Vi lever i år 2013. Mennesker skal visstnok ha blitt sendt til månen. Vi har oppfunnet ferdig oppkuttet brød fra butikken. Jordbærsyltetøy kommer på sprutflaske og Steve Jobs oppfant iPhone.

Tenk så en verden der man kunne merke en setning, trykke på en knapp, og se hvordan setningen ble forvandlet til kursivt. Kanskje fet også. Og med understrekning. Kun med et knappetrykk. Et trykk. En plass der det ikke er et dagsprosjekt å sette inn en tekstlink. Det høres ut som en umulig drøm. Det høres ut som Paradis på Jord. Noe uoppnåelig. Noe uvirkelig. Men jeg har opplevd det. Jeg vet det finnes! Jeg vet også at det ikke finnes her på Gamereactor.no.

Da jeg som en ung gamer skulle utforske forum, falt valget mitt på Diskusjon.no. Ung, nervøs og dristig, kastet jeg med inn i diskusjoner med langt mer erfarne personer. Der de hadde lang erfaring og innviklede ord på sin side, hadde jeg layout. Noe jeg kunne skjule min uerfarenhet med. Med første øyekast skulle mine innlegg se like profesjonelle ut som alle andres. Det var min trygghet i et nytt og skummelt miljø.

Dette er noe som har hengt med meg siden den gang. Alt jeg skriver - oppgaver, blogger, notater, handlelister - skal ha fin layout. Kanskje en liten tvangstanke, men også noe jeg trives med. Eller det riktige ordet er kanskje trivdes med.

For da jeg kom til Gamereactor.no etter å ha hengt på Diskusjon.no en stund, fikk jeg bakoversveis. Hvordan var det mulig å ha en så tungvinn, innviklet og unødvendig begrenset innleggseditor?

Jeg var ung. Jeg visste ikke bedre. Jeg tenkte vel at det bare var sånn det var på GR.no.

Det tok ikke lang tid for meg å lære å skrive anmeldelser og blogger i Word i stedet for på GRs side. Etter et par tre ganger ble det kjipt å miste alt man hadde skrevet, og den dag i dag skriver jeg alt i Word. Til og med denne bloggen er skrevet der.

Men det var flere grunner til at jeg brukte Word. Et knøttlite tekstvindu som man visstnok skal skrive lange blogger og innlegg i. Fullstendig mangel på formateringsmuligheter, og de som er tilstede vil man ikke bruke. Det blir for tungvint. Rett og slett for tungvint. Og derfor har jeg holdt meg langt unna forumet her, og alle mine bidrag her på siden, er stort sett blogger og kommentarer. For communityen her er absolutt verd å være medlem av!

Gamereactors funksjoner for dummies ( http://www.gamereactor.no/forum/?forum=22&thread=25976#718
326 ) er en forumtråd som skal forklare hvordan man skal bruke funksjonene. Den er til og med såpass solid at Strategist truer med å spise den småfrekke hatten sin dersom man ikke får svar på det man lurer på der. Vel kjære Strategist, håper du er sulten. For etter syv år skjønner jeg fortsatt ikke hvordan man skal lage tekstlink. I syv år har jeg bare kopiert inn linker som jeg gjorde med den rett over, fordi jeg ikke har skjønt hvordan man skal gjøre det ordentlig.

Jeg skrev egentlig en annen blogg i kveld. En som skulle ha mange tekstlinker. 15 for å være nøyaktig. Den skulle ha mange linker, så jeg kunne lære meg dette. Det var litt av poenget.

Jeg fikk til tre stykk. Og selv når jeg hadde de rett ved siden av hverandre, klarte jeg ikke å se forskjellen på de. Jeg brukte nok en time på å få resten av tekstlinkene til å fungere. Noe jeg ikke klarte. Det endte med at jeg gav opp og slettet bloggen fra GR.no!

Og tankene gikk tilbake til Diskusjon.no. Himmel på Jord for layoutfanatikere. Der man slipper å kode seg halvt i hjel for å få et innlegg som ser noenlunde fancy ut. Der man trykker på en knapp, limer inn adressen, og er ferdig. Der man ikke trenger doktorgrad i programmering for å skrifte tekstfarge eller lage en tekstlink. En plass der en ung gamer kunne gjennomstreke et ord uten å måtte lete etter en bruksanvisning først.

