Norsk
Når dødsfall fører til kjærlighet

Når dødsfall fører til kjærlighet

Jeg vil anta at de aller fleste av dere har notert dere navnet «Honningbarna» i løpet av 2011, eller tidlig 2012. Honningbarna er et norsk band, mer presist, et band fra Kristiansand. De har i en god stund blitt sett på som store musikalske talenter, noe som «Årets Urørt 2011» og Spellemannspris i «Årets Rock» kan bevise. De aller fleste innenfor musikkbransjen har spådd dem en stor karriere.

Det var først tirsdag(31.01.12) morgen, at det aller meste ble snudd på hodet. De største tabloidene i landet meldte om den tjue år gamle trommisen i Honningbarna, Anders Eikås som hadde omkommet i en trafikkulykke. Av oss som har fulgt bandet, og de fleste andre, kom dette som et stort sjokk, og var helt surrealistisk.

I ettertid har bandet fått masser av støtte, heldigvis. Flere har markert seg navnet deres, men på en forferdelig måte. Det er selvsagt ikke denne måten man ønsker at et fantastisk band skal få mest oppmerksomhet i media. Flere bekjente av meg har nå, etter ulykken, knyttet sin kjærlighet til bandet og deres musikk. De hadde ikke hørt om bandet før denne saken prydet overskriftene til nettavisene. Vel, så er det ikke akkurat denne typen som er mest utbredt hos norsk ungdom.

Ved flere anledninger har bands fanskare bygd seg opp etter at et medlem har dødd. Jeg vet ikke helt jeg synes om det. Det er selvfølgelig bra at et band bygger opp sin fanbase, men det skjer på helt feil måte(om du spør meg). Personlig ble jeg stor fan av Avenged Sevenfold etter bortgangen av James «Jimmy» Sullivan.

Honningbarna har annonsert at de vil fortsette til tross for det som har skjedd, noe jeg mener det står stor respekt av. Jeg har selv sett de live ved tre anledninger, og ja; de er fantastiske live!

Denne teksten ble muligens lite konkret, men følte bare for å skrive om dette.

Jeg vil hylle Honningbarna(om det ikke har kommet tydelig nok frem). De er noen utrolige talentfulle unge menn.

Hvil i fred, Anders Eikås. Du var en stor inspirasjonskilde for mange, mange band som drømte om å gjøre det stort, og ikke minst flere trommeslagere av den yngre sorten.

Hodet kaldt, hjertet varmt. Kjærlighet over alt.

HQ