I mens andre snakker om det personlige; ting som plager dem enten fysisk i hverdagen, skal jeg heller ta for meg mitt forhold til konspirasjonsteorier. Aldri har forholdet mellom stat og mennesker i USA og Norge vært så marginalisert av flittig bruk av konspirasjonsteorier. Ved månelandingen i 1969 hisset aggressive mennesker seg opp da Buzz Aldrin, Michael Collins og Neil Armstrong landet på månen i sitt romfartøy, Apollo 11. Hvorfor hisset de seg opp? Fordi de mente at alt var iscenesatt og at de aldri landet på månen. Romkappløpet mellom Sovjetunionen og USA hadde nådd sitt største klimaks, og folk spekulerte i om dette egentlig skjedde. Forskjellen mellom 1969 og 2017 er at konspirasjonene har nådd det hvite hus.

I 2016 fikk vi servert kruttsalve på kruttsalve av Donald Trump, som omtalte hvordan motkandidat Ted Cruz sin far var med å ta livet av Kennedy. Ikke helt det man forventer av en presidentkandidat. Problemet er at det ikke stoppet med det. 500 tirader senere er konspirasjonene om valgfusk fremdeles et heit samtaleemne i Trump-administrasjonen, og det har blitt et problem. Det at en president kan legitimere det folk ble låst i tvangstrøyer for å si på 70-tallet er svært oppsiktsvekkende.

Det er nettopp dette som er mitt største problem med Donald Trump. Konspirasjoner om falske nyheter (red, FAKE NEWWWWWS), har gjort at den fjerde statsmakten er totalt maktesløs. Uansett hva de skriver, så vil de ble "shut down" og harselert med. Et annet problem er at uansett hva Trump sier, så vil ha vinne støtte. Hvis han blir hyllet, så kan tvitre om hvor utrolig god han er, og hvis han blir kritisert (som er rundt 98% av tilfellene), så kan han skylde på media bias, altså at mediene har en agenda. Uansett, så ser det bra ut for hans velgere, som lever i annen dimensjon.

Det at mannen klarte å få Sean Spicer til å uttale seg om saken rundt høyesterettsdommeren som avviste innreiseforbudet, og sa at "President Trump er mer sannferdig enn dommeren" er for meg et varselbluss om et pågående diktaturkupp, hvor frie medier er fullstendig diskreditert.

Håper mitt første bidrag i denne stafettbloggingen faller i smak. Gjerne legg igjen noen kommentarer angående dine tanker rundt denne legitimeringen av konspirasjonsteorier. Hadde Trump lest denne bloggen, ville han nok ha avskrevet mine meninger ved å trakassere.

I denne bloggen skal jeg korrigere det ST og JoEy ble enige om i deres anmeldelser av drittfilmen Only God Forgives. Jeg kommer til å sitere usannhetene uttrykt i de to bloggene, og kritisere deres åndsverk. Det kan bli stygt, og jeg lar ingen gå uten et nytt rævhøl.

JoEy:

De som gikk inn i kinosalen med dette i bakhodet ble raskt skuffet, for her har Refn ikke bare distansert seg fra den spektakulære filmen fra 2011, han har overgått den.

Med andre ord, så mener JoEy_Odd at Drive var en dårlig film, noe jeg er uenig i. Han mener at søppelfilmen OGF toppet Drive. Dette er en indikasjon på at han mener at Drive er ræva. Skam deg.

Å betale 100 kroner for å se på Ryan Gosling og Carey Mulligan stirre lengtende etter hverandre i halvannen time er sløsing med penger i manges øyne.

Alles øyne*. Corrected it, m8. Sjekk skrivefeil.

som gjorde at den ble et av det årets største hits. Only God Forgives er mye av det samme, men uten all historien og karakterutviklingen.

Det er et makkverk. Det er ikke noe substans. Faen, Joseph.

Only God Forgives har fått unødvendig mye kritikk, trolig fra et publikum som ikke var åpne for mesterverket som ble vist dem. En real skam, for dette er en av årets beste filmer.

