Blastanus - Collapse

Å, hahahahaha, fy faen, hahaha, herre, 'gisp' åh... jesus

Da har vi strøket av kritikken for bandnavn fra lista. Come on gutta, Blastanus?? Her kjører vi klasse, ass.

Hvis vi ser bort ifra det tåpelige navnet Blastanus jobber under, er dette ingen gruppe å spøke med. Her får vi servert solid death metal med enkeltrøtter i thrash, og det er banna bein en skam at bandet har valgt å utslette en mulig karriere med denne flåsete vitsen av et navn. For denne gruppa viser her stort potensiale til å skrive underholdende musikk, og det er fullt mulig at hvis de hadde operert under en annen logo, så hadde de gravd seg i vei opp fra undergrunnen innen et par år.

Det går mest i groovy, underprodusert dødsmetall med innskudd av teknisk hyperaktiv gitarspilling, og dette er noe gruppa gjør godt. "Tomorrow Is Better" er en strålende låt med et greit antall artige tvister, og sammen med "Reward Failure" danner den en standard som CDen stort sett holder helt igjennom, med visse unntak selvfølgelig. Låtene er slurvete spilt, på en god måte. I allefall en stund. På mesteparten av plata gir det en avsteriliserende effekt, låtene får faktisk litt trøkk i seg, men på de raskere partiene gir det også en følelse av at gitaristene ikke gidder å øve inn partiene så de sitter slik de burde.

Alt flyter vel og bra, det er faktisk de raskere, kortere låtene som kommer best ut av lasset, "Science Of Tyranny", "Decoded" og "Hegemony" er rabide spor som underholder, selv om de kanskje ikke er av stjernekvalitet. Men så har vi låter som "Hammerfist". Den åpner med et sample som lyder. "I'm gonna beat a hole in his face", og deretter kommer vokalisten inn med innslag som: "Hammerfist, smashing your face". Ærlig talt syntes jeg det holdt med det corny navnet, om vi ikke skulle bryne oss på latterfremkallende dårlige tekster også. I tillegg har vi serievoldtekten av gitarhalsen som blir litt ensformig i lengden.

Selv om det blir litt for mange skalaløp i lengden, er det nok groove og skeive takter til å holde interessen på plass gjennom CDen. "Arctic Despair" minner vagt om gojira, og inneholder noen lekre sweeps. Til slutt har vi tittelsporet, "Collapse", som klarer å skape en fin melodi med uharmoniske noter. En riktig bra låt, dog det jasspartiet med saksofonen kanskje kom litt brått på etter 40 minutter med rå death metal. CDen er kanskje litt mangelfull på skitbra materiale, men du verden, dette er slettes ingen katastrofe. Selv om det neppe blir mange høye plasseringer på top ti-lister når året er omme, kan gutta klappe hverandre på skuldrene for et godt forsøk, før de setter seg ned for å skrive noe som kanskje utfyller potensialet deres. Hvis det er planen, vil jeg gjerne høre resultatet.

6.2 / 10