I lost it

Som sikkert et par av dere har lagt merke til har jeg ikke vært særlig aktiv de siste månedene.
Jeg pleide å skrive anmeldelser i hutt og tutt, og hvis du spør meg så ble jeg faktisk ganske flink til det.
Siste anmeldelsen jeg skrev var vel for to-tre måneder siden, grunnen til at jeg ikke har skrevet noen etter det har jeg sagt til meg selv er mye skolearbeid kombinert med et økende sosial liv. Her om dagen hadde jeg litt tid til overs og tenkte å sette meg ned å skrive en anmeldelse av Kingdoms of Amalur (fantastisk spill btw). Men når jeg begynte å skrive klarte jeg det rett og slett ikke. Jeg sa til meg selv at det måtte være dagsformen eller noe.

Prøvde et par ganger til og få skrevet noe, men innså etter en side eller så at det jeg skrev føltes påtvunget og falt meg ikke naturlig.
Så ja... jeg har rett og slett mistet gnisten og ferdighetene jeg før hadde. Dette slo meg som utrolig trist, siden jeg før hadde stor glede i å skrive anmeldelser.

Dette er på ingen måte en dødsdom for mitt spil liv eller min GR-konto. Men kanskje en dødsdom for mine anmeldelser :(
Hvem vet? kanskje jeg neste år blir sosialt utstøtt og kommer til å bruke all min tid på anmeldelser, men sånn som det er nå tror jeg rett og slett at det ikke kommer til å dukke opp flere anmeldelser signert av ad0132...

Sanglaging og diverse

Akkurat nå sitter jeg og prøver å lage en egen sang :/ det er jaggu ikke en lett musikkoppgave vi får nei. Sliter litt med å finne/holde meg til et tema, samt overgangene. Noen som har noen tips?

Er en stund siden jeg skrev en anmeldelse på GR nå. Har nettopp spilt gjennom Reach og hadde tenkt å skrive en anmeldelse av det, men veit ikke helt når jeg skal gjøre det.

Hatt en ganske bra uke hittil. Er fortsatt lit syk etter de jævla virusene angrep for ca. 1 uke siden. Når 2012 begynte var jeg litt deppa fordi jeg følte at 2011 i bunn og grunn var et ganske kjedelig år, men har nå på følelsen av at 2012 blir et bedre år! :D

Tror jeg bare skal være inne og slappe av resten av kvelden. Orker ikke å dra ut i kulda for å treffe noen nå. Gleder meg forresten sinnssykt til LMFAO konsert om en måned :D Blir også den første skikkelige konserten jeg drar på. Fikk nylig vite at jeg får en 8dagers Parisreise i sommer. Ikke dårlig ;D

Spill jeg gleder meg til

DRAGONS DOGMA:
Dette spillet minner mest om Dragonheart, noe som for meg er veldig positivt. Som en ikke fullt så utrolig vanskelig versjon av Dark Souls ser Dragons Dogma veldig lovende ut. Fra klipp og trailere hittil ser det også ut som fiendene du støter på er store, imponerende, varierende og personlig kan jeg ikke vente med å kløyve de med sverd, magi og skyts.

KINGDOMS OF AMALEUR: RECKOGNING:
Med sin tegneserieaktige grafikk, imponerende kamper og enorme verden ser det ut som KoA kan bli RPGfans sin nye mekka. Utviklerne har lovt 200timers spilletid så du får i hvert fall mye for penga! Den eneste bekymringen så langt er om ikke kampene bli repeterende.

MASS EFFECT 3:
Mass effect serien er en av mine yndlings spillserier og Mass Effect 2 var mitt Game of the year 2010, dermed er det kanskje ikke merkelig at jeg gleder meg som en liten unge til å avslutte kampen og redde menneskeheten? I bunn og grunn får vi mer av det samme, bare hakket mer episk på skalaen. Samt en flerspillerdel, nå var ikke dette noe jeg savnet med Mass Effect 1 og 2, men det ser ut til å bli et morsomt tillegg.

SSX:
Ett av mine første spillminner var å spille SSX 3 hjem til en barndomskompis av meg, det ble dessverre med det. Jeg kjøpte aldri noe SSX spill, mye på grunn av at jeg fikk Xbox 360 og Wii som ble prioritert framfor Ps2en, men nå som SSX kommer til Xbox 360 så skal jeg nok plukke det opp raskest mulig! Nytt og gammelt blir blandet sammen, med de syke triksene vi skjenner sammen med nye tillegg som vingedrakten. SSX kommer garantert til å gi mersmak, og jeg kan ikke vente med å gjøre syke triks nedover bakken... sittende trykt i min stue med en kontroller i hånda.

Andre spill jeg ser fram til:
UFC 3
Alan Wake: American nightmare
Halo 4

Klassetur og livefeed

Heisan hoppsann!

Som noen (?) av dere vet går jeg i 10ende klasse, og klassen min vil gjerne ha en siste klassetur sammen før vi splittes, dermed ville det bety mye for meg (og klassen) om dere bare ville trykke på linken og stemme på oss :)
http://klassekassen.no/sak/10055

Skal forresten begynne å bruke Livefeed, så bare følg meg.

Vennlig hilsen ad0132

Game of the year-2011: Top 20

P.S: Listen er basert på MINE meninger og spill som jeg har spilt.

20. FIFA 12
19. Outland
18. Bastion
17. Halo: Combat Evolved aneversary
16. Back to the future: The game
15. Tiny Wings
14. WWE 12
13. Rayman Origins
12. Epic Mickey
11. The Witcher 2

10. Deus Ex: Human Revolution:
Etter et skuffende andrespill, disket det tredje spillet i serien opp med både en historie og action som blidgjorde både gamle og nye fans. Alle måtene du kan spille Human Revolution på gjør også at du kan spille igjennom spillet flere ganger uten å få den samme opplevelsen.

9. Battelfield 3:
Call of Duty ble beseiret av svenske Dice sin nyeste innføring i serien disket opp med den beste flerspilleren noensinne. Hvis du kjøper Battelfield 3 for enspilleren vil du nok bli skuffet, men leter du etter et fps spill som du kan bruke flere uker på å krige over nettet vil du finne akkurat det du leter etter i Battelfield 3.

8. Gears of war 3:
En saga skulle avsluttes og Cliffy-B brukte den skjente formelen men smurte på enda tykkere med action, episke sekvenser og innhold. Den nye Horde-modusen samt flerspilleren gjorde også at man hadde en grunn til å ikke stue bort spillet etter å ha fullført den episke kampanjen.

7. Rage:
ID har ikke bare skapt et utrolig pent spill men også et spill med fantastisk atmosfære, historie og action. Det å vandre i en mørk gang for så å støte på mutantnijaer som du bekjemper med armbrøsten din er alltid like underholdene. Bilfysikken skuffet kanskje litt, men var ikke noe som hindret deg i å fullføre dette fartsfylte eventyret.

6. Minecraft:
Er Minecraft et spill eller et verktøy? Jeg er ikke helt sikker, men i 2011 fik kalle sjansen til å leke med Lego uten å bli mobbet av den grunn. Bare fantasien setter grenser, Minecraft er et spill du kan bruke over 100timer på og fortsatt føle som du bare har skrapet i overflaten på.

