Norsk
Blog
Årets TV-øyeblikk

Årets TV-øyeblikk

Det begynner å nærme seg slutten på 2013, og med det i mente, tar Strifey en titt tilbake på årets høydepunkt på TV-skjermen.

Hvor skal man begynne? 2013 har bydd på mange fantastiske øyeblikk på den flate skjermen hjemme i stua.

Hvem kan vel glemme Sir Alex Fergusons avskjedstale foran et stappfullt Old Trafford? Eller Paradise Hotel-deltakernes forventninger til oppholdet på Robinsonøya?

Siv Jensens Morna Jens var også et øyeblikk som kom veldig nærme toppen. Men heller ikke dette øyeblikket nådde helt opp.

Toppen av kransekaka går til Will Smith, Jayden Smith og Graham Norton i en episode av The Graham Norton Show. Man kan mene mye om Will Smith, men at han er en av verdens største filmstjerner er vanskelig å være uenige om. Dersom man ser bort i fra kalkunen After Earth, har han i en årrekke levert den ene fantastiske rolletolkningen etter den andre - og samtidig har han spilt i store blockbustere.

Det er veldig enkelt å tro at slike folk har glemt hvor de kommer fra, og hvordan de kom seg opp og frem i det som kanskje er verdens råeste og hardeste yrke. Eller at de i beste fall ignorer forhistorien sin. Der er Will Smith litt spesiell i mine øyne. For alle på min alder som vokste opp med The Fresh Prince of Bel Air, vil han alltid være The Fresh Prince uansett hvor mange filmer han storspiller i! Og derfor er det så fantastisk når han er stolt av historien sin.

I fjor var Will Smith på besøk hos Graham Norton, der han uten spørsmål eller betenkningstid, jammer litt med Gary Barlow. Og selv om dette også var et fantastisk øyeblikk, så er det ikke halvparten av det Will Smith hadde planlagt i år.

I år har han forberedt seg skikkelig. Stikkordene er egen DJ, allsang med publikum og overraskelsesbesøk av en gammel kjenning. Alle som noen gang har sett The Fresh Prince of Bel Air står i fare for å få kraftig gåsehud over hele ryggen. Dette er uten tvil årets TV-øyeblikk!

HQ
Google er virkelig en drittsekk!

Google er virkelig en drittsekk!

Man kan finne ut ganske mye på Google. For mye vil noen si. Jeg inkludert.

Lurer man på hvordan man lager pannekaker, er oppskriften kun et lite søk unna. Er du interessert i å finne ut hva Vanessa Hudgens har gjort etter High School Musical, er svaret kun noen tastetrykk unna. Er du spesielt opptatt av enkelte sko, ligger tusenvis av bilder av skoene bare noen sekund unna.

Er du derimot over gjennomsnittet fascinert av Spring Breakers, kan du finne flotte bilder og trailere ved hjelp av et lite Google-søk. Dersom du foretrekker en god bok fremfor årets film, kan du finne både sammendrag og pdf-filer av de fleste bøker på Google. Skulle du utrolig nok ikke interessere deg for dette, kan du garantert søke etter hobbyer og få mange forslag til hva du kan bruke tiden din på.

Leter du lenge nok, er det også en mulighet for at du finner en positiv brukeranmeldelse av Final Fantasy XIII etter hvert. Og det er nok også en god mulighet for at du finner én sjel til på denne planeten som elsker vaniljeis med olivenolje og havsalt dersom du søker godt nok. I tillegg vil jeg håpe at dersom du skulle søke etter verdens beste spillmagasin, så vil du finne Gamereactor.no som første link.

Ønsker du å høre den nye sangen til Eminem, er den lett tilgjengelig på Google. Hvis du har lyst til å se trailere for GTA V, er det bare å spørre onkel Google. Skulle du ønske å diskutere hvor fantastisk Spring Breakers er etter at du nettopp har sett den for første gang, er jeg 100% sikker på at Google vil være din venn.

Men Google vil ikke alltid være din venn. Av og til er Google en drittsekk som gjør alt for å ødelegge livet ditt. Spesielt hvis du er så dum at du søker opp den fantastiske jenta du traff i helga. Hun kjempesøte som du ikke klarer å slutte å tenke på. Hun utrolig hyggelige som du tilbrakte hele kvelden med. Hun med det nydeligste smilet du har sett på mange år. Hun med de dype grønne øynene som skinte som diamanter.

Og Google forteller deg ting om henne. Ting du virkelig skulle ønske du ikke hadde sett. Ting du virkelig ikke burde vite så tidlig etter å ha truffet henne. Du klarer fortsatt ikke stoppe å tenke på henne. Men du klarer heller ikke stoppe å tenke på det du fant ut om henne...

Google er virkelig en drittsekk!

HQ
Tallet er 5

Tallet er 5

5 er et spennende tall. Det ligger mellom 4 og 6 når man taller fra 0 til 103. Det er det tredje primtallet. 5 er også navnet på den nyeste iPhonen og det er draktnummeret til Rio Ferdinand i Manchester United. Det er også viktig å huske på at 5 er et Fibonacci-tall, i tillegg til å være antall sider i et pentagram. Det er 5 november man skal huske i Remember, remember the fifth of November, og at det hadde vært vanskelig å gi en high five dersom man ikke hadde hatt fem fingre på hver hånd. De Olympiske Ringer består av 5 ringer, og No.5 av Chanel er en de beste duftene jenter kan lukte som. 5 sekunder er den magiske tiden mat kan ligge på gulvet og fortsatt være spiselig. Verden har også 5 kontinenter dersom man teller Nord- og Sør-Amerika som ett. I tillegg er 5 det man teller til når man holder på å bli sint. 5 er også antallet for hvor mange ganger jeg har hørt We Can't Stop i dag, og antall kommentarer på bloggen "Sommer, sol, Sørland, og Odderøya Live". Fem er også det største antall stjerner man kan oppnå her på Gamereactor. Men 5 er så mye mer enn bare dette.

