Livets skole - en hard vei å gå!

Etter hvert som du blir gamlere (snart moden for Gamlehjemmet), så lærer du deg folk og kjenne og det beste er den erfaringen du får med å snakke med folk. Ikke bare vet du når du kan spøke, men du vet også når du kan snakke med de om alt og ingenting. Slike personer finner du både på jobben og blant vennegjengen og artig er det å vite at du kan stole på de også. For opp igjennom livet har vi også opplevd folk som for det første ikke holder ting til seg når du har sagt noe hemmelig, eller så baksnakker de deg.

Selvsagt skal det godt gjøres å ikke baksnakke noen, men jeg mener bestemt at man heller bør feie sin egen dør først, for er det noe jeg hater så er det baksnakking. Derfor er det godt å kunne lære seg å kjenne sine venner og uvenner, for i så måte å vite hvem man skal snakke med eller fortelle ting som er hemmelige.

Selvsagt finnes det personer som gjør mye rart, men hva er vitsen å baksnakke de. Jeg har sikkert som mange av dere også, venner som har gjort masse rart opp igjennom årenes løp, men skal man baksnakke de for det? Nei, man skal ikke det, for en person som f.eks. er langt nede trenger ikke å bli baksnakket, for så å få enda flere problemer. Ta vare på hverandre og heller hjelp en person dersom det trengs, det er mitt motto. For som dere sikkert vet er jeg en snill mann som prøver på best mulig måte å hjelpe til når jeg kan og svarer ytterst sjelden nei dersom jeg blir spurt.

Er du en person som prøver å gjøre det beste for å hjelpe dine venner og hva gjør du for å hjelpe - snakker du med han/henne eller gjør du andre ting som kanskje ikke er like synelige? Spesielt på små plasser foregår det mye snakking bak ryggene på både meg og andre, men er du en person som heller feier din egen dør før du gyver deg løs på andre?

Nei, vi lærer mye av livet og den kan til tider være en hard vei å gå!