Vi kræsjet!!!!

Som dere sikkert la merke til fikk jeg dessverre ikke tid til å legge opp så mange nyheter på lørdag. Årsaken til det var at jeg hadde lovt meg bort til min bror som nå flytter fra Steinkjer til Snåsa sammen med sin kjære. Klokken 08.50 dro vi hjemmefra på tur til Holsing. Der var min bror og han ventet på oss slik at vi kunne dra sammen til Steinkjer. Selve flyttingen skulle skje med en Mercedez Sprinter varevogn og med den bilen skulle alt gå fort og radig. Klokken 10.05 var vi fremme og hentet varebilen som var "gjort klar" til oss av "Rent a Wreck" (navnet beskrev faktisk varebilen vi lånte). Det første vi merket oss var de mange skadene på den. Vi kjørte til leiligheten på Sannan og begynte å pakke ut tingene som skulle flyttes. Vi lot varevognen stå å gå litt for min bror som kjørte den klagde på at den dugget på og ville la duggen forsvinne før vi kjørte oppover til Snåsa.

Det snødde godt mens vi flyttet ut den ene store tingen etter den andre. Vi planla hvordan tingene skulle stå i varevognen slik at vi kunne få med så mye som mulig. Etter å ha brukt nesten to og en halv time var vi klar til å dra. Mens vi fyllte på varevognen oppdaget vi at duggen i den ikke forsvant. Her er det noe muffins. Vi sjekket motoren og vannet i radiatoren som var varm og fant fort ut at termostaten ikke fungerte som den skulle som igjen gjorde at det ikke kom noe varmluft i bilen uansett hvor mye vi skruvde på viftene. Alt som kom ut, var kald, kald luft. Vi allierte oss med en hånduk i tillfelle duggen ble for intens.

Så kjørte vi oppover og turen gikk i snøvær så vi tok det med ro. Hadde vel en fart på mellom 60-70 km/t. Da vi kom frem på Brede (8 km fra Snåsa) lesset vi av tingene. Men på gårdsplassen til der hvor min bror skal flytte, ble vi stående. Dekkene på bilen ville ikke ta og det førte til at de spant av den minste trykk på gassen. Piggene i vinterdekkene var nesten borte og det førte til at de ikke tok noe særlig. Etter litt bannskap og skubbing av bilen, var vi straks på tur til Snåsa for å plukke opp den eldste sønnen min. Han skulle være med å hjelpe til. Temperaturen hadde gått opp bitte litt og snøen var nå gått over til sludd og regn. Veien ble etter hvert veldig sørpete og vanskelig og kjøre. At det dugget litt på gjorde ikke tingene noe bedre samt at med kun kaldluft fra "varmeapparatet" satt vi ganske så frosne. En time tidligere hadde vi ringt på duden som hadde leid ut bilen til broren min og ramset opp alle problemene -> dårlige dekk, spesielt bak (bakhjulsdrevet), ingen varmluft (han ba oss sjekke om det var vann i radiatoren, noe som det var), pluss et par andre mindre ting som også var dårlig. Vi prøvde å bytte bilen vi hadde lånt mot en annen bedre en, men lederen for Rent a Wreck sat at de ikke hadde noen tilgjengelig. Vi måtte med andre ord fortsette turen med dette vraket. Da vi kom frem til Steinkjer for andre tur. Det begynte å bli mørkt og nedbøren bløt som igjen førte til at føret ble bare dårligere og dårligere. Vi kom oss velberget frem til Steinkjer igjen og lesset på nok et stort lass.

