Devil May Cry 4 - mesterverk!

Jeg starter det hele med å ærlig innrømme at jeg ikke har spilt som veldig mye av Devil May Cry-spillene, men etter å fått men noen timer med fireren, vet jeg nå hva jeg har gått glipp av. Etter den første timen satt jeg med skjelvinger og frysninger til langt nedover ryggen. Alt stod på kroppen uten å forklare det nærmere...

I starten var jeg veldig skektisk til spillet og hadde i grunnen satt opp piggene med tanke på at jeg ikke spiller så mye hack'n'slash spill, men denne skepsisen forsvant like fort som Devil May Cry 4-plata begynte å spinne i spilleren min til Xbox 360'en. Etter introen visste jeg at dette ville bli en annerledes opplevelse enn det jeg tidligere har opplevd.

Jeg har jo fått med meg at Dante var den kjentepersonligheten i de andre spillene, men i dette spillet har han fått en mer ond stilling og det hele starter med at Dante dreper rått og brutalt en øversteprest foran en mengde "mennesker" under en gudstjeneste. Blant disse finner vi den litt dovne, men spesielle Nero som etter hvert kommer i kamp med Dante. Begge har spesielle egenskaper og magier som gjør at de ikke så enkelt blir drept. I den første delen av spillet lærer du deg en del om hvordan gameplayet fungerer. Etter noen harde bataljer klarer du tilslutt å nagle Dante på veggen med sverdet ditt, men du finner fort ut at Dante ikke tar noe skade av det. Han sier at det skal mer til får å skade han og like plutselig som han dukket opp, blir han borte og igjen sitter du med følelsen på at kampen på langt nær er over.

Spillet bygger på hack'n'slash og det gjelder å lære seg kontrollen så fort som mulig, for det finnes ufattelig mye action. Comboer er en del av spillet hvor du hele tiden får poeng etter hvordan du spiller. Det skjuler seg også diverse egenskaper rundt omkring på brettene som gir deg enda flere spesielle slag og magier.

Jeg er blitt totalt slukt opp av Nero, Dante og resten av gjengen i spillet. Nå gleder jeg meg bare til i kveld for så å kunne slå et slag til med Devil May Cry 4 som overrasket meg stort med heftig gameplay og fet grafikk som kunne ha fått hvem som helt til å siklet stort.

At vår svenske kollega ga spillet 9/10 skjønner jeg godt, selv om jeg kanskje ikke har kommet så langt ut i spillet ennå, til å kunne sette en karakter, så er dette i mine øyne allerede en klassiker som jeg kommer til å bruke lang tid på. Takk Capcom for å fått øynene mine opp for en spillserie som jeg ikke har gitt mye tid til tidligere!

Har du spillet og hva synes du om det og serien i sin helhet?