Norsk
Blog
Jeg scoret mål!!!!

Jeg scoret mål!!!!

Skrevet av Bernt Erik den 19 september 2007 klokken 13:09

Som dere sikkert har fått med dere har jeg nevnt et fotballcup jeg skulle være med i og den 15. og 16. september ble Bjørn Brathbergs Minnecup annrangert. Lite visste jeg at jeg skulle score og at laget vårt skulle settes så hardt på prøve. At kondisen min var dårlig visste jeg, men at det skulle være så hardt å spille, visste jeg ikke.

Etter 12-13 år uten å spille fotball aktivt, er det klart at man har mistet en god del trening og ikke minst ballferdighetene var ganske rustne. Laget mitt bestod av en fin blanding proffe og en noen ikke fullt så proffe. Jeg havnet pent og pyntelig i den uproffe delen. Selvsagt hadde vi håp om å vinne noen kamper og vi skulle score mål og det skulle kjempe hardt for å oppnå.

I garderoben fikk jeg min lagskjorte og på den stod det "Hyper Mario Level 2". Om jeg klarte å leve opp til navnet, var vel lite trolig for formen er ikke til å skryte av - dessverre for laget mitt.

Den første kampen var mot Bomo-gjengen. Laget til de bestod av mange gode spillere som var aktiv innen diverse idretter. Jeg så for meg at de kunne bli vanskelige å slå og det ble de. Jeg startet friskt på banen og løp til mannen med ljåen innhentet meg - eller skal vi si blodsmaken. Etter noen runder opp og ned var jeg en død mann, men før jeg heiste det hvite flagget fikk jeg en målgivende pasning og et par håpløse skudd på mål. I andre omgang var jeg klar til dyst og startet opp med å spille bak. Selvsagt trodde jeg at det ville gå bra, men ante slettes ikke at jeg som bekk skulle score mål. Slik ente det; Motstanderne er på tur mot mål og et skudd blir avfyrt på høyre side. Keeperen får en hånd på ballen som er på tur inn i feltet med flere sultne motstandere. Keeperen vår (Hilde) får reddet ballen i første omgang og den gå igjen ut til siden. Så kommer nok et innlegg og jeg er den enste på føttene akkurat da. hilde hadde miste fotfestet i det glatte underlaget og hun ligger fremfor meg og kjemper med å komme seg opp på føttene. Jeg ser ballen kommer imot meg og jeg vurderer kjapt, skal jeg ta ballen på hodet eller skal jeg dempe den elegant på brystet. Det første alternativet blir det gjeldende og jeg trykker pappen min mot ballen. Bak meg puster en ilsint motstander og er klar til å ta ballen i fra meg. Jeg header med all min makt. Ballen treffer venstresiden av pappen min og flyr elegant opp i krysset på vårt eget mål. Lekkert men feil mål! De andre roper litt sarkastisk til meg - har du ikke fått med deg at vi har byttet side... Jo da, men var det ikke et fint mål da. Heldigvis var ikke selvmålet utslagsgivende for kampen for på dette tidspunktet lå vi under med tre mål. Hadde stillingen f.eks. vært 1-1, da hadde jeg løpt å gjemt meg.

Den andre kampen den kalde og våte lørdagen var mot Engstrømstausin og nei - laget bestod selvsagt ikke av bare jenter. Dette laget hadde en av turneringens beste spillere og selvsagt gikk vi på nok et tap. Vi hadde ikke en sjans, for laget vårt betod at fire meget gode spillere, mens resten var med bare for moro. Engstrømstausin knuste oss 9-0, men vi kjempet godt og klarte noen skudd på mål uten å lykkes med det. Keeperen Stig Fiskum var god og reddet noen skudd som vi helst hadde sett bak nettet. På tampen av kampen for keeperen vår - Hilde seg en smell i ankelen og må gå hinkende av banen. Dessverre, så får hun ikke til å fortsette og vi må ha en ny keeper bak målstengene.

Da kamp nummer tre starter sitter jeg på benken og slapper av, mens Patrik gjør seg klar i målet vårt. Han spilte meget godt ut på banen, men måtte gi seg der på grunn av en strekk i låret, men evares - Patrik redder mange baller som fort ville ha endt opp i buret. Nå spiller vi også mot et lag som igrunnen er mye bedre enn oss med flere spillere som aktivt trener og som er gode i fotball. Vi taper kun 4-0 og til og med jeg har et par skudd på mål hvor jeg burde ha scoret på det ene skuddet hvor jeg mer eller mindre var alene med keeperen.

Som dere sikkert skjønner gikk vi ikke videre til sluttspillet, men vi gjorde et tappert forsøk og som igjen førte til innsatsprisen for laget vårt. Denne prisen er et gavekort på 500 kroner på Kafe Midtpunktet her på Snåsa. Klart det var moro å få denne prisen og jeg takker Bjørn Inge og Co for at jeg fikk muligheten til å være med selv om jeg ble hardt satt på prøve med elendig kondisjon og dårlig form. Ikke bare oppdaget jeg bør trene mer, men fotball er fortsatt like moro som det tidligere var da jeg spilte aktivt.

Selv om jeg kanskje ikke spilte like godt som de andre på laget, håper jeg å kunne delta neste år og da kanskje med litt bedre form enn den jeg nå har.

Nedenfor kan dere se to bilder fra arrangementet - og ja det regnet godt selv om været etter hvert ble bedre...

HQ