En plass der alt er så oversiktlig at alle kan klare å endre layouten. Se på bildet under, ser det ikke mer oversiktlig ut?

Men det er sikkert en grunn til at det er slik det er her på Gamereactor. Sikkert en meget god grunn som ikke jeg kjenner til. Og hvem vet, kanskje jeg er den eneste som irriterer meg over dette? Kanskje jeg bare er for gammel? Kanskje jeg er blitt bortskjemt med lette løsninger etter å ha byttet til OSX og iOS? Kanskje det bare er jeg som er i dårlig humør i kveld? Jeg vet ikke.

Det eneste jeg vet er at jeg mistet helt lysten til å blogge på grunn av dette...

Her kommer en liten anmeldelse av bladet jeg leste for noen dager siden. Anmeldelsen kan inneholde spoilers angående artikler og bilder, så anbefaler kun de som har lest bladet å lese videre.

Navn: Gamereactor #104
Produsent: Gamez Publishing A/S
Produksjonsår: 2013
Type: Gratis magasin med hovedvekt på spill
Tid: Ca 10-44 min (avhenger av lesehastighet og hvor nøye man leser)
Alder: Passer for barn i alle aldre som kan lese eller som liker å se på bilder

Nytt design. Nytt format. Ny spenstig A i logoen. Og med et stort flott bilde av Bioshock Infinite på forsiden. Er dette Gamereactor som vi husker med glede, eller er det et blad som fortjener å lide samme skjebne som Game & Watch?

Hva skal man egentlig forvente når man tar med seg et gratis magasin hjem fra spillbutikken? Det er vanskelig å sette fingeren på. Men jeg vet hva jeg ønsker av magasinet. Jeg ønsker et blad som gir meg gode og dype artikler som spill som kommer, spill som kom for ti år siden, og spill som nettopp kom ut på markedet. Kanskje en kronikk eller tre i hver utgave? Lange, flotte lister. Et bredt spekter av anmeldelser. Men jeg er egentlig ganske enkelt sånn sett. Så lenge jeg får nok å lese.

Og det er her Gamereactor #104 faller litt igjennom. Etter å ha fullført bladet sitter jeg igjen med et lite antiklimaks. Plutselig er slutten der, og selv om slutten er bra, blir jeg sitter med en følelse av at jeg egentlig kun er halvveis i bladet. Spørsmålet er om det er jeg som koser meg for mye med bladet slik at tiden flyr avgårde, eller om det er litt mangel på lesestoff?

Uansett skal det ikke levnes noe tvil om at lesestoffet som er på plass, er av meget høy kvalitet. Selv om det snek seg inn en å/og-feil i artikkelen om PlayStation 4 som ble vist frem i New York.

Å lese Kristians leder og småkommentarer til skribentene er som alltid en fornøyelse. I tillegg til det nye designet, fikk tydeligvis Gamereactor noe flotte hvite herreskjorter på kjøpet, og sammen med fløtepusblikkene til skribentene, ser redaksjonens side meget stilig ut.

Dessverre kan ikke det samme sies om lesernes side. Ingen månedens blogg. Ingen månedens anmeldelse. Og en månedens leser som vi ikke får vite hvem er på GRs nettsider. Det er for dårlig, og det håper jeg dere er klar over også. Men dere har flyttet lesernes side frem i bladet til plassen den hører hjemme, så det skal dere ha bonuspoeng for!

Videre kommer det småartikler om Assassin's Creed IV, Thief IV og diverse andre kommende titler. Artiklene er velskrevne som vanlig. Men det mest positive her, er at vi får hele to lister! Både 06 GODE GRUNNER, og rangering over de dyreste spillene. Lister er noe vi gamere setter pris på, og det er alltid moro med rangeringer.