Trolig fra folk som forstår film og ikke runker melankolsk til elendig ''kunst''. Dette er den filmen som kommer nærmest ordene ''moderne kunst'' og det er ikke noe positivt. Satt du på kinoen og nippet på Chateau Noir og røyket pipe? Det er den demogratien jeg ser for meg at liker denne filmen. Pompøse og vindrikkende filmkritikere fra Paris.

Sir Thomas:

Jeg hadde helt ærlig aldri trodd at jeg skulle ende opp med å lovprise denne filmen så mye som jeg nå gjør.

But why? Hvor er underholdningen? Hva er det å ta tak i? Det er liksom ikke noe som helst som gjør denne filmen interessant....

Karakteren jeg endte på med OGF var en slags limboaktig 5/10

Should've stayed there, buddy.

og den nye vurderingen min vitner om at hjernen ikke var ferdig utviklet første gangen.

Tror det har gått motsatt vei. Den må ha blitt mer grøtete for å forstå dette pisset her.

Filmen har lite dialog, men fortelles gjennom effektiv filming og sterke handlinger.

Den fortelles med banale scener hvor stirreporno og stillhet hylles. Hvordan er det effektiv filming?

Budskapet er klart som satan

Helt uenig. Det er diffust for å leke artistisk.

Anmeldelsen av anmeldelsene

Kunst er det ikke. Substans har den ikke. Det er en kremelendig film. Hva er det som gjør dette til en film som er verdt å se? Den har som sagt ikke noe å ta tak i. Den leker en artistisk film som tror den har baller og sjel. Nei, det har den ikke. Det er en grunn til at den har fått mye kritikk. Det er ikke en film som er god.

Alt i alt, 4/10 er en rettferdig karakter til filmen. Hadde de droppet spisepinnescenen hadde den fått 2/10, men den var grotesk. Jeg liker grotesk.

Få orden på filmsmaken, gutta

Hva er den norske neopoppen? Nei, nå spør du nok godt. Det er den klubborienterte hardfyllbalubaen som stammer fra hele Norges rasshøl, nemlig Fredrikstad. Der har det artet seg en kultivert kreftbyll, som danderer seg utover de norske radioene. Med dagsaktuelle sanger som «Pattaya» av Katastrofe, «Bare Min» av Morgan Sulele og definisjonen av koldbrann, nemlig «En godt stekt pizza» fra Staysman og Lazz.

Disse sangene handler primært om tre ting: grøftefyll og ass and titties. Jævlig intelligent, tenker de. NEI, TENKER JEG! Det ser, dog, ut til å være en ting som ikke går bare går sin seiersgang de neste to månedene. Nei, dette har vært jævlig lenge, og det har blitt planta/indoktrinert inn i pannelappen på samtlige under 16 år og de over 35 om at dette er en fantastisk artig og hipp utstilling av norsk kultur.

Det som kjennetegner den norske neopoppen er høy spilling av synths, trekkspill eller trompet. En oppskrift som er som dratt ut av ræva til alle mainstream-aktuelle techno/house DJer. Artistene har null fantasi og bruker de samme monotone riffene i hver bidige sang, og tekstene er så hjernedøde at du skulle trodd at de var skrevet av en femåring med null form for ordassosiasjon og rytme. Det at Pattaya var en av de mest populære sangene, hvor den hang i toppen av VG-lista i rundt 5 uker på rad, er en forbanna fadese. Det konstaterer at neopoppen er litt for populær blant smårollingene og de over 40, som er strandet i ingenmannsland (LES: førtiårskrisa).

Jeg skal ikke være den karen som sier at «musikk var såååååå myyyye bedreeeee føøøør (tips fedora ‘'m'lady'')», men det er faktisk en dose realitet og substans i dette argumentet. Datatechno og poppen som er laget i disse dager, baserer seg på å stjele rolige trompetlyder, synthtracks fra produsenter og jævlig mange remixer (HERREGUD, så mange remixes det er for tiden.). Det å se at band og artister lanserer egne album, hvor det er andre populære DJ'er, som har remixet deres låter, gir meg en stor avsmak i kjeften (se: Syn Coles utallige plater/singles hvor andre har remixet).

