De siste ord...

Som dere sikkert vet fra mine tidligerer blogger, så mistet jeg min mor. Hun døde av blodkreft for noen år tilbake. Selvsagt sørget jeg stort over å miste moren min og har gjennom både drømmer og tanker savnet henne mye. I tillegg har jeg i mine drømmer faktisk "truffet" henne og de drømmene har vært ufattelig fine. Har enkelte ganger våknet opp med tårer i øynene. Takket være drømmene mine har jeg opplevd min mor mange ganger etter hennes bortgang og det er nettopp ved slike stunder at du vet hvor mye du kan savne en person.

De siste timene på Rikshospitalet i Oslo var noe av det fineste jeg har opplevd og de siste ordene fra henne da hun var i stand til å snakke var "jeg håper du kan komme å besøke meg igjen"... før jeg dro nordover og hjem til Snåsa. Disse siste ordene sitter som støpt i meg og jeg som er "kristen" på en måte, håper det at jeg en gang kan få møte henne. Derfor er det litt artig at jeg gang på gang møter henne i mine drømmer, selv om jeg våkner opp tårevåt i øynene...

Har du opplevd noen spesielle situasjoner hvor "de siste ordene" har betyd mye for deg? For å miste noen, eller si farvell til noen kan virkelig ta på og noe som hjernen legger pent å pyntelig på plass i harddisken...