Hjelpesløs og skremt!

Nå sitter jeg her mutters alene, barna er i seng og samboeren min er på sykehus. Du snakker om hvor avhengig man er av sin kjære og huset førles veldig tomt ut. Lurer virkelig på hvordan det blir å gå i seng alene! Som du sikkert skjønner er det sjelden av jeg eller hun er borte og da blir det veldig rart å ligge alene. Guud hvor jeg savner madammen min og synes synd på henne som må igjennom dette. Men nå ser jeg frem til torsdag og gleder meg til hun blir frisk som en fisk ... god bedring vennen min!

Men over til noe annet ... i går kveld da jeg var ute og kjørte fikk jeg mitt livs sjokk. Hvor mye stoler dere på signalene ved togovergangene? Jeg for min del har helt til i går kveld hatt tro på signalene. Men det underlige var at signalene og bommene var nede uten at det kom noen tog. Det endte med at jeg måtte krysse togovergang med bommene nede - selvsagt forsiktig og en halv time senere var fortsatt bommene nede. Det hele var meget merkelig. Men enn om dette skjer den andre veien, det vil si at bommene og signalene ikke reagerer når det kjører tog forbi ... hva da. Hver gang jeg skal krysse en togovergang senker jeg farten litt, men nå spørs det om jeg må lirke meg over. For dette var i grunnen veldig skremmende å oppleve. Er sikkerheten til Jernbaneverket noe å stole på etter dette ... jeg bare spør jeg!

Nei nå må jeg krype til køys ... *snufs* helt alene :( Men søvn må jeg jo ha og så får jeg se hva morgendagen bringer!