Det hjelper heller ikke å klage, for det viser bare at jeg er en dobbeltmoralsk liten drittsekk, fordi de er faktisk forbanna catchy. Har jeg tjue pils innabords, så gauler jeg de som en tilbakestående måke, som har svelget lakserende knekkebrød. Det funker, liksom, ikke på den måten - det ødelegger poenget mitt. De sitter og gnager meg i skallen hver gang jeg hører nøyaktig to sekunder av dem på radioen eller ved andre anledninger. De vil, faen meg, ikke ut av hodet før jeg har skreket den for full hals.

Nei, nå er jeg ferdig, for nå har jeg alle sangene på hodet. Faens helvete.

De siste to dagene har vært tung for Frankrike. Etter at Kouachi brødrene brøyt seg inn i lokalene til satireavisen Charlie Hebdo i Paris for to dager siden, har det vært mye debatt. TV 2, Dagbladet, VG og Aftenposten har vært fremtredende på dekningen, og, så klart, fordømt angrepet. Det er åpenbart at man skal stå imot og faktisk fordømme slike hatefulle angrep som blir gjort mot ytringsfriheten og mot uskyldige mennesker som kun brukte penn som våpen. Det jeg har, dog, sett meg lei av, er hvordan samtlige muslimer får skylden for denne ugjerningen.

Jeg har grublet lenge over hvordan dette kunne skjedd. Ekstremismens hånd pakket seg rundt de sinnssyke "muslimene" Cherif og Said. De sa de gjorde det for Allah og i den muslimske tro, men det klarer ikke jeg å se. Det er virkelig ikke dette islam står for, noe mange muslimer har uttrykt.

Norske muslimer har sagt at dette gir dem en kraftig avsmak i munnen og at slike voldsomme handlinger er kun med på å styrke oppunder de falske stereotypiene nordmenn har om våre nye landsmenn. Dette er jeg enig i. Det eneste som brødrene fikk ut av denne hatefulle handlingen var frykt, og det er nettopp det terrorister vil.

De er ikke muslimer. Hvordan kan man si at disse gutta representerer et helt folkeslag? De har faktisk ingen tro, for utenom troen på at mennesker som ikke er enig med dem skal skytes.

Det som har preget meg i de siste dagene, er hvordan mange mener at den vanlige muslimen nede i gaten, skal stå opp og si at dette ikke er greit. Det er åpenbart at den store delen av denne religionen ikke støtter slike handlinger. Hvorfor skal de hele tiden gå ut i medier og unnskylde seg? Det blir som at jeg skulle ha gått ut i media og unnskyldt meg hver gang en hvit mann drepte noen. Det funker ikke sånn.

Det skal også sies at den vanlige muslimen har ofte en helt annen bakgrunn. Hvorfor skal, la oss si, en kurder unnskylde seg på vegne av noe en iraker har gjort? Blir igjen det samme som at en katolsk argentiner skulle ha unnskyldt seg for ugjerningene Anders Behring Breivik gjorde den 22. juli 2011. Allikevel blir da en kurder sett stygt på når han/hun går i gata, siden nordmenn ser på han/hun som en terrorist. Det er, rett og slett, motbydelig.

Derfor vil jeg uttrykke min sympati ovenfor muslimer som nå lever en farligere hverdag i vente. Stigmatiseringen blir sterkere og sterkere for hver gang en tulling begår en sånn bestialsk handling som Cherif og Said gjorde i hovedkvarterene til Charlie Hebdo. Denne rasismepregede hverdagen de allerede sliter med kommer til å bli større, og det er bare snakk om tid før en eller annen rasistisk, hvit og kristen mann kommer til å ta igjen med samme mynt. Da blir det også blodbad, mot uskyldige.