Turen går videre over svenskegrensen, og til et intervju med Josef Fares, mannen bak landeplager som Kopps og Jalla Jalla. Det er morsomt for min generasjon som husker filmene hans, men det er også viktig for den kommende generasjonen gamere at de kan se at det er mulig å komme fra Skandinavia og allikevel jobbe innen spillutvikling. Slikt vil vi se mer av!

Så er det rosinen i pølsa. Artikkelen man har ventet på helt siden man så forsiden. Artikkelen om Bioshock Infinite. Og den lever ikke bare opp til forventningene, den overgår de med stil. 8 hele sider har Petter Hegevall fått til disposisjon, og det er bare å ta av seg hatten for han. Til og med bildene som er plukket ut gir gåsehud nedover ryggen. Rett og slett eksemplariske åtte sider - dersom man ser bort ifra en (muligens) meget ødeleggende spoiler under et bilde...

Anmeldelsene denne måneden går til Bioshock Infinite, Assassin's Creed III: TTOKW Tomb Raider, Sim City , God of War: Ascension og Sly Cooper: Thieves in Time. Så mange spennende anmeldelser er det ikke man får i et blad. Men selv om det er mange storspill, så klarer de ulike skribentene å skrive slik at når man leser deres anmeldelser, så er det her hele fokuset ligger, og ikke på anmeldelsen man leste på forrige side. Dette kan dere veldig godt. Men det er bittelitt småpirk her også. ACIII: TTOKW-forkortelsen ble fryktelig dårlig/rotete/umulig å forstå, og etter å ha lest Ruben Jones' anmeldelse av God of War: Ascension og hans billedlige beskrivelser av hvordan han nedla en utfordrende fiende, burde dere kanskje vurdere å ta med aldersgrensen i den lille faktaruten under overskriften.

Også kommer kjøpeguiden som endelig har fått nytt design. Endelig ser det ut som noe som ble skrevet på 00-tallet. Jeg skjønner at disse sidene ikke er lagd for meg, men for alle som ikke følger med på spillbransjen. Jeg er heller ikke i tvil om at dette kan være et flott verktøy for å orientere seg i spilljungelen. Men allikevel irriterer jeg meg kraftig over at det ikke er sammenheng mellom listene. På den ene listen er Red Dead Redemption og Skyrim på plass, mens de er helt fraværende på den andre, som til gjengjeld har Far Cry og Tomb Raider.

Kirsebæret på isen er filmsidene. Selv om det ikke var Line Fauchald som hadde navnene under anmeldelsene denne måneden, kunne jeg blitt fort blitt lurt. For Linda Jensen følger i Lines fotspor, og leverer filmanmeldelser jeg er helt enig med! Det er også morsomt å lese om unge herr Jones' åpenbaring, og jeg likte også den bittelille teaseren om Man of Steel.

Denne måneden var det Line som fikk æren av å avslutte bladet. Hennes mimring tilbake til sommeren hun oppdaget Kid Icarus var en perfekt avslutning på bladet.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det jeg liker best med Gamereactor er følelsen jeg får når jeg setter meg ned i sofaen, åpner bladet og kjenner duften av nytt blad slå imot meg. Det er en følelse som vanskelig lar seg forklare ved hjelp av tekst, og som derfor bør oppleves.

Gamereactor #104 følger i #100s fotspor, og leverer mye nytt og lite kjent. Slik et spillmagasin skal gjøre. Men jeg savner fortsatt flere kronikker. Jeg, og jeg tipper flere med meg, ønsker skribentenes egne synspunkter på ting og tang som opptar de i spillverdenen. Som bladeksklusive tekster som man ikke vet kommer, før man plutselig blir overrasket, og blir sittende nikkende i takt med skribenten. Overraskelsesmomentet er tross alt bladets største fordel kontra internett. På internett vet man alltid hva som kommer, siden man må trykke seg inn på linken, mens når man leser blad kommer det plutselig bare.

Uansett så er Gamereactor #104 et fint blad for hele familien, og Gamereactor er uten tvil et blad som fortsatt har livets rett!

+Anmeldelser av storspill etter storspill
+Filmanmeldelsene
+Lister
+Bioshock Infinte-artikkelen
+Layout
+Fokus på Skandinavia...

