Norsk
Mencea - Pyrophoric

Mencea - Pyrophoric

Skrevet av Abraxus den 31 mars 2012 klokken 11:10

Grunnen til at det var et must for meg å anmelde dette albumet, er for å uforskammet kunne skryte av at det ene av bandene jeg spiller i spiller inn plate hos akkurat gitaristen i det greske bandet. Mencea slapp uforskammet en skikkelig røver av en plate i 2008, "Dark Matter Energy Noir", og nå slipper de album nummer to, ""Pyrophoric".

Mencea er blandingsrase som inneholder gener av band som gojira og meshuggah, dog dette kun vises i enkelte øyeblikk, siden bandet for det meste har en egen sound. Den sounden består av minneverdige riff og melodier, groover og en synth her og der. Produksjonen, altså av mannen som skal spille inn vår plate, er strøken, så du kan si jeg gleder meg til å høre våre egne låter i sånn kvalitet. Ideene som vises fram er enkle men engasjerende, og trommene gjør en god jobb med å endre humør på låtene når det trengs.

Albumet starter med singelen "Phosphorous". Jeg synes kanskje dette er et litt merkelig singelvalg ettersom det finnes bedre låter på plata. Ikke for å si at låta er dårlig, tvert imot, låta er jevngod med alt det andre materialet på plata med sin maskingeværgitar og berusende rytmer. En merkelig ting med produksjonen er at der andre band ofte blir tappet for kraft og råskap når produksjonen er så ren som dette, låter faktisk gitaren i Mencea villere og tyngre som etterfølge av miksingen.

"Ccc" er en virkelig bra låt. Den starter med en litt merkelig intro som i starten virket litt feilplassert angående synthen, men når den går over i den drøye bassgrooven er alt tilgitt. Det som virkelig får sangen til å treffe taket er den ultimate synth-hooken som dukker opp etter en stund. Den er catchy som få, og når bandet stadig bygger opp stemningen til et storslagent surf-parti i bakgrunnen, kan man ikke gjøre annet enn å nikke med.

"Hounds derimot har også litt startvansker, ettersom grooven ikke setter seg helt i hodet før det har gått en god stund av låta. Men igjen dukker den effektfulle leadgitaren man finner på "Phosphorous", og da klaffer alt som det skal igjen. Slutten er også en gedigen avrundelse som virkelig trekker låta opp. Deretter får vi låter som "Beheading" og tittellåta, som virkelig setter blodet i gang. Gitarpartiene er særlig eksepsjonelle på "Beheading", som er en klar favoritt i boka mi. Deretter avslutter plata med en Gojira-inspirert låt med nok en oppfriskende leadgitar, og dermed er plata rundet av uten at det har dukket opp nevneverdige svake punkter.

"Pyrophoric" er en brutal seier på hjemmebane for det greske bandet, og når dette albumet treffer radaren til internasjonale magasiner som Metal Hammer og Terrorizer, er Mencea dømt til å få en solid økning i fanbasen sin. Jeg som ikke har hatt øynene skikkelig oppe for disse karene tidligere har i hvertfall lært en lekse, og jeg vil nå medregne meg selv som en fan av bandet. Gleder meg til å jobbe med en så talentfull kar.

8.1 / 10

HQ