Vil ikke si det nei. Når jeg er sliten etter en dag på jobben krever det faktisk mer viljestyrke fra min side å begynne med et spill enn å bare sløve foran TVen eller på nett. Men hvis jeg går veldig lenge uten å spille får jeg en slags trist tomhetsfølelse, som om det er en form for stimuli eller utfordring som mangler.

Er jeg flere dager uten et eneste spill,hvem vet hva som kan skje
Spiller rundt 1-2 kanskje flere timer per dag og enda mer når jeg er hjemme alene flere dager i strekk Da utnytter jeg friheten til maks,men med matpauser og div andre ting også da

Vil ikke si det nei. Når jeg er sliten etter en dag på jobben krever det faktisk mer viljestyrke fra min side å begynne med et spill enn å bare sløve foran TVen eller på nett. Men hvis jeg går veldig lenge uten å spille får jeg en slags trist tomhetsfølelse, som om det er en form for stimuli eller utfordring som mangler.

Jøss. Du skrev faktisk akkurat det jeg skulle skrive! Men nå har jeg vært sykemeldt en stund, så nå får jeg spilt så mye jeg vil. Jeg er riktignok avhengig av å kjøpe spill.

Ja, vil nok si jeg er avhengig til en viss grense. Man blir jo fort avhengig av online-spill. Jeg greide ikke å rive meg løs fra en GTA SA-mod som var online, fordi det var en RPG-server der som var ganske ny og interessant... + at administratorene var norske

jeg er nokk ikke avhengig av å spille men jeg er sikkert avhengig av gamereactor

Jeg er AVHENGIG!
Ikke på død og liv, vil ikke plassere spilling på maslovs behovspyramide. Likevel finner jeg meg i å sitte i timesvis daglig. Nå skal det sies at situasjonen har bedret seg en del og at jeg er isolert fra spilling i månedsvis pr år.
Like fremt sitter spillinga i som et instinkt.

Årsaken finner jeg i at tv-sløving ikke fungerer for meg, interaksjon er viktig. dermed er man dømt til onlinegaming eventuellt gamle nostalgiaklassikere ettersom pre2000-spill virkelig ER spill i mine øyne.

Med en toppnotering på mellom 70-90 timer mens man var arbeidsløs så har man gått rimelig lei det meste. Høydepunktene er samarbeid gjennom teamplay, enten med TB under BF2142-spilling eller med guilden i wow.
Ventrilo-skitsnakk er krydderet i hverdagen.
Har kommet til at det er nettopp det løse samholdet gjennom teamplayet som er klisteret som holder en gående. Også kvaliteten og peak-experiencene som kommer av å mestre stressede situasjoner er fine ting og kanskje også det man vil minnes bejuble og mimre om i ettertid.

Når jeg likevel har stemplet meg som avhengig vil jeg presisere at det er som alkoholikeren på vei mot å bli tørrlagt i mitt forhold til spill. En modnes med alderen og skjønner fort at de gleder og mestringen du opplever i spillrusen verken er varig eller gir noe håndfast resultat, annet enn spillstatistikk etc som du kan flashe i trynet på kompisene dine så mye at de til slutt blir lei. Hva sitter man igjen med da etter mange års slitsom gaming?
Hverken sertifikater, attester, karakterer eller annet som kan brukes i det virkelige liv, sett at ikke spillmengden og bredden gir rom for et yrke innen spillindustrien.

noe sitter man vel igjen med, en intern terminologi brukt innen spillene, mulig forbedret sosial forståelse, kommunikasjonsegenskaper, lederegenskaper og ikke minst økt språklig kompetanse. MEN dette er noe som (NB!) kan trenes på andre arenaer! .. noe som i seg selv kanskje er vel så viktig enn å klare alt innen for et spill og være kongen av haugen, ... ingame.

Ja, litt

Ja, jeg er vel det. Når jeg tenker meg om.
Husker forrige sommer, da jeg hadde PC fri.
Helt forjævlig første ukene, med så ble det bedre...

Er nok ganske avhengi av å spille og går det noen dager uten at jeg har spillt blir jeg helt fortvilet. Spiller cirka mellom 2-5 timer hver dag og enda mer i helgene.

Er også avhengi av GR, husker i påske ferien når jeg var på hytten at jeg stresset en del fordi jeg ikke fikk besøkt GR

jeg er på en måte spillavhengi, men når det kommer lekser inn i bilde stopper jeg å spille

Advarsel dansk
Jo - helt klart, men jeg tror på, at det er den gode afhængighed. Den type hvor man gerne vil spille fordi man har det sjovt, hyggeligt og føler at man bruger tiden på at glæde sig.

Og tjae, så kan man leve af at være afhængig af spil, det er der ikke så mange andre slags afhængigheder man kan sige det samme om

Jeg er nok ganske lik deg Bernt når det kommer til dette. Jeg kan stille meg inn på å ikke spill, men det er nesten bare når jeg er på ferie eller borte. Det blir noen timer med spilling vær dag ja.

mja....er ikke så lett å spille med brokken tommelXD men får i meg litt battlefield hver dag da;)

Nei, vil ikke si at jeg er spill-avhengig. Mer internett-avhengig!

Men jeg pleier å spille litt hver dag, for eksempel noen runder online på COD4 om kvelden

Ja, men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg hadde nok ikke klart å slutte visst jeg prøvde, og da er jeg vel avhengig.

Jeg var avhengig av WoW helt til torsdagen forrige uke, da slutta jeg. Slutta fordi jeg så ossen problemer det skapte for meg med skolen og sosialiteten + at foreldrene mine hatet det. I går kjøpte jeg et nytt spill så jeg håper at jeg klarer og balangsere spilling og andre ting fra nå av.

