Mine favoritter innen populærkultur [1]

Denne bloggen er starten på en liten bloggserie på tre blogger der jeg altså kommer til å fortelle om mine personlige favoritter i populærkultur jeg interesserer meg for. Nærmere sagt innen spill, film og musikk, og jeg kommer i løpet av tre blogger med noen lister av det jeg liker aller best innen disse feltene. Men nok om dette, nå til første blogg, som først og fremst skal handle om de 10 beste spillene jeg har kommet over.

10. Call of Duty 4: Modern Warfare

Krigsspill er noe jeg egentlig er veldig lei av nå for tiden, men om det er et spill i sjangeren jeg skal sette meg ned med, faller valget lett på Call of Duty 4. Det var det aller første krigsspillet jeg spilte, og selv om jeg var svært uerfaren, likte jeg spillet fra første sekund. Spillet treffer virkelig spikeren på hodet med en overraskende balansert og vanedannende multiplayer, men ikke nok med det. I forhold til de nyere CoD-spillene har dette også en kampanje jeg virkelig verdsetter. Joda, den er kort, men fy så stemningsfull og episk. Her tenker jeg spesielt på de to oppdragene der man som snikskytter skal ta ut fiendtlige styrker i et øde Tsjernobyl. For noen opplevelser.

9. The Elder Scrolls V: Skyrim

Jeg hadde høye forventninger til Skyrim, og fryktet at de kanskje var litt for høye. Det var de absolutt ikke. De ble faktisk overgått. Ikke nok med at jeg endelig fikk se et Bethesda-spill med utrolig bra grafikk, men jeg var fra første stund helt oppslukt av friheten, mulighetene spillet tilbyr, grottene og de fantastiske omgivelsene. I klassisk Elder Scrolls-stil velger du helt selv hva du vil gjøre og hvordan du vil gjøre det; alt kan gjøres, og alt kan unngås. Spillopplevelsen føles helt personlig, og enten du liker å utforske, drepe, snike, hjelpe folk, lage ting eller jakte er det helt opp til deg. Definitivt årets beste spill i 2011 for meg, og en verdig niendeplass på listen. Omgivelsene i spillet ligner tross alt på Norges turområder, og spektakulære dragekamper er det masser av.

8. LittleBigPlanet

LittleBigPlanet er et spill jeg har kost meg så mye med, og har hatt så mye glede av at det definitivt måtte på denne lista. LittleBigPlanet handler nemlig om ren og skjær moro; du føler aldri noe press eller stress, du kan ha det kjempegøy med kompiser, og enten du bygger en haug med enkle dupeditter i skapermodusen eller verdens åttende underverk er det alltid moro. Du trenger nemlig ikke å være den mest kreative personen i verden for å like dette, og er i grunn et spill for alle folk i alle aldre. Så lenge man er på jakt etter moro.

7. Assassin's Creed II

Det er få spill som gir den samme følelsen som når du klatrer opp på et kirkespir hundre meter over bakken, ser ut over et detaljert bylandskap og lar de mesterlige komposisjonene til Jesper Kyd sette prikken over i'en i Assassin's Creed II. Dette spillet er sannsynligvis ikke-RPG-spillet jeg har spilt i flest timer fra denne konsollgenerasjonen; det er et svært langt og innholdsrikt, og forbedret seg på samtlige punkter fra forgjengeren. Den viktigste grunnen til at Assassin's Creed II havner på denne listen er derimot at jeg rett og slett elsker spillet som en helhet. Jeg elsker rett og slett universet, den lange historien man følger, renessansebyene som er gjenskapt på en utrolig måte og det konspirasjonsteoretiske bakteppet som tilføyer historien en ekstra dose med spenning og mystikk. Selv om teorier om tempelriddere begynner å bli litt uoriginale, fascinerer det.

6. Final Fantasy VI

Jeg har aldri vært av den typen som spiller mye japanske rollespill, men når jeg spilte Final Fantasy VI i fjor følte jeg at jeg burde sette meg mer inn i sjangeren. Spillet er intet mindre enn hele 17 år gammelt, men er likevel et av de mest engasjerende spillene jeg har kommet borti. Historien er sannsynligvis den beste jeg har kommet borti i et rollespill noensinne, og jeg elsker tematikken, oppbyggingen og ikke minst det utrolige persongalleriet. Alt dette i tillegg til et solid kampsystem resulterer i en tidløs klassiker som absolutt bør oppleves.

