Norsk
Cynic - Carbon-based anatomy

Cynic - Carbon-based anatomy

Skrevet av Abraxus den 9 desember 2011 klokken 23:46

Hei folkens/ene fyren som forvilla seg inn her og nå sitter og rister på hodet, dette er mitt første innlegg noensinne her på game reactor, og min første anmeldelse her. problemet er at dette ikke er noe spill, men en cd. Jeg har nemlig hverken tid eller kompetanse til å skrive anmeldelser til spill med timesvis av playtime så detaljert og presist som game reactors andre anmeldere. Så hvorfor gjøre det alle andre gjør dårligere enn det alle andre gjør?


Plata jeg skal anmelde har vakt stor oppsikt i metal-miljøet. mest sannsynlig fordi det ikke er en metal-plate, noe fansen tydeligvis har forbarmet seg over. Bandet Cynic, ledet av det kreative geniet Paul Masvidal har gitt oss en forsmak på albumet som kommer ut i 2012, en EP med navn "Carbon-based anatomy."

Dette bandet startet som et progressivt teknisk metalband, og ga ut den ikoniske skiva "Focus" i 1993. Etter femten år kom de ut med oppfølgeren "Traced in air," som forlot en god del av metaleffektene til fordel for en god dose prog. Det virker som at de pushet det litt vel langt med denne EPen, ettersom fansen har lagt ut noen iltre ruker av noen kommentarer forskjellige steder på nett.

Albumet består av tre nye faktiske låter, og tre "instrumentaler" som egentlig bare er små tominutters lydbilder, eller overganger. De tre små eksperimentelle pausenummerene er "amidst the coal," som er en atmosfærisk åpner for albumet med en eksotisk kvinnevokal som synger en fin melodi, "Bija!", som består helhetlig av afrikanske rytmer, og "Hieroglyph", som er en speisa låt som minner litt om et mystisk Roald Dahl-hørespill. Hvorav disse avstikkerne er nødvendige, eller ønskede i hele tatt, kan diskuteres. Personlig falt jeg litt for atmosfæren i åpningssporet, mens de andre faller i boksen; unødvendig tull man godt kunne byttet ut med en ordentlig sang til.

Når det kommer til de andre låtene, er de merkbart mer progressive enn til og med 2008s "Traced in air". Tittellåta har et løst jazzpreg noen steder, spesielt på trommene, og mye av sangen er bassdominert. Det skal sies at denne plata er mikset fantastisk, og alle instrumentene kommer klart frem i bildet. "Box up my bones" er min personlige favoritt, den har et deilig antemisk refreng, og en litt standard låtform uten å bli over måte kjedelig.
Siste ordentlige låta, "Elves beam out", faller under de andre låtene, ettersom den ordentlig speisa låten har noen grusomt anonyme vokalmelodier, og det kan ikke reddes av det brukbare gitarriffet som dukker opp under refrenget. Vokalen til Paul minner til tider om maestroen i Porcupine tree, Steve Wilson, og tekstene hans er nøyakig like uforståelige også. Plusser for albumet er de tekniske ferdighetene til samtlige bandmedlemmer og de svevende gitarsoloene som dukker opp i samtlige av de ordentlige låtene.

Alt i alt er ikke dette bandet like metal som det var før, om noe i det hele tatt. Nærmeste vi kommer er litt chugge-gitar i tittelsporet. På tross av dette (og fansen) har Cynic levert en plate som ikke imponerer fryktelig, men likevel er behagelig, og til tider spennende å høre på. Den kommer mest sannsynlig ikke til å bli spilt til døde her borte, men vi får se om 2012-albumet fikser den jobben.

7.0/10