5. Crysis 2:
Det peneste spillet noensinne og et av de få FPS-spillene som makter og ha en lang og engasjerende enspillerdel samt en vel balansert flerspiller. Enspilleren lar deg bruke nanodrakten som du vil for å ferdes rundt i New York og skyte romvesner og sinte vakter. Historien er kanskje litt vel Sci-fi, men med så het action glemmer man det. Flerspilleren kan ikke sammenlignes med CoD eller Battlefield, men er et flott tillegg.

4. Portal 2:
Portal 2 er et av de morsomste spillene noensinne og lykkes på alle nivåer. Kontrollene er like simple som forrige gang, du har to portaler som må brukes for å nå målet ditt. Denne gangen er dog flere ting slengt inn i miksen, slim, lysbroer, kanoner, engelske roboter og lasere er bare noen av farene du vil møte på. Sett inn tullete karakterer, en spennende historie og en co-op modus og du har en miks for en helvetes god kake. Eller for å sitere GLAdiOS: «This was a triumf».

3. Batman Arkham City:
Batman: Arkham Asylum var for mange (meg inkludert) årets spill 2009, og selv om den mørke ridderen ikke helt kunne bekjempe Skyrim sine drager, magi og enorme verden eller Link sine eventyr tar Batman i hvert fall en solid tredjeplass. Arkham City bygger på systemet lagt av Arkham Asylum, men med en større verden, flere fiender og bosser, flere nye duppeditter samt massevis av innhold etter at historien er ferdig. Du trenger heller ikke å være en tegneseriegeek for å nyte dette spillet.

2. The Legend of Zelda: Skyward Sword:
Twilight Princess var for meg en stor skuffelse med sine mange irriterende øyeblikk. I Skyward Sword trenger du ikke lenger å være en orienteringsmester for å finne fram i templene lenger. Kontrollene fungerer nærmest perfekt, noe som gjør spillet mer engasjerende. Historien, karakterene og designet er som forventet av Zelda; Top-notch. Dette er så absolutt Zeldas beste spill siden Ocriana of time, og et av de beste Wii spillene.

1. The elder scrolls V: Skyrim
Skyrim er mer et univers som du får ta del i, en et faktisk spill. Hele verdenen er full av liv, uansett om du følger historieoppdragene, sideoppdragene, eller bare vandrer rundt i verdenen. Levelsystemet er forbedret siden Oblivion, og det å se karakteren utvikle seg slik du bruker han er fantastisk. Det å kunne bruke magi i to hender er i seg selv grunn nok til å kjøpe spillet, samt innføringen av «Shouts» og drager. Skyrim er rett og slett en suksess på nærmest alle punkter, et par rare animasjoner og bugs kan ikke hindre Skyrim fra å være kongen over spill i 2011.

Alan Wake: American nightmare

Så nettopp traileren for oppfølgeren til Alan Wake. Tittelen er American Nightmare og spillet vil bli et eksklusivt XBLA spill.

jeg har tolket traileren og kommet fram til disse punktene:

1. Spillets historie handler om Mr.Scratch, Alan må finne han siden han ødelegger alt og besetter folk med mørket.

2. Spillet (eller deler av spillet) vil skje i en ørkenlignende by som heter Mount Redtooth.

3. Alan Wake har endelig blitt kvitt den gamle dressen og har nå skjorte og dongeri i en mer "causual" look, nice Alan!

4. Alan vil denne gangen ha tilgang til maskinvåpen, og man ser at han står der med en Uzi (ikke helt sikker siden jeg ikke er en våpenekspert :P), du må fortsatt bruke lommelykt for å fjerne skyggene som er rundt fiendene. Alan bruker også et bazookalignende gevær i en scene, men det hele går for fort til å si noe med sikkerhet.

5. i tillegg til de vanlige besatte innbyggerne og fuglene fra originalen, vil du møte zombielignende skapninger som kaster seg mot deg med lange klør og spisse tenner.

Gleder du deg til American nightmare? Hvis du ikke har sett traileren kan du se den her: http://www.youtube.com/watch?v=iZg1hJPEDeU

Goty-nominasjoner

Mine topp tre nominasjoner til Game of the year: (Vil antagelig lage en liste i slutten av demsember, starten av januar.

BATMAN: ARKHAM CITY

Hvorfor?: Fantastisk gameplay og atmosfære, stor by, Batman stemning, originalt og gjennomtenkt.

Høydepunkt: Når spillet er over og du monumentalt begynner å samle trofeene, spille utfordringene og få 100% på spillet.

THE ELDER SCROLLS V: SKYRIM

Hvorfor: Enormt spill med masse innhold, perfekt gameplay, nivåsystemet.

Høydepunkt: Når du skjønner hvor mye det er å gjøre og hvor spennende alle questene er, utforskeren inni deg vil hoppe av glede.

PORTAL 2:
Hvorfor: Masse humor, historie og dialog på topp, gameplayet er utfordrende og originalt, co-op delen, deilig kake.

Høydepunkt: Når de forskjellige geleene blir introdusert, utrolig underholderne!

My life

Etter å ha hatt et par gode uker der jeg utrolig nok har klart å gjøre lekser, forberede meg til tentamen, spilt og vært overraskende sosial både på fritida og på skolen gikk jeg i dag på en smell.

Ikke bare hadde jeg tentamen, fikk tilbake 2 prøver som jeg fikk 3på (håpet så mye på den fireren) samt skrevet kåseri og samfunnsfag som skal leveres inn. Når jeg endelig var ferdig hadde jeg egentlig tenkt meg ut med noen venner/venninner men det passer ikke for noen. I tillegg er kanskje det relativt nye kameraet mitt ødelagt. FML!

Men nok klaging, det er jo tross alt snart jul! Gleder meg mest til juleferien, blir utrolig digg med et par dager ekstra fri som jeg så inderlig trenger. Er ikke så mye mer å skrive, skal bruke resten av kvelden på å spille WWE 12, Skyrim og Alan Wake har lyst til å bli ferdig med alle tre snart siden jeg kanskje skal få Zelda og Halo til jul.

Hvordan tilbringer du fredagskvelden?

Top ti spill 2010

Bedre sent en aldri, så her er min liste over top ti spill 2010.

10. ENSLAVED: ODESSY TO THE WEST:
Vent, hva er egentlig Enslaved? Et postapokalyptisk spill i vakre omgivelser med flora og fauna. Enslaved er et forfriskende spill og er antagelig det mest unike spillet i 2010. Med et kult kampsystem som lot deg banke roboter med en kjepp, vakre omgivelser og klatre i og en historie med minneverdige karakteren står Enslaved stolt på egne ben. En opplevelse utenom det vanlige som en vær gamer burde vurdere.

9. CALL OF DUTY: BLACK OPS
Når utvikleren bak World at War skulle utvikle Black Ops ble mange nervøs, dette var det dog ingen grunn til når Black Ops viste seg å være et verdig tilleg til CoD serien. Med en kampanje som fokuserte mer på historiefortelling, en ny zombiemodus samt et par andre moduser gjorde Black Ops mye riktig. Og selv om felespilleren var mye lik MW2 så gjorde små tilleg som Wagnermatches at Black Ops ikke skuffet de trofaste fansene.

