Foreldre som skiller seg...!

Det er noe jeg alltid sier til meg selv, for forandringer i livet kan skje plutselig og derfor er jeg veldig glad slik jeg har det nå med familie og venner, arbeid og tak over hodet. Jeg er evig takknemlig for det. Man vet aldri hva som skjer i morgen. Kanskje kommer man ut for en ulykke som hindrer en i å gjøre de tingene man er vant til, eller så dør noen nære, eller så skjer det noe med den nærmeste familien.

Nylig skjedde det noe veldig trist. At noen kan gå i fra hverandre er noe som dessverre skjer alt for ofte og stadig flere og flere barn får splittet familien sin med at mor og far går hver til sitt. Dette har skjedd med flere av mine nærmeste og jeg undrer litt på hva er det som egentlig skjer. Er det at vi tar for gitt forholdet vi har til våre kjære hustruer eller samboere eller blir vi for ulik etter hvert som tiden går. Å få barn er noe av det enkleste som finnes, men å holde sammen som en familie til vi selv går i graven er noe av det vanskeligste skal vi tro statestikkene på hvor mange som skiller seg. Jeg synes synd på alle parter hvor dette skjer. Spesielt barna er hardest rammet og det med at foreldrene skilles er noe som kan gå hardt innpå de.

Jeg er nok en gang takknemlig for at nettopp familien min holder sammen og at vi har et godt forhold til hverandre. Jeg er evig takknemlig og håper inderlig på at før man vurderer å gå i fra hverandre at man på ett eller annet vis må finne en løsning. Så nå priser jeg meg lykkelig over å ha madammen med min side og at barna har det godt.

Hva med deg? Har du opplevd at noen du kjenner hvor foreldrene har skilt seg eller har du kanskje opplevd at dine foreldre har gjort det. Hvordan følte du det og hvordan taklet du det? Jeg bare spør jeg, for er det noe jeg skal unngå så er det å skilles fra sine kjære!