Jeg vil også hedre Charlie Hebdo som strakk ytringsfriheten såpass langt at de fikk en haug av gærninger etter seg, men likevel sto på sitt. Som opplysningsfilosofen Voltaire sa; "jeg kan ikke fordra det du skriver/sier, men jeg er villig til å dø i kampen for å forsvare din rett til å skrive/si det du gjør". Dere ble, dessverre, martyrer for deres viktigste sak: ytringsfrihet.

Je suis Charlie.

Dette kommer til å bli en forbanna kontroversiell blogg for mange, men jeg må få lettet hjertet på dette temaet. For dere som ikke har hørt om denne serien min av blogger, så betyr det "things that really grinds my gears". Her går jeg løs på alle ting som plager og irriterer meg. I dag er temaet, kanskje, det mest dagsaktuelle som jeg har skrevet om, nemlig gazakonflikten.

For er det noe jeg hater mer enn folk som skriver høylytte kommentarer og sprer irrelevante påstander og bilder på forskjellige nettsider, så er det arabere som gjør nettopp dette. Jeg skal ikke gre alle under samme kam, men jeg er forbanna lei av å se de klikke mentalt og glorifiserer religionen Islam på alle forbanna nettsider og facebookgrupper/bilder. Jeg er møkkalei. Altså, ærlig talt, det må da gå an å ikke kommentere at Allah er stor i hvert jævla bilde? Dette gjelder alt fra treningsvideoer til fotballbilder på facebook. Er det en ting jeg legger mye merke til, så er det at det bombarderes av "Muslim <3333" hver gang det kommer et bilde av en muslimsk fotballspiller. Skal folk som er kristne gjøre det samme hver gang fotballspillere er kristne? Er de så stolt av at de har ca 5-6 virkelig gode fotballspillere, som Mesut Özil og Arda Turan?

Så kommer det til den kontroversielle siden av bloggen - nemlig den nynazistiske og antisemittiske siden av islam som har koket under overflaten i mange år. HVERT bilde jeg trykker inn på som er offentlig, så kommer det opp et bilde av det palestinske flagget, hvor det enten står "You don't have to be muslim to support Palestina, you just have to be human". NEI, det må man da for faen meg ikke! Det er jo en del av det som handler om ytringsfrihet, noe mange av dem ikke er vant med. Er det altså ikke lov til å mene at HAMAS er en terrorgruppe som har gjort det mye verre for Palestina enn de tror? Nei, det er det altså ikke. Jeg er på den siden som faktisk sympatiserer med Israel og mener at mye av det som har skjedd er på grunn av terrorgrupper som har sendt flere hundre missiler, men fordi nettopp Israel svarer, så er det plutselig de som har gjort alt. Jeg er forbanna lei denne dobbeltmoralen som har kommet. Det er jo som å se andre verdenskrig igjen. Jødene/sionistene blir anklagd og får skylden for alt som skjer, og palestinerne blir sett på som offeret av dette tyranniet. Det blir helt feil, mener jeg. I tillegg, så dør flere hundretusen i året av krig i Afrika, pga korrupte styrer og rasisme, men DET bryr de seg ikke om. De bryr seg kun om trender og om sin egen religion (artig nok er nesten majoriteten i Afrika muslimer).

Gjør det heller ikke noe særlig mer pent når muslimer nå begynner å hylle Adolf Hitler og skriver at han lot noen leve, for at verden skulle forstå hvorfor han gjorde det. Sånne ting blir jeg faktisk kvalm av. Forbanna antisemitter.

Så da fikk jeg det av hjertet. Hovedgrunnen til at dette plager meg, fortalte jeg i min forrige blogg. Jeg klarer, rett og slett, ikke å bry meg om det. Jeg har lite sympati for noen av sidene i saken, men jeg får mer og mer sympati for Israel for hvert jævla bilde jeg ser på newsfeeden min på facebook. Jeg er så forbanna drittlei av å se denne offergråtingen og dobbelmoralen at jeg holder på å spy. Og ikke kom med noe "Palestina mistet landet sitt, bladibladibla". Jeg klarer ikke å bry meg om det heller.
Natta.