8. CASTLEVANIA: LORDS OF SHADOW:
God of war fikk en seriøs utfordrer I Castlevania, når den klassiske serien gikk over til 3d klaget mange over at sluttresultatet ikke minnet om Castlevania men mer om et simpelt hack and slash spill. Dette var bare halve sannheten, siden Lords of shadow faktisk er en nærmere perfekt opplevelse med både grafikk, fiender og kontroller som til og med får Kratos til å bli imponert.

7. MAFIA 2:
Selv om Mafia 2 fort ble stemplet som en ny GTA klone var sluttresultatet veldig annerledes. Fokuset lå på historien om krigsveteranen Vito og hans vei til toppen av mafialivet. Med engasjerende skytesekvenser, flott design og en gjennomtenkt by med mye innhold var alt lagt opp til et fantastisk eventyr med Vito og gutta.

6. GOD OF WAR 3:
En episk saga skulle avsluttes og det siste kapitelet om Kratos skuffet ikke. Formelen var den samme som før, Kratos pløyde seg brutalt gjennom alt av mytologiske skapninger utvikleren kaster mot han. Grafikken, lyden og designet er utrolig gjennomført og dette er definitivt et av de fineste spillene til dags dato. Er du glad i actionspill vil du elske God of War.

5. ALAN WAKE:
Etter sju års produksjonstid var det mange som trodde Alan Wake aldri ville bli sluppet ut, men plutselig sto det i spillhyllene og for et spill det var! Spillet fortalte historien om forfatteren Alan Wake som mister sin kone i en Twin Peaks aktig by med en rekke karakteristiske bebyggere.

4. RED DEAD REDEMTION:
GTA i en western verden har dette spillet blitt beskrevet som. Men de som har spilt det vet at det er så mye mer enn det. Med presise kontroller, en stor levende verden med minneverdige karakteren og historier føles Red Dead som mer som en western-simulator enn et simpelt skytespill. Med godt over 50timers spilltid er dette et eventyr som du kan kose deg med vel og lenge, så ta på deg vesten og hopp opp i salen partner!

3. HALO REACH:
Når Bungie skulle ta farvel med sin kjære serie ville de gjøre det med et smell, enter Halo Reach. Reach gjør egetlig ingenting nytt, men spillet oppsummerer Halo serien samtidig som den introduserer noen nye elementer. Kampanjen forteller historien om planeten Reach, en planet som de fleste Halo spillere vil kjenne igjen. Kampanjen er muligens den beste i hele Halo serien, med flere minneverdige områder og fiender. Multiplayeren er som vanlig top-noch og skulle holde de fleste fps-spillere opptatt i flere timer, om ikke dager. Takk til Bungie og takk til Halo: Reach, årets tredje beste spill 2010!

2. SUPER MARIO GALAXY 2:
Forgjengeren var nærmest perfekt og i oppfølgeren har Nintendo tråkket opp gamle fotspor, uten at spillet føles gammelt eller forhastet. Med nye baner, nye evner til Mario, nye fiender, penere grafikk og design enn noen gang har Nintendo rett og slett laget det perfekte spill. Super Mario Galaxy 2 overasker deg konstant med originaliteten sin og med mindre du har traumer til langt inn i hjerteroten er det vanskelig å ikke smile når Mario flyr fra komet til komet på sin stjernejakt. Super Mario treffer akkurat på det punktet der hele spillet blir så fantastisk at du ikke skjønner hvor bra det er før du har spilt igjennom spillet og Instant savner Mario og hans små Lumaer. Desidert tidens beste Wii-Spill og årets nest beste spill.

1. MASS EFFECT 2:
Det blir ikke stort bedre enn dette folkens! Mass Effect var (og er) en av mine yndlingsspill og i oppfølgeren har nærmest alle elementer blitt finpusset og små (og store) forandringer blitt gjort. Våpnene har mer tyngde og effekt, samt de nye evnene dine gjør det en glede å plaffe ned fiender. Selv om rollespillelementene har blitt tonet ned er historien og karakterene fortsatt like dype og hele universet henger sammen på en måte få andre virtuelle verdener gjør. Eventyret er også et med lengde og sideoppdragene har denne gangen mer sammenheng med plottet og karakterene.

DARK SOULS!!!

Hadde bursdag for ikke så lenge siden da jeg fikk et par spill, inkludert Dark Souls. Dette ble jeg selvfølgelig begeistret over siden jeg hadde hørt så mye fint om spillet, og joda jeg var fult klar over hvor vanskelig det var.

Nylig satte jeg meg ned med spillet, har spilt ca. 1 time elns og har slått en boss før jeg fløy med en svææær fugl (Dete som har spilt det skjønner) deretter kjempet jeg meg tappert fram til en udød borg hvor jeg endelig fant en bonefire å hvile med. Deretter brukte jeg kanskje 20min samt halve potionene på å kjempe ned flere udøde før jeg møtte på en boss til, som drepte meg monumentalt. Jeg nærmest måpte når jeg måtte begynne ved min forrige bonefire og spille 20min om igjen samt at de 5potionene jeg hadde brukt nå var borte.

Dette er jo bare utrolig frustrerende! Dette er jo ikke bare et vanskelig spill, det er et sadistisk spill! Og det irriterende er jo hvor bra det er, kampene er kule (Men vanskelige), miljøene og fiendene kule og alt er bare fantastisk men vanskelighetsgraden er jo ikke gøy, jeg kan bare ikke hjelpe meg å tenke hvor morsomt spillet kunne ha hvert hvis det bare hadde hvert LITT lettere.
Bare det å kunne pause spillet ville bety enormt mye eller det å kunne lagre selv, eller finne flere potions ! Jeg ble foreksempel ekstremt irritert når kontrollen slo seg av og jg ble drept av en udød fordi spillet ikke kan pauses en gang når kontrollen detter ut.

Joda, kanskje spillet løser seg opp eller at jeg kommer inn i den killer-spiriten, men som det er nå kan jeg ikke si annet enn at jeg (I hvert fall midlertidig) hater Dark Souls :(

Top fem hack and slash spill atm

Top fem Hack and Slash spill ATM:

1.GOD OF WAR 3:
Plattformer: Ps3
Aldersgrense: 18

Kratos siste eventyr skuffer absolutt ikke og imponerer med lekker grafikk, presise kontroller og episke omgivelser samt fiender. Spillet ble sluppet ut for ca. et år og hvis du har en Ps3 og ikke har GoW 3 enda så er det et must. Kartos raseri går den gangen utover alt fra sirener til levende skjelleter og med et fantastisk lydbilde er det bare å innrømme det: God Of War er det ultimate Hack And Slash spillet.

2. CASTLEVANIA: LORDS OF SHADOW:
Plattformer: Xbox 360, Ps3
Aldersgrense: 16

Når Castlevania skulle ta skrittet over til 3d var mange skeptiske, og det med god grunn. Sluttresultatet minnet kanskje mer om God of War enn Castlevania, men det viktigste er at spillet har underholdningsverdi, og det har det så absolutt. Både varulver, vampyrer og troll faller under pisken til den mektige Gabriell. Spillet fikk en lunken mottakelse, men hvis du velger å plukke det opp vil du nokk bli positivt overasket. Spillet har også utrolig vakker grafikk og et par bosskamper som nesten matcher God of War sin episke skala.

