Forfengelig - jeg nei...!?

Nei, jeg er da vel ikke forfengelig ... eller ehhh? Jo, kanskje litt...! Skal jeg være 100% ærlig så er jeg litt forfengelig. Jeg bruker tid fremfor speilet om morgenen for å se om alt ser greit ut, om sveisen står rett til værs. Om jeg ser fin ut i ansiktet og ikke har fått flere grå hår over natten. Selvsagt er jeg nøye over hvordan jeg ser ut på håret, men skal også innrømme at i stressede situasjoner har helt glemt speilet og når jeg har kommet ut av huset fått beskjed av madammen med spørsmål om jeg har sett meg selv i speilet i dag. De gangene har håret som oftest stått til værs og sett ut som et kråkereir.

Jeg er vel heller ikke den som kanskje bruker mest tid foran speilet, ikke det at jeg selv synes jeg er pen, men det ligger litt i min væremåte. Når det gjelder madammen, så er hun som jenter flest og liker å bruke litt tid fremfor speilet og klart jeg ønsker at hun skal være pen føler seg vel med det. Å "shine" seg opp for meg er nå noe jeg liker og jeg klager selvsagt ikke på at hun bruker tid forran speilet.

Er det ting som kanskje irriterer meg, så er det uten tvil de grå hårene som tyter ut på begge sider ved ørene og ved tinningene. Da jeg møtte Carl Thomas sist jeg var i Oslo fikk jeg kjapt kommentarer fra min munnrappe kompis om at de grå hårene virkelig har fått godt feste. Før jul skal jeg farge håret og de små grå håper jeg da blir borte for en stund - dessverre ikke for alltid, men så får det være. Med alderen kommer de grå håra og lite kan jeg gjøre. Jeg trygler bare på at jeg slipper å bli hvit i håret som min bestefar ble i ung alder.

Hva med deg? Er du en forfengelig person som bruker å dynge på med godlukt og store doser med gele i håret? Bruker du lang tid fremfor speilet hver morgen til de andre familiemedlemmenes irritasjon eller er du av den typen som kun ser i speilet og tenker" dette ser da greit ut"?