-..men var det nødvendig å bruke én hel side på et bilde av Josef Fares?
-Mulig spoiler av Bioshock Infinite
-Ingen journal
-Hvor er månedens leserblogg og leseranmeldelse?
-Usammenhengende kjøpeguide
-For kort?

7/10

UPDATE:
Jeg legger meg flat etter at jeg så at brukernavnet faktisk sto nevnt i Månedens leser.

Det er lett å se i retrospektiv at man kunne gjort ting annerledes. At man burde gjort ting annerledes. Men hadde jeg fått sjansen til å gjøre det på nytt, hadde jeg tatt de samme valgene om igjen. Så ærlig må jeg være.

I helga var jeg på fjellet. Guttetur på fjellet. Snøscooterkjøring. Skigåing. Appelsinspising med numne fingre etter skigåing. Noe godt i termosen. Stemning. Påskestemning!

Men det varte dessverre ikke så lenge. Store gutter som vi har blitt, har ført med seg mer ansvar. Mer begrensninger. Så vi kunne ikke ligge på fjellet i en uke. Vi måtte reise ned på søndagskveld. Jeg skulle i møte på mandag. En annen skulle på jobb. En tredje skulle på date. Og Henrik skulle på shoppingtur til Oslo.

Vi hadde det som plommen i egget. Helt nydelig! Men noe manglet. Noe viktig manglet. Noe viktig som vi har alltid har hatt med oss på påsketurene våre. Påskenummeret av Gamereactor!

Problemet var bare at det ikke hadde kommet ut da vi reiste på fjellet. Så vi måtte nøye oss med de gamle Gamereactor-bladene som lå på utedassen. Men for all del, det er koselig det også! Dramatisk høytlesning av artikler og anmeldelser fra noen år tilbake. Quiz om å gjettet hvilket spill det er snakk om. Ta en shot/straff når/hvis man tar feil. Alltid en slager!

Jeg mente å huske at det nyeste GR skulle ha kommet ut i går. Så i dag tok jeg turen til Markens for å hente meg en kopi. Det er jo alltid minst én butikk som har de. Én av tre. Jeg likte oddsen.

Turen gikk først til GameStop. Der var det ikke noen blader. Så spankulerte jeg til Gamezone for å sjekke der. På disken lå det forrige nummeret. Men ikke det nyeste. GR #104 var ikke å se.

Plutselig hadde jeg bare en mulighet: Game på Sandens. Men det var tydelig at jeg ikke hadde vært der på en stund, for butikken var der ikke lenger. Og selv om jeg aldri har handlet der, ble jeg litt trist inni meg. Men jeg har ikke rett til å bli trist.

For dette er konsekvensen av at sånne som meg handler spill på nettet. Fra utlandet. Til en brøkdel av prisene spillene koster i de fysiske spillbutikkene. Og resultatet er at butikkene legger ned. Det er på grunn av sånne som meg.

Det er min skyld.

Og plutselig var det bare to plasser i Kristiansand sentrum der jeg kan hente Gamereactor...

"Some kids, they wanna grow up to be president. Some kids, wanna be a doctor, you know? I just wanted to be bad."

Det er rart hvor lett påvirkelig vi mennesker er. Spesielt vi gutter. Det skal ikke så mye til for å få oppmerksomheten vår. Fancy musikk. Lettkledde damer. Litt action. Og kule sitater. Vi er ganske enkle sånn!

Alle dere kjære faste lesere, altså dere tre-fire trofaste lesere, husker sikkert hva jeg har blogget om i det siste. Ryggskade. High School Musical-fascinasjon. Og en muligens litt usunn interesse for Vanessa Hudgens som kan helle litt mot veldig milde stalkertendenser på en dårlig dag.

Disse punktene, alle som én, ledet meg på veien som jeg fortsatt følger den dag i dag. Jeg liker å tro at det var en mening med det hele. Det var meningen at jeg skulle falle på isen og skade ryggen. Slik at jeg måtte holde meg hjemme på sofaen. Som igjen førte meg til Netflix' anbefaling om High School Musical. Slik at jeg fikk den litt usunne interessen for Vanessa Hudgens. Som igjen førte til at jeg så andre filmer hun har spilt i. Slik at jeg endte opp å google henne mens Dr. Phil snakket på tven i bakgrunnen etter at jeg hadde sett de fleste av filmene hennes. Og som endte med at jeg oppdaget den neste filmen hennes.