3. DANTES INFERNO:
Plattformer: Ps3, Xbox 360
Aldersgrense: 18

Dantes Inferno er basert på et eldgammelt kristent dikt, men frykt ikke; spillet er langt i fra like kjedelig som diktet. Som Dante skal du reise gjennom de ni sirklene i helvete for å finne din kjære, og som våpen har du selveste ljåen til døden. Kontrollene er stramme og du kan velge å enten frigi eller straffe sjelene til fiendene du dreper for å få nye evner. Spillet imponerer med en følelsesmessig historie og sin brutale skildring av helvete og atmosfæren skiller spillet ut fra andre spill i sjangeren.

4. DARKSIDERS:
Plattformer: Ps3, Xbox 360, Pc
Aldersgrense: 18

Som en av dommedagsrytterne (War) får du ansvaret for jordens undergang og blir sendt ned for å rette på det. Med innflytelse fra God of War, Zelda og flere spill føles ikke Darksiders som andre Hack and Slash spill og overrasker hele tiden ved å introdusere nye elementer. I tilleg til sitt enorme sverd kan War bruke andre gjenstander og evner i kamp, og med variasjon i fienderekkene er det alltid en fryd å søle ferskt blod på sverdet ditt.

X MEN ORIGINS: WOLWERINE
Plattformer: Multi
Aldergrense: 18 (Xbox 360, Ps3, Pc) 16 (Ps2, Wii, Ds)

Wolwerine overasket spillpressen stort da det ble sluppet ut, det var et lisensspill som faktisk var underholdene og rett og slett imponerte på flere områder. Joda, historien er ikke noe særlig men gameplayet skuffer aldri og blir aldri repeterende takket være nye evner og nye fiender som blir introdusert gjennom eventyret. Det å se Wolwerine sin kropp helbrede skuddhull mens du spiller er også utrolig kult. Du trenger ikke å være en superhelt fan for å digge dette spillet.

Batman Arkham City anmeldelse

Batman: Arkham City
Herregud som jeg elsket Batman: Arkham Asylum, og herregud som jeg gledet meg til oppfølgeren. Det å si at forventningene var skyhøye ville være en underdrivelse. Det å toppe Arkham Asylum virket som en umulig oppgave, men vet du hva? Det umulige har skjedd.

Etter hendelsene i Arkham Asylum fikk noen den lyse ideen om å gjøre om store deler av Gotham til et stort fengselsområde (Arkham City), og som sagt så gjort. Men med alle superskurkene samlet på et sted kan mye galt skje, og etter noen komplikasjoner befinner Batman seg midt i Arkham City og midt i en rekke av konspirasjoner, feller og mysterier. Historien står som forrige gang i sentrum, og det å utforske den dystre byen er en fryd. Siden alle skurkene er samlet i Arkham City, støter du på flere superskurker enn i Arkham Asylum. Noen er veldig kjente som Mr. Freeze, Jokeren, Harley Quinn og Two Face. Men du støter også på en haug mindre kjente skurker som Calendar Man, Solomon Grundy og The Mad Hatter. Disse støter du som oftest på i sideoppdrag eller som korte bosskamper. Noen av disse skurkene har litt for små roller, og det virker bare som de blir introdusert for engangsoppdrag eller rett og slett bare for å ha flere skurker i spillet. Med dette sagt så er dette også den eneste store feilen jeg kan finne med dette spillet.

Som i Arkham Asylum er det mange forskjellige spillstiler som blir introdusert, og det å putte Arkham City innenfor bare en sjanger kan tidvis virke litt vanskelig. Spillet har nemlig så mange forskjellige spillmekanikker at det å forklare alle bare virker teit. Mest sentralt er dog kampene, kanskje mer enn forrige gang. Kampsystemet har blitt finpusset og kampene har en bedre flyt en i Arkham Asylum. Små forandringer som at du kan kontre flere fiender på en gang, at du kan knuse våpnene til fiender eller at noen fiender denne gangen har skjold eller rustning. Batmans duppeditter er mer tilgjengelig i kamp en før, når du nå kan spraye eksplosiver kjapt på bakken mens du gjør en liten salto eller skyte elektrisitet med et enkelt knappetrykk.
Det samme gjelder for så vidt resten av spillet også, snikingen er blitt mer dynamisk, Batmans dingser er mer effektive samt at han har noen nye som er ytterst brukfulle.
For å komme deg rundt i den store byen må du også bruke gripekroken og kappen din for å nærmest fly fra bygning til bygning (Noe som blir enda mer effektivt med noen oppdrageringer).

Riddler returnerer og mer enn noen gang for du merke gleden av å samle inn små grunne trofeer og løse gåter. Over 400gåter er det faktisk å løse i byen. Noen er lette å finne, mens andre er utfordrene for både fingrene og hjernen. Flere skurker rundt omkring i byen kan avhøres, noe som fører til at gåtene i området blir markert på kartet ditt. For å gjøre dette må du bare fjerne alle de andre skurkene i området, du skjenner igjen Ridlers menn på et svakt grønnskjær rundt dem. Det er mye mer tilfredsstillende å kvele en maskert bølle enn og finne kart, bra jobba Eidos!

Grafikken har blitt litt finere å se på, selv om Arkham City på langt nær kan måle seg med spill som Crysis 2 og Rage. Noen animasjoner ser fortsatt litt snodige ut, uten at noen aspekter med Arkham City egentlig er stygt. Dette skyldes nok det utrolig gjennomtenkte designet av byen, bygningene og fiendene du støter på. Fiendene er forresten litt mer varierende enn forrige gang, da de denne gangen tilhører forskjellige fraksjoner (Joker, Two Face, Penguin). Som før vil du nokk la "Detectiv Mode" stå på mesteparten av tiden, dette gjør ikke grafikken styggere, men som i Arkham Asylum kan det ødelegge litt for skygge samt lyseffektene i spillet.

Musikken er superb, selv om den tidvis minner mistenkelig mye på musikken fra Arkham Asylum. Stemmeskuespillet er som forrige gang perfekt og Mark Hamill gjør sitt comeback som Jokeren og som forrige gang nailer han virkelig rollen. Det samme gjelder Batman, skurkene og Catwoman, selv om alle disse blir satt litt i skyggen av den briljante Jokeren. Jeg kan heller ikke få sagt nokk hvor tilfredsstillende det er med lyden som kommer når Batman treffer en skurk med en hard knyttneve, eller et flygende spark for den sags skyld. Dette alene gjør kampene en fryd å kjempe.

Sideoppdragene i Arkham City er for det meste utrolig underholdene, men et par av dem holder ikke standard med resten av oppdragene i spillet, men igjen så er det SIDEoppdrag, så du trenger jo ikke å spille dem.
Utfordringene er også denne gang en fryd å mestre, mye på grunn av medaljene som du kan gjøre deg fortjent til. Det finnes også "kampanjer", dette vil si tre utfordringer på rekke og rad som du må fullføre. Alt i alt kan du bruke masse tid både på utfordringene og kampanjene, særlig hvis du vil samle alle medaljene.