5. The Elder Scrolls IV: Oblivion

Oblivion er et spill som rett og slett er deilig å spille samtidig som det føles utrolig givende. Det har en enorm verden full av vakre grønne skoger, uimotståelig sjarm og atmosfære, og en haug med ting som bare venter på å bli utforsket og gjort. Men du velger selv om du vil gjøre dem eller ikke. Oblivion er nemlig så fritt som det kan bli; din framgang og reise rundt i verdenen er helt unik og spesiell, og det er dine helt egne øyeblikk som skapes i mens du utfører handlingene dine. Du kan utforske, gjøre oppdrag av alle mulige slags typer, luske rundt i dungeons og mye mer. Selv tror jeg dette er et spill som fortsatt vil bli spilt om femten år av ulike grunner. Jeg ser nemlig ingen grunn til at dette spillet vil gå ut på dato.

4. Sly 2: Band of Thieves

Variasjon er stikkordet her. Sly 2 er nemlig det mest varierte spillet jeg noen gang har spilt, og har med det sikret seg en flott plass på listen. Selv om du spiller som tyver er det ikke bare lommetyveri du skal ta for deg; både hacking, klatring, slåssing og sabotasje er blant mange oppdragstyper som står for tur. Når det er en smidig vaskebjørn som er glad i å klatre, en skilpadde med en IQ på minst 150 og en feit muskelbunt av en flodhest som er de spillbare figurene, sier det kanskje seg selv at oppdragene byr på mye variasjon. I tillegg varierer omgivelsene veldig da spillet tar oss med på en jorda rundt-tur, og man kommer seg til jungelen i India, nord-Canada og mye mer. Jeg er ennå ikke lei dette spillet, enda det er mange år siden jeg spilte det for første gang.

3. Half-life

Det er ikke lenge siden jeg begynte på Half-life. Ikke mer enn om lag tre uker siden, faktisk, og på den tiden har det altså rukket å kapre tredjeplassen på denne lista. Valves debut-tittel tok meg nemlig med storm, og jeg elsket vært sekund av spillet. Jeg satt å spilte i flere timer i strekk av gangen, og tenkte hele tiden på hva det neste jeg kom til å støtte på skulle bli. Half-life er nemlig strukturmessig helt perfekt. I spillet er det ingen pauser eller mellomsekvenser, og når man halvveis uti spillet plutselig kommer til å tenke på hvor man har vært, blir man blåst av stolen av tanken på at alt faktisk henger sammen. Det at spillet er spennende og oppslukende absolutt hele tiden er helt utrolig, og jeg har aldri støttet på noe lignende i et spill før.

2. Ratchet & Clank

Jeg har alltid vært fascinert av science fiction-tematikk, omgivelser med et fremtidspreg fulle av merkelige dupeditter og ikke minst planeter. Spesielt som liten. Det var nok derfor Ratchet & Clank apellerte noe så inn i granskauen til meg, og jeg elsker det fortsatt. Kombinasjonen av et uhyre kreativt våpenarsenal, et massivt design og følelsen av at det aldri tar slutt gjør at Ratchet & Clank er et spill jeg aldri glemmer. Det er faktisk snart 10 år siden jeg spilte det for første gang, men fortsatt setter jeg meg ned med det fra tid til annen. Ikke bare for å mimre, men for å bli fascinert på nytt av alt det sjarmerende og massive spillet har å by på. Ja, for jeg elsker fortsatt å bare hoppe rundt på de forskjellige stedene, høre musikken og fyre av et eller annet sykt våpen. Rart, men sant.

1. Fallout 3

Da var vi kommet til førsteplassen, som ingen ringere enn giganten Fallout 3 har kapret. Et spill jeg har sittet latterlig mange timer med. Det store med Fallout 3 er ikke historien, gameplayet eller grafikken. Det er atmosfæren, verdenen og hvor fantastisk bra spillet fungerer som en helhet. Spillet kan på bilder se ut som et greit rollespill med en ganske kjedelig verdenen, men at denne verdenen er så øde, livløs og nådeløs er nettopp det som gjør Fallout 3 til det mesterverket det er. I motsetning til mange andre spill føler du deg nemlig ikke som en prins med fordeler så det holder; man føler at farer lurer rundt hvert hjørne, man føler seg alene og forlatt samtidig som et snev av håp alltid holder det gående. Fallout 3 er rett og slett ikke bare et spill, men en helt utrolig opplevelse.