Norsk
En liten musikkliste til (20-11)

En liten musikkliste til (20-11)

20. Dream Theater - The Count of Tuscany
Album: Black Clouds and Silver Linings
Sjanger: Progressive Metal

Dream Theater kommer alltid til å være et av mine definitive progressive metal-band, rett og slett fordi det er så sinnsykt mye variasjon i musikken deres. The Count of Tuscany fra albumet Black Clouds and Silver Linings er en låt på hele 19 minutter som sammensveiser det meste Dream Theater har funnet på å bruke gjennom årene. Her finner du alt fra utrolige akustiske melodier, vakre soloer, rytmiske riff, merkelige taktskifter og atmosfæriske partier som nesten grenser over til ambient. Sinnsykt bra er det i hvert fall.

19. Tool - Schism
Album: 10.000 Days
Sjanger: Progressive Rock

Jeg husker den første (og siste) gangen jeg spilte Schism av Tool på Guitar Hero: World Tour. Det er noen av de kjedeligste spillopplevelsene jeg noensinne har hatt, men det er mer på grunn av at en sånn sang egentlig ikke bør settes inn i et rytmespill. Sangen i seg selv er nemlig sinnsykt bra, og det mystiske preget Tool også har i de fleste andre sangene sine gjør at det føles utrolig gjennomført. Alt fungerer her: Bassriffet i starten er intet annet enn utrolig tøft, og det atmosfæriske midtpartiet er noe av det deiligste jeg har vært borti.

18. System of a Down - B.Y.O.B.
Album: Mezmerize
Sjanger: Alternative Metal

System of a Down er noen av de kuleste bandene på hele kloden, og musikken deres er intet annet enn spinnvill, kreativ og noe av det mest utrolige man finner innen alternativ metal med elementene fra folkemusikk fra Armenia. B.Y.O.B. er et av de mest kjente sangene deres, og er i mine øyne den beste de har laget. Ikke bare imponerer det utrolig kjappe vers-temaet, men det rytme-baserte pre-choruset er noe av det mest fengende jeg har hørt - som fortsatt har en viss kvalitet.

17. Dream Theater - Dark Eternal Night
Album: Systematic Chaos
Sjanger: Progressive Metal

Dream Theater dukker opp på lista igjen, nå med energiske og teknisk krevende Dark Eternal Night. Sangen sparkes i gang av et av Dream Theaters desidert kuleste riff, og fortsetter uti det progressive landskapet de behersker så godt. Man merker at Dream Theaters medlemmer har peiling på musikk, og sangens kvalitet styrkes ytterligere av en sinnsykt kul andrevokal på versene og midtpartier som mildt sagt er merkelig utformet.

16. Black Sabbath - War Pigs
Album: Paranoid
Sjanger: Heavy Metal

Mange av bandene på denne listen hadde kanskje ikke eksistert i det hele tatt hvis ikke Black Sabbath hadde vært til. Det er definitivt et av de viktigste bandene i metal-historien, og albumet deres Paranoid er muligens den mest betydningsfulle plata i sjangeren. Selv om alt man finner her er utrolig imponerende, er det likevel War Pigs jeg synes troner høyest. Her er det både beintøffe riff, klassiske soloer og vakre melodier å finne, og stemningen i sangen er så velgjort at den da skitne industribyen Birmingham blir til å ta å føle på.

15. Emperor - With Strength I Burn
Album: Anthems to the Welkin at Dusk
Sjanger: Black Metal

Emperor er tidenes beste band innenfor norsk black metal. Punktum. Ingen andre har vært så sinnsykt kreative med det de har gjort, og samtidig vært såpass unike på den måten at de blandet elementer fra mange typer black metal. With Strength I Burn er et veldig godt eksempel på akkurat dette, og er den mest episke sangen de har laget. Her er det både dritkjappe riff, blastbeats, gitarsoloer, melodier på symfoniske instrumenter, utrolig skrike-vokal samt et langt parti med clean-vokal - noe som slettes ikke er vanlig innenfor norsk black metal. Klarer du å presse inn alt dette på 8 minutter og samtidig gjøre det bra, ja da har du gjort det meste riktig, for å si det sånn.

14. Opeth - Ghost of Perdition
Album: Ghost Reveries
Sjanger: Progressive Death Metal

Opeth har alltid vært kjent for sin utrolige variasjon i musikken sin, der folkemelodier og death metal-brøl kan dukke opp i samme sang. Ghost of Perdition er et kroneksempel på akkurat dette. Her har Åkerfeldt & co. brutt helt med konvensjonene og laget en sang på 10 og et halvt minutt hvor få ting gjentar seg, og da sier det kanskje seg selv at variasjonen er enorm. Her finner man dyp growling, rytmiske riff, snill clean-vokal og folketendenser - alt det gode ved Opeth med andre ord.

13. Metallica - ...And Justice for All
Album: ..And Justice for All
Sjanger: Thrash Metal

...And Justice for All er for meg det litt mer dystre og alvorlige albumet til Metallica. Sangene føles mye mer raffinerte og gjennomtenkte, de er lengre, og det ligger uten tvil en skikkelig dyster stemning mange steder. Som den dystreste sangen på det dystreste albumet gjør tittelsangen seg omsider godt, og er definitivt et av mine favorittsanger fra Metallica. Nettopp pga. at den føles så gjennomtenkt og følelsesladet.

12. Machine Head - Clenching the Fists of Dissent
Album: The Blackening
Sjanger: Neo-Thrash

Jeg husker fortsatt da jeg fikk The Blackening i bursdagsgave og satte den på for første gang. Det var Clenching the Fists of Dissent på 10 minutter som var først ute, og jeg må si at jeg aldri har hørt maken til en bedre åpning på et album. En rolig og lang intro bygger opp til et sinnsykt aggressivt riff, og det fortsetter videre med noe av det beste Machine Head har laget noensinne. Å lage en perfekt oppbygget sang som føles gjennomtenkt på 10 minutter er ikke lett, men Machine Head har gjort det med finesse og dermed laget et av de beste Neo-thrash sangene noensinne.

11. Iron Maiden - Fear of the Dark
Album: Fear of the Dark
Sjanger: Heavy Metal

Fear of the Dark er definitivt ikke det beste albumet til metal-kongene Iron Maiden, men tittelsangen er noe av det beste innen den mer tradisjonelle metal-stilen i mine øyne. Kvalitet er det absolutt hele veien fra de rolige og stemningsfulle partiene i starten, når det virkelig tar av mot midten, de sinnsykt kule soloene og videre til siste sekund. De kjappere partiene er noe av det mest energiske jeg har hørt noensinne, og setter virkelig adrenalinet i kok. Og ikke minst live-opptredene. Rytmen gjør nemlig denne delen av sangen til et beist.

HQ