Black Breath - Sentenced To Life

Black Breath hoppet ut ingenstedsfra og slo konkurransen over ende i 2010 med sin første plate, "Heavy Breathing". Sjelden skaper et nybakt band så mye ståhei rundt i metal-miljøet så tidlig i karrieren, men de bandene som faktisk gjør det ender dessverre som regel opp med å underprestere på sine neste plater. Black Breath har bestemt seg for å være faktoren som bekrefter ordtaket "ingen regler uten unntak", nå når de slipper sin andre plate, "Sentenced To Life".

Det som gjorde "Heavy Breathing" så imponerende var kraften og energien som var tilstedeværende i hvert eneste sekund av plata. Black Breath har tatt til seg denne infoen, og beholdt kruttet rødglødende og osende gjennom den korte halvtimen "Sentenced..." varer. Dette er korte, adrenalin-fylte Crust-punk låter med deilig, crispy gitarlyd og en produksjon av de sjeldne. Plata låter enormt mektig med sin svensk death metal-produksjon. Det er fullt mulig å høre bassen, og spesielt gitarsoloene har en klar men aksentuert klang som putter prikken langt opp i kjeften på i-en.

Låter som tittellåta og "Home Of The Grave" ernærer seg av den freidige produksjonen på best mulig måte. De kompakte, konsise låtene danner en knakende god miks av thrash, death metal og hardcore undertoner, og de er svært catchy på tross av sin agressivitet. CDen er helt igjennom veldig bra sammensatt, og man merker at Black Breath ikke har hatt noen store problemer med å sette sammen disse braksuksessene. Sangene flyter så bra, så det virker som at hver eneste del er en naturlig reaksjon på den foregående.

På "Home Of The Grave" får vi bryne oss på en deilig basstung groove, komplett med manisk vokal og riff fulle av futt og fart. Det er på dette punktet jeg innser hvor banebrytende dette bandet må være live, og jeg får bare håpe de viser snuten sin på norsk jord om ikke alt for lenge.

Som "Endless Corpse" viser, bygger også plata på vel-uttenkte melodier. Låta starter akustisk (!) hvor samme melodi blir repetert over forskjellige akkorder for å vise melodien fra mange forskjellige vinkler. Det er saker som dette som gjør at jeg må anbefale denne plata til som mange som mulig. Jeg må nemlig si at dette er for brutalt awesome til å holde seg unna, spesielt når det viser seg at bandet funker like bra på lavt tempo som på høyt. Hver harmoni og blastbeat setter et glødende merke i trynet på lytteren i form av et flerrende smil, og hver dype basstone dundrer løs på nøttene dine med kraften til en fullvoksen okse.

Da gjenstår det bare å nevne platas høydepunkter, og det er de to siste låtene, "The Flame" og "Obey". Btw, harmonien i den siste låta er til å drepe for, og det er egentlig hele plata som helhet. Ikke gå glipp av denne.

8.4 / 10