Detrimentum - Inhuman Disgrace

Er det en ting som irriterer meg vilt, er det folk som klager på en spesiell sjanger og kommer med uttalelser som at den f.eks. er "ensformig", og at "alle bandene høres like ut!" Jeg tror vi alle kan innrømme at hver eneste sjanger på denne jordkloden er dramatisk overbefolket, og du har ikke tillatelse til å si at, la oss si Black metal er ensformig hvis du hører på death metal. Det skjønner man blir feil, for alle band i forskjellige sjangere høres på en eller annen måte lik ut som andre band i den sjangeren. Det er derfor vi har plassert dem der, ikke sant?

Men i det siste skal jeg innrømme at sjangeren Teknisk Death metal HAR vært litt for populær for sitt eget beste. Det er ikke ofte vi får en skikkelig perle av en plate fra de fronter lenger, og man skal bare være glad til, om man får noe som ikke er drittkjedelig å høre på. Men likevel popper det fram stadig flere nybegynnere innenfor undersjangeren, og Detrimentum er en av dem.

Her har vi en teknisk death metal-plate som differerer fra andre utgivelser på grunn av sine fremtredende melodiske egenskaper. Det er et enormt fokus på melodi, og cden er ikke av de fillepakkene som er altfor tekniske bare for å imponere. Nei, her har vi solid metal hvor det tekniske bygger på låten i stedet for å besudle den til en lapskaus av sweeps og pinch-harmonics.

Jeg merket meg fort at cden lider av kronisk psycroptic-syndrom, hvilket betyr at CD-en strever med litt for ren produksjon som hemmer kraften i fremførelsen. Trommene høres livløse ut i de tregere passasjene, og bass er en mangelvare på lik linje med forbruks-vett hos Tine-meieriene. Man merker det spesielt godt på de tyngre partiene som skulle ha kommet løpende ut av høytalerene og klasket meg som en diger salami i ansiktet, men den italienske pølsen uteblir.

Enda et irritasjonsmoment er at de første sangene på CD-en er temmelig middelmådige dødsmetallåter som kun fremmer noen enkelte glimrende øyeblikk. Åpneren "The Crimson Legacy" slutter unaturlig brått, og "Ascension" er helt greit kjedelig med små glimt av irriterende synth-vokal. "Pestilence Shared With The Worms" har derimot noen bra partier, spesielt mot slutten, og overgangen fra den sangen til den neste skaper en høy forventning som dessverre ikke blir møtt av tidligere nevnte "Ascension".

Andre halvdel av cden løfter overraskende nok kvaliteten, og sangen "Effigies Of The Silent Kings" viser de positive utfallene ved å basere musikken på virkelig melodiske underlag. Og når da "In The Shadow Of The Cross We Bear" endelig åpner for et kraftig lydbilde som varer ut CD-en, er alt fryd og gammen.

"Inhuman Disgrace" er vel en ganske mye bedre utgivelse en de fleste tekniske death metal-kringlene vi får servert for tida, men selv om "Effigies..." er min favoritt, og en bra låt, er den ikke fantastisk. Hele Plata etterlater tomrom man kan fylle med blant annet CD-er som The Destroyers Of All av Ulcerate, og til tross for sin harde kamp, er nok Detrimentum på vei ut av min overfylte iPod. Lykke til på ferden i det minste.

6.8 / 10