Kuskjit og fjøs...

Som dere sikkert har fått med dere, så bor jeg i landbrukskommunen Snåsa og her omkring bor det masse bønder. Et sikkert vårtegn her omkring er når bøndene begynner å spre kuskjit. Så og si hele veien i rundt huset mitt har vi åkerlapper og der spres nå kuskjit til store gullmedaljer. Faktisk skal jeg også være helt ærlig og si at det ikke gjør meg noe og når lukta kommer - ja da er våren her. I går på tur hjem fra et familieselskap ble vi liggende bak en traktor og bak på den stod en smukkfull vogn proppet med rykende fersk kuskjit. Enten var den så full at det skjiten rant over kanten eller så var den lekk som en sil, for under den rant det strie strømmer med skjit og skal si lukta i bilen ble stram. Madammen og barna stengte alle vinduer og skrudde varmeapperatet i bilen på nullstilling - likevel klarte lukta og skyge seg inn og jeg skal innrømme at jeg ikke syntes at lukten minte meg om våren da. Det verste av alt, jeg ble liggende bak traktoren i flere minutter og etter noen illeluktende minutter, klarte vi å komme oss forbi. Den lukta som kom i bilen forfulgte oss en god stund og om noen hadde sluppet en fjert, ja så er jeg sikker på at vi ikke har kjent den. Vi kom oss vel hjemme og der var heldigvis ikke lukten like gjennomtrengede om noe man kan leve med. Når man bor i en landbrukskommune, ja så er man vel vant med lukta eller hva mener dere? Hvilke lukter i lufta er det som får deg til å tenke på våren?

Dessverre fant jeg ikke noe bilde over en frauvogn/gjødselvogn proppet med skjit, men fant et bilde av Snåsa stasjon i stedet...