Hvis du kjøper spillet nytt vil du også få med en kode som du kan bruke til å laste ned Catwoman som spillbar figur i spillet. Catwoman er ikke bare et kostyme eller en figur som du bare kan spille i et par utfordringer, men er faktisk med i selve historien i spillet og er spillbar over hele Arham City samt at hun har unike våpen og en egen kampstil. Selv om det er underholdene å spille som Catwoman er det ikke noen sideoppdrag eller egne utfordringer med henne. Noen kule ting er det dog, som at Catwoman bruker pisken sin for å suse rundt i byen eller at hun har bolaer hun kan kaste.

DOM:
Alt i alt er Batman: Arkham City et fantastisk spill , og inneholder ingen store feil, bare noen få småfeil. Hadde disse vært fisket ville jeg gledelig gitt spillet en 10er.
9/10(Sterk)

P.S: Fikk ikke til å poste denne som anmeldelse derfor ble det en blogg istedet for.

2012 Engelsk kåseri

2012 causerie
I suppose everybody has heard one or two things about how the world will end on December the 21sth in 2012. Why? Because a 5000 year old Maya calendar says so.

There is actually a lot of people who are genuinely concerned about this, to them I would like to say: Suckers! Not only is there absolutely NO EVIDENCE AT ALL that anything will happen. Secondly; why trust the Mayans? I mean If they where so smart you would think that they could predict their own future, right? Wrong, the Mayans are all long dead, couldn't, guess they didn't see that coming.

Besides, the Mayan calendar doesn't even say that the world will end, at least not literally. The calendar just ends there, if you ask me that's not so weird. You see the Mayans made their calendar by hand, year by year. So maybe they just got tired after writing over two thousand years on their calendar? I would probably go tired after two months, so I don't blame them. To me it just doesn't seem very probable that the earth will collapse, the sun will explode or aliens take over earth because a old Indian calendar ends at that date.

The reasons why so many believes the Mayans however is because they where very intelligent, especially at that time. They where excellent astrologists and had technology which nobody else had at that time. Still, today we have better technology then they had back then, and our scientists haven't discovered any reason why Armageddon will break loose in 2012. The world where also predicted to end in the years of 2000, 2001, 2004 and 2010, but last time I checked the world was still fully functional and the people on it where mostly alive. Maybe the Mayans just war really into practical jokes and the 2012 phenomenon just is the biggest practical joke ever?

You would think that the world would end when the sun was aligned in the center of the universe, but that happened back in 1998. Of course there is people who have "coded" the bible and found out that the world will end in 2012 without having more proof then what they claim is "hints". I wouldn't trust them to much, since people like that could probably code a rock and find out what the meaning of life is...

But who knows maybe something bad will happen? Maybe the earths magnetic field will reverse? Did that sound scary? Well don't be alarmed, it happened like 800,000 years ago and the human then all survived it. Maybe something else bad will happen? Like an asteroid will hit our beloved planet. Well that could happen in theory, but the asteroid would probably not get enough speed to wreck the earth, also most of the big rock would probably burn away in the atmosphere because of all the CO2 gas covering the earth (Thank god for littering!). I could write this all the way to 2012 December the21th, but seeming that it would eventually get boring I will move on.

Also I mentioned aliens a couple of time earlier in the text, all I have to say to that is: Why would an alien race wait till the end of a Mayan calendar to visit earth? Besides all this commotion about 2012 is wasted, since Jesus was born seven years before our time, which would make 2011 to 2018 which would say that 2012 was in 2005, which would say that the world didn't end at all. In your face conspiracies!

If you still think the world will end in 2012, then I guess you can't be convinced and that you are just plain stupid. At least I know that I will sleep safely December the 20th 2012.

Blogg 22. Oktober

Blogg 22. okt. 2011
Kjedet meg bare å bestemte meg for å mekke en kjapp blogg om både det ene og det andre. Jeg kjøpte Batman: Arkham City i går og kjøpte Dark Souls for noen dager siden. Begge er toppspill i følge det jeg har hørt og så langt lever begge opp til forventningene.
Jeg har lurt litt på om jeg skal kjøpe 3DS, særlig etter DSen min ble litt ødelagt, men er ikke helt sikkert på om det er verdt de nærmere 1500kr den koster? Det andre alternative er selvfølgelig å kjøpe en PSP men det er ikke særlig vits, da kan man vente til PSP Vita eller hur?

Plukket opp Gamereactor bladet i går og ble ganske overasket da min anmeldelse av Tron: evoultion hadde funnet veien bakerst i bladet. Ble selvfølgelig ganske stolt og det er jo klart at jeg skal bruke det som sjekketriks på jentene framover (eller ikke...), var uansett veldig kult :)

Akkurat nå føler jeg meg ganske ensom siden nesten alle vennene mine er og ser Paranormal Activity 3, og jeg ikke hadde penger til billett (ja jeg vet jeg er fattig), heldigvis har jeg flaggermusmannen som selskap noe som slett ikke er noe dårlig selskap.

Så et kjapt spørsmål til dere lesere (Hvis noen faktisk gidder å lese dette), har dere peiling på et program som man kan lage beats å mixe med? Har syslet med noen sanger og slikt i det siste, men de savner fortsatt en melodi.

Innså også hvor mange spill jeg kommer til å spille framover, jeg har nemelig bursdag om litt over to uker og har selv 3 spill som jeg skal spille da (Som har ligget i skapet en stund fordi jeg egentlig ikke skulle kjøpe flere spill før etter bursdagen min), kommer sikkert til å få et par spill on my B-Day. I tillegg til disse kommer også store spill som MW3, Battelfield, Halo og wwe 12 som jeg bare MÅ ha!! Så ja, jeg skal bli en svettjgamer og hvis du plusser på skolen og lekser kan jeg likså godt vinke farvel til mitt sosiale liv for en god stund...

Sjekk gjerne ut Youtube kanalen min (Hadde problemer med å legge ut link, men navnet er i hvert fall GameHydra) har laget noen nye videoer, samt laget noen spillelister ;) (Husk det tar bare et klikk å suscribe!)

Vet at denne bloggen ble rotete og meningsløs (?) men hvis du har leser dette vil det i hvert fall si at du giddet å lese den, og da har jeg da gjort noe riktig.

Penger...

Som mange vet ble FIFA 12 sluppet ut på Torsdagen, og jeg vil ikke nøle med å si at mange av dere sikkert har det allerede. Jeg ville også gjerne ha FIFA 12, men når jeg kikket i lommeboken var den tom... Ikke et øre igjen!

Og da innså jeg hvor mye jeg går glipp av, FIFa 12, Dark Souls, X Men Destiny, Spiderman ja kanskje til og med battelfield 3!Jeg skal nok klare å skrape sammen nok penger til å kjøpe Batman: Arkham City, men that`s it! Ikke nokk med at jeg ikke har penger, men jeg skylder faktisk både moren min og vennene mine penger...

Men jeg skrev ikke bare for å syte, jeg skulle også nevne at jeg var en del av demonstasjonen mot lekser i Trondheim. Litt for sent fant jeg dog ut at eventen ble holdt av et kommunistisk parti...

Eller har jeg hvert syk i ca. 2 uker nå og jeg kan si deg at det ikke er mye gøy å gå rundt og snufse som en kokainmisbruker hele tida!