Må nok si jeg også er spillavhengig

Vil ikke lyve for GR og ja, jeg er spillavhengig. Men spiller mest når ingen er hjemme på flere timer og sånt. Og da utnytter jeg friheten min til maks. Spiller kanskje når jeg er ferdig med leksene.

Skolen dreper alt som heter spillavhengighet her i huset.

Jeg sier meg selv som en veldig spillavhengig person. Jeg selv sitter rundt 2-4 timer hver dag, men på Fredag, Lørdag og Søndag blir det rundt 5-7 timer om dagen.

Så 10% av ungdommene er spillavhengig? Jeg synes faktisk at dette var et ganske lite tall, jeg kunne trodd at det var på rundt ca. 35-40%

Jepp,er det. Men bare akkurat passe. Som skokjøp er for andre

Nææh. Kan vel ikke skryte av det, nei.

Jeg er en Gamer geek, men spillavhengig er ikke jeg sikker på?

Jeg er avhengig på den måten at jeg alltid ser etter et nytt spill, og greier aldri å gå veldig lenge uten å spille. Samtidig spiller jeg ikke spesielt mye til daglig, og kan ofte gå mange dager uten spilling. Så jeg vil si jeg har en forholdsvis sunn avhengighet om ikke annet. Ikke noe spille 8 timer daglig her i gården.

Nei, har selv lagt konsollen på hylla for å fokusere mer på skolen
Smart move

Jeg er vel ganske avhengig av spill, men det har gått flere måneder uten spilling før. I tillegg er jeg som regel på ferie i 3 uker uten spilling, så blir vant til det. Får ikke skjelvinger eller sykiske skader i hodet av å ikke spille.

Jeg er AVHENGIG!!!
Går det noen dager uten spilling føler jeg en tomhet
Spiller cirka 4-5 timer hver dag men det er en digg følelse

Jeg er spillavhengig som bare det

Jeg klarer meg uten spilling, men ikke i alt for lange perioder. En uke eller to går vel, men det skjer ikke ofte. Det blir vel mindre spilling når jeg blir eldre, begynner på Videregående osv. blir det vel mindre spilling.

Er forsåvidt normalt sosial. Bedriver sport og er med i band for å nevne noe. Skal på en tur sammen med noen venner i sommer, så.. Tja. Jeg er tidvis avhengig. Bruker også å snakke med venner på Partychat over Xbox Live når jeg spiller. Sosialt, men samtidig usosialt^^

Så til syvende og sist: Ja, jeg er spilleavhengig. Men på et halvkontrolert basis da.

Nei...( ) kan gå flere dager mellom jeg spiller. Da plaier jeg å være litt stolt av meg selv

eg er så "heldig" at jeg er sammen med en som ikkje liker at jeg spiller hele tiden. Men er ganske så avhengig av COD 5 nå å kan lett sitte oppe etter hun har lagt seg for å få noen runder online..utenom det kklarer jeg å holde meg i flere dager uten å spille. Liker også å kjøpe nye spill ofte.

Jeg har aldri vært avhengig, men til tider har jeg vært veldig oppslukt. At jeg har glemt ting rundt meg, og på en måte utsatt det til senere. Sånn f.eks. i en helg. Det tror jeg de fleste har opplevd.

Det går liksom opp og ned , jeg tror ikke akkurat at jeg ikke har klart meg uten, men jeg er veldig glad i gaming

Jeg er ikke avhengig. Jeg kan godt gå lenge uten å spille i det hele tatt. Men jeg må følge med på nyheter osv om spill. Det er jeg avhengig av.

føler jeg spiller altfor lite for tida, men det har vært mye å gjøre på skola en stund, og nå har russetida begynt, men når jeg er ferdig med eksamner og drit, da skal jeg spille masse, og ta igjen en kompis i gamerscore!

vet ikke riktig om jeg kan kalle meg spillegal, det kommer an på hvordan man definerer begrepet!

Nå for tiden er jeg ganske avhengig med å spille. Når jeg går lei av spill kan det gå opptil en måned før jeg starter å spille igjen. Da venter jeg som regel på et annet spill. Men ofte når jeg gjør lekser på PC-en ender det ofte opp med at jeg blir sittende å se på Gamereactor og sånt. Sitter mye på PC-en og ser på litt forskjellig ting, men spiller ikke.

Jeg er ikke ordentlig avhengig, jeg er en ungdom som liker å spille. Kan selvfølgelig bli så opphengt i spillet at det går 5-6 timer før jeg slår av, men nå har jeg altså gått to dager med litt mellomrom uten å spille, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst.

Har send PSPen min på reperasjon(Pga. skjeive knapper) Har jo PS2en min da. Men jeg er så lei av spillene på den.

GLEDER MEG TIL PSPen KOMMER HJEM

Er ikke noe avhengig, spiller bare 45min pr. dag bare. Men hvis jeg får X360 til jul blir det vel 1-3 timer spilling hver dag (Hvis jeg får låv da)

Er ikke akkurat avhengig, blir bare velig lett "hekta" og kan godt bli sittende i 4-5 timer når jeg først har begynt...

er mer sitte se på TV fyr jeg

Jeg er nok avhengig.. det sier min venn, men jeg har klart å lager grenser,men noen ganger føler jeg et behov, at jeg er tom uten, men den går fort sin vei når jeg er med venner..

Jeg kan spille hele dagen hvis jeg hvil uten, at jeg blir lei

Ja.