Omtale: Crash of the Titans

Mitt (familiens) første møte var med Crash Tag Team Racing og det spillet var ufattelig bra. Ikke bare satt humoren løst, men med en detaljert grafikk, artige lyder og godt gameplay, var spenningen stor da jeg fikk høre om Crash of the Titans. Kunne utvikleren Radical Entertainment gjøre bragden igjen med å gi oss et nytt, fett Crash-spill. Det er klart lager man et godt spill fra starten vil jo også forventningene til en oppfølger være skyhøye og jeg skal ærlig innrømme at jeg gledet meg til dette spillet. Dessverre var følelsen en litt annen, men tvilen skal alltid komme tiltalte til gode.

Historien i dette spillet går ut på følgende; Onde krefter knabber Wumpa-øyens resurser og forvandler de uskyldige beboerne til ondsinnede muterte soldater. Som om det ikke var nok er Crash sin søster Coco blitt kidnappet og en enorm masseødeleggende robot er under bygging. Det ser ut til at Crash sin paradisøy snart blir noe annet enn et paradis.

Hvem er det som står bak alt dette, jo hvem andre enn Dr. Neo Cortex. Men er han klok nok til å beherske alle disse onde kreftene, eller er det en enda klokere fiende som står bak? Crash og Aku Aku må beherske de ondsinnede mutantenes krefter med mojo-magi ellers må verden betale en fryktelig pris.

Med denne innledningen er alt klart til å dra på nye eventyr med Crash. Målet med spillet er å redde Crash sin søster Coco, stoppe den enorme dommedagsroboten og redde Crash sin harmoniske paradisøy. Det aller første du må gjøre er å redde den gode vennen Aku Aku. Når dette er gjort, er hovedmålet å forhindre at Dr. Neo Cortex får til å gjennomføre sine planer og med å bruke mojo-magien kan du ta over monstrenes egne krefter og bruke disse mot fienden. Alt sammen fungerer veldig godt selv om noen av fiendene i perioder er litt vanskelige. Både jeg og barna har litt problemer, men vi lusker oss fremover i spillet.

Selve styringen er grei nok selv om vi savnet de spesielle egenskapene med Wii-moten. For mesteparten av tiden løper, hopper og slår seg igjennom brettene som blir vanskeligere etter hvert som du kommer lengre i spillet. Når du gjennomfører et brett, får du en form for premie. Har du spilt dårlig får du ingen medaljer, men har du derimot gjort det godt, kan du håve inn bronsje, sølv eller gull. Du kan gå et trinn opp i rang ved enten å nedkjempe et angitt antall fiender, finne Cotex tre spionklosetter eller score et minimum slagkombinasjoner. Gjennom brettene finner du diverse oppgraderinger og muligheten til spesielle kombos. Disse kommer deg selvsagt til gode. Mens du hopper rundt omkring, så finner du power-ups og disse gir deg enten mer liv, gjør deg sterkere eller kjappere samt du kan være heldig å få et ekstra liv.

Hvis vi skal sammenligne med det foregående spillet - Crash Tag Team Racing, så mener jeg fortsatt at det var mer variert enn dette. Med både plattformhopping, mer humor og ikke minst den heftige kjøringen, satte meg og barna i en transe som ga oss mange, mange timer god underholdning. Variasjonen er ikke like stor i Crash of the Titans og jeg føler liksom som om det er noe som mangler. Fiendene er varierte, vanskelige og med muligheten til å bruke mojo-magi for å ta over makten over de gir oss litt ekstra, men jeg er ikke overbevist. Kunne spillet ha inneholdt flere aktiviteter, flere minispill slik Crash Tag Team Racing gjorde. Nei, dette er ikke på langt nær like godt som det foregående og det er litt synd for Crash er jo en favoritt både hos meg og barna mine.

Det grafiske har heller ikke fått noen vesentlig forbedring fra Crash Tag Team Racing, men ser ganske lik ut. Lydbildet i dette spillet er også på samme nivå som det foregående bortsett (som gir en lite pluss i margen) fra at Crash nå snakker norsk. Dette hjelper barna til å forstå spillet bedre og vi voksne trenger ikke å løpe til når det er noe de ikke skjønner. Musikken og humoren er også grei nok, men fortsatt synes jeg den var bedre i Crash Tag Team Racing. Styringen overrasker heller ikke, men fungerer godt slik at man ikke trenger doktorgrad for å spille, men i denne Wii-versjonen savner jeg noen genuine måter å bruke Wii-moten på. Spesielt kunne utvikleren Free Radical har lagd noen minispill hvor man kunne ha brukt de spesielle egenskapene til Wii-moten. Du finner mange, mange timer med underholdning og barna mine er glade i spillet maser ganske mye om å få spille og det er jo et godt tegn. Jeg benytter meg å spille når barna er i seng, for da kan jeg skryte morgenen etter med å vise de hvor langt jeg har kommet.

Alt i alt er spillet greit nok, ikke så godt som forrige, men tatt i betrakting til at spillet nå har kommet på norsk, så kan jeg ikke annet enn å gi det en rimelig god karakter. Jeg savner også minispillene som det forrige hadde så mange av og litt av humoren har også blitt borte på veien. For de aller minste kan spillet være litt vanskelig og krever at voksne er i nærheten og kan hjelpe om det oppstår problemer. Selv om jeg gir spillet syv, så må jeg poengtere at den er en svak syver og om utvikleren hadde gjort det mulig å bruke de unike egenskapene til Wii-moten samt masse fete minispill, hadde karakteren vært høyere. Er du eller barnet fan av Crash, tror jeg nok at dere vil finne spillet underholdende, men er du på utkikk etter et godt plattformspill og kanskje ikke har Crash Tag Team Racing, så tror jeg heller vil anbefale deg dette i stedet, så kan du vurdere å kjøpe Crash of the Titans når det kommer til niceprice.

Pluss: God underholdning med masse utfordringer. Spillet er på norsk og du kan nå overta styringen av dine fiender.

Minus: Savner minispill, mangler bruk av Wii-moten og det kunne ha vært enda mer variert enn dette.

Karakter:
Grafikk: 7
Gameplay: 7
Lyd: 8
Holdbarhet: 7
Total: 7

Versjon: Wii retail