Hvordan har uken din hvert?

Now playing

Dead Island
Jeg regner med de fleste har sett den utrolige traileren for spillet, og selv om ikke selve spillet er like kult som traileren er det fortsatt sabla moro. Hitill har jeg spilt en drøy time med zombiedrap og har nådd nivå seks, vet ikke akkurat hvor mange nivåer det er, men har hørt at spillet varer i ca. 20 timer.

Mass Effect 2
Jeg skammer meg rett og slett for at jeg ikke har spilt dette spillet før. Mass Effect er et av mine ynglingsspill, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å spille oppfølgeren før nå. Og jeg må si at jeg absolutt ikke er skuffet så langt. Mass Effect 2 er råere enn oppfølgeren og kampsystemet har blitt finpusset til perfeksjon. Selv om noen rpg-elementer er fjernet er historien like dyp som sist.

Super Mario Galaxy 2
Etter å ha klart spillet for noen uker siden fristet det igjen og ta på seg den røde capsen og fly igjennom galaksen på jakt etter de gjenværende stjernene. Spillet fortsetter å overaske meg med underholdene ekstrabaner og perfekt brettdesign. Mario har aldri sett bedre ut.

The Legend of Zelda: Twilight Princess
Etter ca. sju timer med spillet har jeg rett og slett forelsket meg i den grønnkledde helten. Alt fra de ustabile besøkene i skyggeverden til templene har et magisk preg over seg, og sjelden har jeg vært mer fengslet i en spillverden. Spillet tar bra bruk av Wii pluss, og med en oppfølger luskende rundt hjørnet kan man ikke annet enn og la seg rive med i Zelda-magien.

p.s: satset på å poste et par anmeldelser i nærmeste framtid.

Back to the future- Episode 1 anmeldelse

Back to the future: Episode 1
Jeg har aldri hvert en fan av pek og klikk spill, faktisk tror jeg Back To The Future: Episode 1 er det første pek og klikk spillet som jeg faktisk har tatt meg tid til å spille igjennom, Dette angrer jeg ikke på.

Tilbake til fortiden... eller fremtiden?
Det er en god stund siden Doc og Marty imponerte verden med sine tidseventyr, men i Back to the future er de tilbake for fult! Spill basert på film pleier ofte og slavisk følge filmhandlingen. Dette er ikke tilfellet i BtF- Episode 1, istedenfor føles historien som en frisk blanding av gammelt og nytt.
Et eksperiment går galt og Doc blir sent tilbake i tiden, og da blir det opp til Marty og nøste sammen de løse trådene for å finne samt redde Doc.
I et Pek og Klikk spill som dette blir det selvfølgelig stort trykk på historiefortelling, mellomsekvenser og dialog. Heldigvis leverer Back to the Future på alle disse punktene og mer. Historien og dialogen er faktisk det beste med spillet spør du meg.
Hvis noe negativt skal nevnes med historien/ dialogen må det være at ofte blir du presentert med flere valg, men alle valgene leder til akkurat den samme konklusjonen, noe som kan være en turn off.

Pek... og... Klikk!
Det er dog ikke bare mellomsekvenser i spillet. Som Pek og Klikk spill flest er det mange gåter i spillet. Disse går som oftest ut på å kombinere en gjenstand med en annen, samt bruke timing til din fordel.
Gåtene er dog ganske lineære, og hvis du har spilt et pek og klikk spill før vil du ikke finne noe nytt her. Jeg er selv ikke vant med slike spill, men gåtene føltes tidvis altfor enkle og simple til å utfordre tenkekassen min. Sånn sett føles av og til gåtene mer som oppgaver enn noe annet.
Med dette sagt har alle oppgavene/gåtene en sjarm over seg, dette skyldes ofte de fargerike omgivelsene og karakterene.
Spillet inneholder også et overraskende hjelpende hintsystem som strengt tatt ikke er nødvendig.

Tidsrot
Back to the future er et Telltale spill så det inneholder mange klassiske Telltale feil. Animasjonene er tidvis stivere enn Michael Jackson i en barnehage. Og aldri før i et spill har usynlige vegger plaget meg så mye som her, jeg skjønner at man må avgrense pek og klikk spill men tidvis føles det som jeg er fanget i en festning av usynlige vegger.
Leppesynkroniseringen er slapp noe som fører til at figurene ser litt falske ut.

Grafikken er veldig tegneserieaktig, personlig syns jeg det bare gir spillet en real dose sjarm selv om jeg kan skjønne at noen syns det blir rart.
Ellers er det ikke mye å si om grafikken, den er ikke stygg med den er ikke akkurat Crysis om du skjønner.

Gode gamle Hill Valley
Designet er dog upåklagelig, her har virkelig Telltale tatt selve sjelen til filmene og overført den til spillet. Mye av dette skyldes kanskje at stemmeskuespillet er spot-on, og da ikke bare Doc og Marty men alle bikarakterene også. Det er fortsatt utrolig festelig og utforske forskjellige tidslinjer av Hill valley, eller og gi Biff en på tygga for ørtende gang. Jeg blir faktisk rent rørt når jeg etter så mange år returnerer til Hill Valley og møter gamle karakterer, kort sagt er Back To The Future Episode 1 fylt med nostalgi.

Mitt største minus med spillet er i bunn og grunn at spillet har litt lite innhold. Spillet er ikke særlig langt og gåtene er litt vel lette slik at en gjennomspilling ikke frister med et første. Spillet har dog etterlatt meg med en lyst til å spille igjennom resten av episodene, jeg har lyst til å løse flere gåter med Marty og Doc, utforske alternative tidslinjer og banke Biff igjen.

DOM:
Back To The Future Episode 1 er en fornøyelig opplevelse, det har ikke så mye å si om du liker pek og klikk spill eller ikke mye på grunn av spillets lette vanskelighetsgrad. Spillets minuser blir overkjørt av spillets sjarm og nostalgi.
8/10

Rise of the planets of the apes

Tittel: Rise of the planets of the apes
Aldersgrense: 11 år
utgivelseår: 2011

Planets of the apes serien er ikke en ukjent en. Selv om de senere filmene aldri kunne måle seg med den originale Planets of the apes filmen har de hvert mer eller mindre suksessfull. Rise of the planets of the apes går heller tilbake til røttene og er en prequel til den første filmen, det er også den beste filmen i serien siden originalen.
I RoP (Det er en forkortelse for tittelen dimshits!) stifter vi bekjentskap med et vitenskapsenter som tester forskjellige medisiner på aper. Mye går galt og alle apene blir beordret avlivet, en forsker ved navn Will klarer dog å redde en babysjimpanse (Som han døper Cæsar/Cesar), overaskende nokk viser det seg at Cesar har arvet DNA fra moren og har dermed blitt en superintelligent ape.

Filmen har gode skuespillere og en stram regi, det er lite dødtid i filmen, og måten man virkelig føler med karakterene i filmen på er virkelig velgjort.
For de som har sett de tidligere filmene i serien vill det være et par ting som ikke stemmer i kontekst med universet, men personlig syns jeg det er bra at regissøren har tatt seg litt frihet, nettopp fordi sluttresultatet er såpass bra.