5 er også det antall kilo man må Snapchatte til kompisene at man har gått opp i vekt etter én ukes hyttetur med daglig stort inntak av sol, iskald CB og Pepsi, grillmat og Sørlands Chips, dersom man gjør som Henrik og dropper morgenjoggeturen for å slikke sol på verandaen..

...bare én siste gang...

...bare én siste gang...

Even though it hurts I can't slow down
Walls are closing in and I hit the ground
Whispers of tomorrow echo in my mind
Just one last time

Det var lørdag kveld. Vorspiel hos Henrik. Et enkelt vors med de nærmeste vennene. Seks gutter i sin beste alder. Syv jenter i begynnelsen av tyveårene. Én iskald Gul Enke lå i isbøtta. Dette måtte jo bli en god kveld.

Jeg hadde vært på jobb i solsteiken. Jeg bruker dette som en unnskyldning. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke funker. Det hadde vært en hard uke. Odderøya Live. Gange to. Sommer på Torvet. Tirsdagskveld på Fiskebrygga. Ikkje bra.

Langt der inne visste jeg at det måtte gå galt. På en eller annen måte. På en eller annen måte måtte det gå galt. Men jeg ville ikke innrømme det for meg selv. Jeg stengte det ute. Jeg latet som om det var et mø-poeng.

En iskald dusj. Hårstyling. På med den nye skjorta fra Handelens Dag. Looking good. Feeling better. Det er utrolig hva en god hårdag kan gjøre med humøret!

Jeg ankom sist av alle. Noe jeg hater. Spesielt når det er ukjente folk der. Det er så klein følelse å måtte gå rundt å hilse på alle rett etter hverandre. Det var et par ukjente jenter der. Og kun kjente go'gutter.

Jentene var i slaget. Ei danset til og med på bordet da Hooters All You Zombies kom ut av høyttaleren. Vi guttene var litt mer dempet. Det tar på å kjøre en helukers igjen. Ingen av oss er tyve lenger.

Men moro var det læll. Helt til det forferdelige skjedde. Det frykteligste man kunne tenke seg. Det skjedde bare helt ut av intet. Folk ble helt stille. Til og med hun som danset barbeint på bordet i kort rosa kjole. Forvirringen spredte seg. Folk ble urolige.

Hva skulle vi nå gjøre? Nettet røk. Henrik hadde kun AirPlay-høyttaler. Ingen kabler. Og plutselig var vi uten musikk. Et vors uten musikk er ikke et vors. Akkurat som kake uten krem ikke er kake.

Det var da det utenkelige skjedde. En av gutta oppdaget en sølvfarget håndkontroll under tven. Fire gule knapper. Én blå. Én grønn. Og én analog spak. Øynene fulgte kabelen oppover til en sort boks. Med en kassett oppi.

...GoldenEye...


Ingen vet helt hva som skjedde. Ingen vet hvem som tok initiativet. Ingen brydde seg. Plutselig spilte fire gutter GoldenEye for harde livet. To gutter ventet misunnelig. Og syv jenter skjønte ikke helt hva som hadde skjedd.

Den danseglade barbeinte jenta i rosa kjole lurte på om vi var klare til å gå ut på by'n. Bare én siste gang sa vi i kor. Alle så på skjermen. Ingen så på henne. Vi følte oss som vi var ti år igjen. Alle de gangene alle våre øyne var rettet mot GoldenEye. Alle de gangene alle øynene våre ikke var rettet mot søte barbeinte danseglade jenter i korte rosa kjoler. Eneste forskjellen var at denne gangen var det faktisk søte barbeinte danseglade jenter i korte rosa kjoler til stedet.

Vi var alene før vi visste ordet av det. Et lite sekund vurderte vi om vi skulle løpe etter. Men den tanken forsvant fort da Henrik sa han kunne lage Big Grandiosa og at han hadde noen iskalde Bjørneunger i kjøleskapet. Og det viste seg at selv 16 år senere, så må man fortsatt spille GoldenEye bare én siste gang.

Sommer, sol, Sørland, og Odderøya Live

Sommer, sol, Sørland, og Odderøya Live

David Guetta. Avicii. Steve Angello. Laidback Luke. På én og samme kveld. I Kristiansand. I Kristansand av alle plasser i verden. Plassert harmonisk i sjøkanten på Odderøya. Det måtte jo bare bli bra! Det måtte jo bare oppleves!

Og for en kveld det ble. Alt som krype og gå av Sørlendinger og folk som innerst inne skulle ønske de var Sørlendinger, møtte opp på Odderøya i sol og +30*C for å nyte iskald øl, sol og for å oppleve sommerens store happening - Odderøya Live.

Da Steve Angello kom på scenen og la opp til allsang med Don't You Worry Child, ble det Hallelujah-stemning i Bibelbeltet. Det var magisk å høre X antall tusen personer synge med på refrenget. Og da David Guetta fyrte opp Play Hard med tilhørende lys- og røyshow, var det ikke mange som klarte å stå rolig. Selv om politiet stoppet ølsalget en liten stund, la ikke det demper på stemningen.

Det hele toppet seg da Avicii avsluttet kvelden med å starte sin del av konserten med Wake Me Up. Tror ikke det var én eneste person i publikum som ikke sang med for full hals og fulgte takten med hender, bein og ølglass. Og da hele Bendiksbukta ble lyst opp i fyrverkeri, vet jeg at jeg ikke var den eneste som ønsket at kvelden ikke måtte ta slutt...