Dette kunne umulig stemme, så vi tok hatten fatt og gikk for å finne nærmeste butikk der søsteren min var innstilt på å kjøpe sjokomelk, energidrikk og andre sukkerholdige ting hun hevdet å være avhengig av. Etter mye jubling og sarkasme fikk vi øye på Bunnpris. Jeg ble med inn, noe som kom godt med når hun ikke hadde penger på kortet.

På veien tilbake så vi endelig folk som strømmet til for å se The Room, og det ble andre boller når vi kom inn igjen i lokalet og så at køen var begynt. Mens jeg stod i køen ble jeg spurt av Dr. Madnar Petrovich:

Du betaler vel ikke penger for det?

Men jeg kunne betrygge med at det obligatoriske medlemsskapet var dyrere enn billetten. Når jeg skulle betale, fikk jeg riktignok beskjed om at de var tom for medlemsskap, og at jeg bare skulle betale for billetten. Enda billigere.

Innledningvis fikk vi beskjed om hvilke filmer som skulle vises, der The Room ble beskrevet som en rik fyr som prøvde å lage en god film, men så gikk det ikke så bra. Den andre ble beskrevet som dagens propagandafilm - men den så vi ikke, så who gives a shit? Jeg skal fortelle dere noe.

The Room er for hysterisk til å spoiles, og det er noe av poenget med å faktisk SE den i sin absolutte helhet, fremfor alle klippene du allerede har sett av den på youtube. Men jeg vil si dette - den hadde betydelig mer sex enn det jeg forventet. Under hver av de scenene hvisket søsteren min blodseriøst til meg i øret: Hvis det kommer en sånn scene til...

Jeg tror det var kleinere enn sist jeg var dritings og spurte samme søster ut om sexlivet hennes.

Vi lo, og vi lo, og vi lo enda litt mer. For å sitere SirGalahad: Det var konstant latter blant publikum.

Jeg så Ringenes Herre ifjor, og hver gang det kom en minneverdig scene klappet publikum - det var også tilfellet her. Vi lo av ting vi ikke burde le av, lo av hvor flaut det var at vi satt og så på den, lo av alle kommentarene, lo av timingen, lo av karakterne som kom og gikk, lo av hvor meningsløst det var, lo av helheten vi prøvde å finne. Søvnproblemene mine hindrer meg fra å ha den fulle innlevelsen i filmer om dagen, og i dette tilfellet vet jeg virkelig ikke om det var like greit, eller om jeg gikk glipp av noe. Ikke desto mindre, er jeg stolt av å kunne si at jeg har sett den legendariske filmen til Tommy Wiseau - en film som virkelig forfrisket og fornyet mitt syn på livet og dets problemstillinger.

Det var en fantastisk opplevelse jeg virkelig ikke ville vært foruten, en humørboost til de grader. Jeg kommer alltid å huske denne dagen og opplevelsen for hva den var verdt, og spesielt at jeg fikk sett den med to mennesker jeg bryr meg veldig mye om, og som var like begeistret over det de hadde sett som det jeg var. Hands down!

Har du sett The Room? Hva syns du om den?

;)