Rise of the Planets of the apes er en fantastisk film, handlingen er ikke alltid like dyp, men med mye action, rørende scener og spesialeffekter er dette en film som appellerer til de fleste. Personlig er nok dette en av de top tre filmene så langt i 2011, og det sier sitt. Så jeg anbefaler deg å løpe ned til kinoen og kjøpe en billett, for Cesars historie er en du ikke bør gå glipp av.

9/10

Planets of the apes- Tilbakeblikk- 1

ved anledningen av den nylig lanserte filmen: Rise of the planets of the apes passer det bra med et tilbakeblikk til de tidligere (Senere?) filmene i serien. Denne gangen fokuserer vi på de tre første filmene.

PLANETS OF THE APES:
Den første filmen om apeplaneten ble en umiddelbar klassiker når den ble sluppet ut. Spesialeffektene var den gangen top-notch, og handlingen/karakterene var dype nok til at publikumet kunne leve seg inn i situasjonene som ble vist på lerretet. Den sjokkere pilottvisten på slutten ble for mange filmskapere en milepæl i historiefortelling og oppbygging/nedbryting av historien.

BENEATH THE PLANETS OF THE APES:
I den andre filmen om apeplaneten plukket vi opp tråden like etter slutten i originalen, igjen fikk vi stifte bekjentskap med astronauten Taylor og apene Cornelius og Zira. Denne gangen fikk vi vite mer om hvordan apesamfunnet fungerer, og forskjellene på sjimpanser, orangutanger og gorillaer.
Det mystiske ødelandet ble mer utforsket denne gangen og også denne gangen sjokkerte den dramatiske slutten mange (Ikke like så mye som orginalen dog).

ESCAPE FROM THE PLANETS OF THE APES:
Den tredje filmen i den nå veletablerte serien forandret mye. Cornelius, Zira og doktor Milo hadde klart å reise tilbake i tid, til menneskenes nåtid. Dette betydde også at mye av mystikken og spenningen fra de tidligere filmene var borte. Mesteparten av filmen gikk med til å se hvordan apene ble møtt og hvordan de tilpasset seg jordens tradisjoner. Mange kritiserte filmen for å ha for mye dødtid, selv om filmen tok seg opp mot slutten klarte den aldri å få samme status som de to første filmene.

Youtube-kanal

Hei!
Ville bare nevne at jeg har begynt å lage gameplay videoer samt legge ut trailere på Youtube-kanalene mine! Kult om dere sjekker ut videoene (Suscriber meg? :D).

Min gamle Youtube bruker: http://www.youtube.com/user/LOLxboxgamer

Min nye bruker: http://www.youtube.com/user/GameHydra

Lite skriving fra nå av

Hallo kjære med-gamere!
Ville bare varsle om at det vil bli dårlig med anmeldelser og annet fra meg de neste ukene.
Siden det er sommerferie skal jeg selgsagt reiser litt, samt å grille/bade/henge med venner.
Jeg skal prøve å skrive et par anmeldelser i uka her (Fallout: New Vegas anmeldelsen er allerede godt på vei ;)), så følg med og kommenter gjerne, blir alltid glad for tilbakemelding :D

God sommer til alle dere lesere :)
Vennlig hilsen en gutt som ikke kan vente et sekund til med at skoleklokka ringer ofr siste gang i niende klasse.
(Kommenter gjerne under hav dine sommerplaner er).

Guitar Hero wrap-up

Guitar Hero serien er død. Dermed passer det godt med en liten oppsummering av spillene.
P.S: Deler er skrevet av kompisen min Endre, siden han er en sånn musikknerd.

Guitar Hero 3:
Guitar Hero 3 hadde egetlig ingen nyheter for seg, en ny sangliste var alt vi fikk. dermed var det godt at sanglisten var såpass bra som den var.
6/10

Guitar Hero Aerosmith:
En tafatt spillopplevelse med bandet Areosmith i hovedrollen. Dessverre var det ikke mye Aerosmith følelse i spillet, noe som er ganske viktig siden spillet er dedikert til bandet.
4/10

Guitar Hero Metallica (Endre):
Et spill dedikert til den fantastiske bandet Metallica, hele spillet har en Rocket følese over seg og det er også en fin mix av forskjellige sanger av forskjellige artister. Her får vi alt fra Lynyrd skynyrd fra Motorhead og selfølgelig Metallica.
En nærmest perfekt opplevelse for Metallica fans og de som liker metallmusikk, men litt for Heavy for de som ikke liker metall.
9/10 (Men kansje 6/10 for de som ikke liker metallica)

Guitar Hero Warriors of Rock (Endre):
Låtutvalget er veldig bra. Du finner alt fra 60-talls rock til ny black metall. Det kjipe er at du må spille igjennom hele spillet 2 ganger for å spille det ferdig, noe som trekker ned. Det er litt kult at karakterene kan transformeres til rockekrigere, det høres kanskje litt dumt ut for de litt eldre men jeg tror de fleste vil glede seg over det, bortsett fra de som ikke liker sånn musikk.
8/10

Tiny wings-anmeldelse

Tiny Wings- anmeldelse:

Se for deg at du er en liten og lubben fugl som alltid har drømt om å fly så har du Tiny wings i et nøtteskall.

Hver dag våkner den lille fuglen og gjør seg klar til å ta seg en tur. Dessverre kan fuglen egentlig ikke fly,. Men ved å trykke på skjermen bretter fuglen ut vingene sine og gjør seg tyngre. Praktisk nok er nemlig øyene som fuglen beveger seg på formet med kurvete former. Slik at du kan bruke vektprinsippet både for å få fart og høyde.
Du må også være rask, for hvis det blir natt sovner den lille fuglen.

Tiny wings er ikke et historiebasert eller oppgavefokusert spill, men prøver heller og underholde deg, Og det klarer det virkelig. Men misforstå meg rett, det finnes oppgaver du kan gjøre for å bygge ut redet ditt. Men disse er valgfrie, så hvis du bare vil kruse av gårde så er det også lov.

Det som gjør Tiny wings så fantastisk som det er, er at det er så minimalt like fult som det er genialt. Kontrollen er den mest presise vi har blitt servert med siden Super Mario gjorde sin debut for lenge, lenge siden. Grafikken og designet er det beste jeg har sett på et Ipod-spill, og fargene er både koselige g dramatiske samtidig. Musikken i barrunden og bygger opp hele universet, samtidig som fuglens utrop setter prikken over I-en.

DOM:
Tiny wings er et fantastisk spill, og jeg vil gå så langt til å hevde at det er det beste vi har blitt servert på den bærbare Poden.

Beste øyeblikk: Når du finner ut at kontrollen sitter som et skudd uansett
om du holder Ipoden opp ned.
10/10

Now Playing

Castlevania Lords Of shadow- Et tredjepersons action/eventyr/plattform spill i God of War stil. Pakket til randen med vampyrer, varulver og andre beist. Spillet er ganske langt, og hittil har det ikke vært rare greiene å klage på. Men jeg får vente med å utale meg ytterlige til rulleteksten er ferdig.

