Førsteinntrykk: DiRT 3

På min andre visitt på kontoret i dag fikk jeg gleden av å prøve ut det nyslupne rallyspillet DiRT 3. Jeg - som vanligvis var vant med Burnout - prøvde noe jeg ikke hadde prøvd igjen på lenge: Et bilspill med fokus på realisme. Jeg måtte først vende meg til den mer realistiske kjørefysikken, før jeg kunne begynne ordentlig. Og da, da ble det ordentlig moro.

Det var utrolig morsomt hvordan man virkelig måtte kontrollere og balansere bilen for å ikke miste kontrollen fullstendig og fyke rett inn i grøfta (selv om man kunne spole tilbake om ting gikk i vasken), for det skulle nemlig ikke så mye til. Jeg elsket det; det gjorde spillet utfordrende og rettferdig, og jeg måtte passe på hvert eneste knappetrykk og hver minste bevegelse med den analoge spaken jeg gjorde.

Kjørefysikken er med andre ord knallgod, og fartsfølelsen er også fantastisk selv om man ikke alltid er i superfart. Eller jo, det føles like godt i hvert fall. Og joda, grafikken er skamlekker, til alle grafikkhorene som lurte på det.

Så jeg må virkelig få anskaffet DiRT 3, når lommeboka og tidsplanen tillater det. Når man nettopp har begynt med både Half-Life 2 og Oblivion, og med alt for mange stortitler som står for døren er det nemlig ikke særlig lett å få alt til å klaffe sammen, dessverre.