Norsk
Uneven Structure - Februus

Uneven Structure - Februus

Skrevet av Abraxus den 23 januar 2012 klokken 15:00

Jeg anmeldte for en liten stund siden en plate av et band kalt Vildhjarta. Der forklarte jeg i raske trekk den nye sjangeren Djent. Det jeg glemte å nevne om sjangeren er at de fleste nye gruppene som dukker opp innenfor Djent-landskapet har med seg noe nytt å by på, bandene har en intens trang for å gjøre noe nytt.

I den sammenheng, si velkommen til Djent-nykommerne Uneven Structure. Disse gutta er et stjerneeksempel på hvordan sjangeren stadig utvikler seg ved at nykommere bringer noe nytt inn i musikken, og dette har resultert i skiva "Februus". Dette albumet er en rar kamerat, det er et dobbeltalbum; den første CD-en bestående av den virkelige musikken, mens den andre delen er en halvtime med skikkelig dårlig og kjedelig ambient-tøys. Ambient er ikke kjent for å være veldig spennende for den vanlige lytter å oppleve, men herrejemini, DETTE er kjedelige saker. Med andre ord, dropp CD 2.

Men la oss snakke om den faktiske musikken. Det Uneven Structure bringer med seg av nytt brød, er et ultraspeisa lydbilde, frambrakt av for eksempel den ringende clean-gitaren under nesten hvert eneste riff, og en sans for å fokusere på låtskriving som ikke bare består av vanskelige rytmer.

Første låta "Awaken" er et testamente til alt US står for, djent-rytmikk, fantastisk produksjon, når de første akkordene slås ut av høyttalerne føles det virkelig ut som om de ekkoer ut i hele universet, hør selv for bevis.
Vokalarbeidet er også bra gjennomført, men clean-vokalen setter seg ikke i hjernebarken. Deretter har vi "Frost", som byr på en litt tam start, men når sangen bryter ut i full blomstring, lyder den enorm. Dette igjen dras litt ned av den middelmådige clean-vokalen, som virkelig hadde hatt godt av litt mer minneverdige melodier.

Deretter byr gruppa på rytmegymnastikk i "Hail", som ender opp som en litt blass låt. Når "Exmersion" kommer inn rett etterpå får vi en liten smakebit på det ambient-helvete som venter oss på andreskiva, noe som etterlater låta for virkelig spesielt interesserte. Joda, det låter fint og alt det, men satan så kjedelig det er. Samme dansen er det med "Limbo", som dukker opp senere på plata.

Favorittene finner man i duoen "Buds" og "Awe". Førstnevnte får ikke helt giret i gang før midt inne i låta, men da får vi smake på hvor bra musikk Uneven structure er i stand til å lage. Her får vi både strålende clean-vokal og velskape riff, og da er det ingen som klager. "Awe" er også en maktdemonstrasjon, og gruppa låter virkelig inspirert.

Dessverre avslutter plata med en serie helt greie eller kjedelige låter, og uansett hvor nyskapende bandet høres ut, betyr ikke evolusjon det samme som kvalitet. "Finale" kryper endelig opp av hatten i det øyeblikket du virkelig er lei av å finne ut at "Februus" ikke var like interessant som du først trodde, og jeg sitter her litt skuffet over å måtte gi et band med slikt potensiale en slik middelmådig score. Man er ikke dømt til å lykkes første gang derimot, og det er fullt mulig at bandet kommer til å produsere en heidundrende plate en gang i fremtiden. Vel møtt neste gang, mine herrer.

6.2 / 10

HQ