Beyond good and evil hd- Ble sluppet ut for ca en uke siden. Her er det det klassiske spillet "Beyond good and evil" som har blitt pusset opp i skinnende Hd grafikk. har aldri spilt orginal-spillet, men har selfølgelig hørt at det var rimelig revolusjonerende. det vil komme en anmeldelse av spillet når jeg har spilt det ferdig (Det vil nok ta meg en uke eller så, siden jeg spiller andre spill i tilleg).

Tiny Wings- Lastet det ned før idag. Skal snart begynne å skrive en anmeldese av det, så heads up! :)

Crysis 2 demo: Jeg har spilt Crysis 2 demoen mye, og blir ikke lei. Litt synd at jeg ikke har noen penger (Og spillet kommer om noen dager :(((() men det kan jo hende at jeg finner et par kroner under sofaputa ;)

Portal- Aner ikke hvor mange ganger jeg har spilt igjennom alle brettene, men med en oppfølger som kommer om en drøy måned lønner det seg å varme opp i gamle ferdigheter. En ting er sikkert: Portal var fantastsik, og forhåpendligvis blir Portal 2 enda bedere!

Crysis 2

Crysis 2
P.S: Denne teksten er basert på artikler, videoer og demoer.

Først som sist må det nevnes at jeg ikke har noe forhold til det første Crysis spillet. Jeg har så vidt spilt det en gang eller to, men det ble aldri til noe mer enn det. Så når en oppfølger ble annonsert hevet jeg knapt et øyenbryn. Men etter og ha lest at det skulle bli sluppet på Xbox 360 og lest mer om spillet ble jeg litt interessert. Og etter å ha sett et par klipp var det bare og slenge seg på lasset med Crysis-fan.

I denne omgangen er det ikke den lille tropeøya som står i sentrum, men vår alles kjære New York. Du vil spille som Normad, og som forrige gang er du utstyrt med den praktiske Nano-drakten. Store utenomjordiske kapsler styrter ned i New York og som ikke det var ille nok blir byen også innvandret av noen rare tropper. Mye vil vel falle og stå på hvor godt gjennomført kampanjen blir, i skrivende stund er det dessverre ikke sluppet noen demo for kampanjen, men Crytek har lovt en bedre historie enn i Crysis 1, noe som er bra.
Crysis er fortsatt det peneste spillet penger kan kjøpe, så når Crytek har lovt og overgå dette kan man ikke annet enn å måpe. Men som sagt blir ikke spillet bare sluppet til Pc denne gangen. Så hvordan står det egentlig til med grafikken på konsollene? Jeg kan med hånden på hjertet si at Crysis på Xbox 360 er et ekstremt vakkert spill, selv om det ikke når helt opp til Pc versjonen. Men nå er det jo også snakk om en demo, så det ferdige produktet kan jo bli enda penere.

Så var det flerspilleren da, man skjønner raskt at dette er noe Crytek har fokusert mye på. Man får som i CoD tildelt medaljer og erfaringspoeng som kan brukes på og kjøpe nye klasser, våpen og lignende. De to banene som nå er spillbare er begge ganske like, her er det snakk om et smått postapokalyptisk miljø, med gode muligheter for bakholdsangrep og mange taktiske valg. Alle klassene fungerer greit, selv om jeg personlig holder en knapp på Scout. De har et unikt våpen, noe som åpner for taktiker og lignende. Det de alle har tilfelles er denne snodige Nano-drakten, du kan som før bruke den for å gjøre deg sterkere, raskere, usynlig o.s.v. Nytt denne gangen er at du kan kombinere disse evnene, noe som åpner for enda flere taktiker.

Crysis 2 ser ut til å bli like episk og spennende som vi kunne håpet på. Flerspilleren har potensialet til å bryte med både Call Of Duty og Battelifield: Bad Company 2.

Ds- liste

Ds-spill:
Her kommer en liten oppsummering av noen Ds spill:

Overlord: Minions:
I Overlord Minions tar du kontroll over de små trollene som du har herjet med i de tidligere spillene. Spillsystemet har blitt kraftig forandret og minner mer om et Dungeon Crawl spill en de tidligere Overlord spillene. Du styrer tre småtroll, alle med forskjellige evner som du må benytte deg av ved mange forskjellige anledninger. Trioen vandrer rundt i forskjellige brett og kjemper mot mange rare skapninger og løser gåter. Både gåtene, utforskningen og kampene er helt ok, og det er også problemet: Spillet er bare helt ok, og ikke noe mer.
6/10

Moon:
Ds-en har ikke mange Fps spill. Men dette vil Moon gjøre noe med. Du tar kontroll over Major Kane, som skal rydde opp i rotet på en forlatt månebase. Til hjelp ha du et lite utvalg av kule gønnere og en minimånebil. Du skal bekjempe både romvesner og roboter på din ferd på månen. Grafikken er dessverre ikke så bra som den kunne vært og omgivelsene er altfor repeterende. Det blir også litt for mye trasking frem og tilbake. Med dette sagt er Moon fortsatt et bra Fps spill, noe som er sjelden vare for Ds-fansen.
7/10

Super Mario 64:
Er en oppusset utgave av det klassiske Gamecube spillet med samme navn. Du begynner ved å kontrollere Yoshi, men får senere kontroll over Mario, Luigi og Wario. Alle har forskjellige evner, noe som gjør at visse brett bare kan løses av en spesiell karakter. Super Mario 64 har en fantastisk 3d grafikk og et perfekt design. Du vil bruke utrolig mange timer om du vil klare alle banene og få tak i alle stjernene. Oppå alt dette er det også en bunke med minispill som man kan låse opp ved å fange kaniner. Super Mario 64 er et lite stykke Nintendomagi og er et obligatorisk kjøp for alle med en Ds.
10/10

Smackdown! Vs Raw 2010:
Jeg er en stor fan av SvR serien, men må innrømme at jeg var skeptisk til Ds utgaven av SvR 2010. Etter å ha spilt den er mange av bekymringene mine borte. Kontrollene fungerer overraskende bra, og med 30+ Wrestlere blir det virkelig sus. Jeg savner noen kamper, som Tag Team kamper, Hell in a Cell, Elimination chamber og Handikap kamper. Selve historie modusen er overraskende bra. I tillegg til å utkjempe kamper kan du vandre rundt i forskjellige 3d områder og trene på gymmen (Samt snakke med andre wrestlere du støter på). Alt i alt er SvR 2010 på Ds et sikkert kjøp for alle wrestling-fans.
7/10

The legend of Zelda: phantom hourglass:
Siden jeg verken har Wii eller har eid en Gamecube har jeg ikke noe bekjentskap med Zelda serien, så jeg hadde ikke altfor store forhåpninger når jeg startet å spille phantom hourglass. Men ganske rask viste det seg at dette var et av de beste Ds spillene jeg hadde spilt. Fantastisk bruk av Ds syklusen, og en fengslene historie. Spillet inneholder også en god del gåter og utforskning, noe som er min ynglingsdel av spillet. For å toppe det hele ytterlige kan man selv ta kontroll over båten man bruker for å fare fra øy til øy med. Små minispill krydrer opplevelsen ytterlig og jeg kan ikke annet enn å applaudere Nintendo for det de har klart.
9/10

P.S: Min anmeldelse av Super Scribblenauts: http://www.gamereactor.no/medlemsanmeldelser/3944/