Spring Breakers.

En film ikke så mange hadde hørt om. En film ikke så mange kjente til. Det er i alle fall det jeg liker å tro. Det virker så mye tøffere slik. At det var jeg som oppdaget den. Jeg som spredte budskapet på Face. Ved hjelp av denne traileren http://www.youtube.com/watch?v=aEELpkShzFc . Sammen med teksten "Mens vi venter på at snøen skal smelte..".

Og nå har samtlige av den lokale kompisgjengen likt den. Gutta jeg delte kaserne med i armyen kommenterer for harde livet. Økonomistudentene deler den. Og en på jobb sendte meg en snap av traileren på storskjerm på jobb.

Traileren bringer oss gutter sammen. Nord som Sør. Øst som Vest. Mekanikere. Økonomer. Selgere. Barnehageonkler. Kokker. Vi har alle noe nytt å snakke om. En ny kulturell referanse.

Så nå venter jeg bare på at ordtaket "Hvor var du da Strifey spredte traileren til Spring Breakers?" skal bli en del av dagligtalen. Jeg skapte tross alt hypen!

Det som begynte som en uskyldig sykemelding har utviklet seg til noe verre. Joda, ryggen har vært problematisk helt siden jeg prøvde å være sunn ( http://www.gamereactor.no/blog/Strife_Cloud/54161/ ), og den begynner endelig å bli bedre (selv om jeg skal innrømme at jeg elsker å kunne holde meg inne i dette snøkaoset som foregår her nede på Palmekysten). Men min fascinasjon for High School Musical har ikke stoppet.

Etter å ha sunget med på treer'n av full hals, og endelig fått svar på hvordan det endte mellom Gabriella og Troy, fikk jeg et problem. Det var onsdag og jeg merket at jeg måtte ha noen dager til på sofaen, men så var det ikke flere filmer i HSM-serien. Hva skulle jeg da fylle dagene med?

Jeg fikk en liten eksistensiell krise. I ettertid tror jeg at jeg velger å skylde dette på de smertestillende tablettene..

Men det tok heldigvis ikke lang tid før jeg forstod at min fascinasjon for High School Musikal egentlig var en fascinasjon for Vanessa Hudgens! Så det løste jo heldigvis problemet om hva jeg skulle fylle dagene med - hun har jo lagd flere filmer!

Så de siste dagene har jeg kost meg med Sucker Punch og Journey 2: The Mysterious Island. Den første var en helt OK film, mens den andre var en utmerket popcornfilm! Den skal sees igjen!

Også var vi tilbake til start igjen. Det var ikke så mye annet hun hadde spilt i som fristet å se på. Så da satt vi Dr. Phil på skjermen i bakgrunnen, og brukte tiden på Padden. Etter å ha sjekket VG.no, Face, Twitter og mailen for N'te gang, gikk turen til Google.

Dagens søkeord var overraskende nok Vanessa Hudgens. Det viste seg at hun er en fjerdedel irsk, at hun har hatt en litt kjip opplevelse med noen private bilder som man ikke forbinder med ei Disney-stjerne, at hun liker Ringens Brorskap og Atter en Konge best av trilogien, at hun er oppkalt etter en sommerfugl, og at hun er glad i hundevalper.

Jeg innser jo nå som jeg skriver dette uten å måtte Google det opp for å dobbeltsjekke det, at jeg muligens har fått en litt usunn interesse for henne. Kanskje jeg kan skylde også dette på de smertestillende pillene jeg har knasket som godteri de siste dagene?

Uansett, så kommer hun med en ny film som ser forbanna stilig ut - Spring Breakers. Jeg elsker sammensetningen av pastellfarger, James Franco som gangstah, spring break, Skrillex, action og Vanessa Hudgens!

Se traileren og gled dere: http://www.youtube.com/watch?v=aEELpkShzFc