Turen til Snåsa gikk også greit selv om vi frøs godt og hakket en del tenner på turen oppover. Da klokken var 18.00 dro vi på tur tilbake til Steinkjer. Dette var den siste turen med denne drittbilen sa vi. Veien var nå veldig dårlig og det var mye sørpe som lå. Et par ganger fikk vi sleng på bakenden uten at det skapte de helt store problemer. Vi kjørte mellom 40-50. Ca. en mil før Stod gikk det galt. Brorene min fikk en kraftig sleng som gjorde at vi mistet totalt veigrepet. Farten var mellom 30-40 km/t da det skjedde. Vi smalt inn i grøftekanten mens jeg grep et hardt grep rundt sønnen min. Han ropte NEIIIII og hylte at dette går galt. Jeg satt forstummet. Vi fikk noen kraftige rykk frem og tilbake. Alt gikk så fort og plutselig stod vi mot retningen vi kjørte igjen. Vi hadde dreid 360 grader i rundt. Sønnen min skrek. Han hadde fått veldig vondt i magen og jeg tenkte til min skrekk at nå hadde sønnen min blitt skadet i mageregionen. Broren min satt helt rolig, men så fattet ut og uten noen skader. Jeg hadde heller ikke noen skader bortsett fra litt sjokk da. Alt gikk så fort. Nå måtte jeg tenke på sønnen min som skrek og sa han hadde vondt i magen. Selvsagt satt vi alle fastspent i sikkerhetsselene og sønnen min hadde selen rundt livet. Da jeg åpnet jakken og genseren for å se hvordan det så ut, la jeg merke til et blåmerke på venstreside av magen. Jeg har også sett en god del på diverse legeakutt-programmer på parabolen og fått med meg at dersom man kommer ut for en bilulykke og de skadete klager på vondt i magen, skal man trykke på magen med jevne mellomrom. Dette for å finne ut om man har fått noen indre skader. Jeg trykke febrilsk på magen til sønnen min som stadig skriker. Jeg spør han gang på gang om det er vondt der, eller der, eller der, men heldigvis rister han på hodet. Jeg trøster sønnen min og sier at det gikk bra og nå må vi bare få tak i hjelp så vi kommer oss hjem. Klokken er 18.50 når broren min ringer etter hjelp. Bilen er totalt smadret frem og etter en rekke prøvestarter gir vi opp. Vi må jo spare på strømmen slik av vi kan ha blinklysene gående samt lys i kupeen hvor vi sitter. Hjelpen kommer i løpet av 45 minutter. I mellomtiden mens vi venter fortsetter vi jeg å klemme litt på magen til sønnen min så jeg kan oppdage f.eks. indre blødninger. For blødningene kan komme sakte men sikkert og da vil smerten bare øke og øke.

Etter at 45 minutter var gått kommer redningsbilen og plukker oss opp. Været er vått og kaldt og vi har sittet lenge uten noe varme. Vi hutrer og fryser da redningsbilen kommer og varevognen blir sakt men sikkert lempet opp på lasteplanet til redningsbilen. På turen innover fikk vi høre at det hadde vært en rekke uhell på dette elendig føret og personen som kjørte redningsbilen hadde hatt en travel dag/kveld. Da vi kom frem til der hvor broren min hadde leid bilen, ble den satt igjen med en smadret front og tre ganske så frosne og trette personer. Før vi dro fra Steinkjer, kjørte vi innom legevakten og fikk sønnen min undersøkt. For jeg er jo ikke lege selv om jeg fant ut at han ikke hadde noen indre blødninger i og med at han ikke hadde vondt i magen. Men det er best å være på den sikre siden. Da klokken var 23.35 var vi hjemme etter en rolig tur tilbake med min Ford Mondeo. Føret har blitt litt bedre for temperaturen har blitt lavere og det snødde lett på turen hjem. Sønnen min hadde sovnet og broren min takket for hjelpen og beklagde det som hadde skjedd.

Men nå sitter jeg her og irriterer meg litt over hvordan at noen kan leie ut en bil som for det første har elendige bakdekk totalt uten pigg i tillegg til at varmeapparatet i bilen ikke fungerte. Dette er dårlige greier fra Rent a Wreck. Selv om det var broren min som kjørte kan jeg ikke klamre han for det som skjedde, for han kunne ikke noe for at dekkene var så dårlige i tillegg til at han kjørte rolig og forsiktig. Heldigvis for min bror hadde han betalt for ekstra forsikring (200,-) slik at han slipper unna en egenandel på 5000,- eller andre kostnader med uhellet. Vi kommer ikke til å leie noe fra Rent a Wreck som bokstavelig tilat lever opp til navnet. Vi kommer nok i fremtiden til heller å leie større biler fra Avis som er kjent for å ha gode rutiner på vedlikehold av bilene sine og vi betaler heller litt ekstra for at bilen er i orden.

Nedenfor ser dere et klipp fra hendelsen sett fra min synsvinkel...

Har dere andre opplevd noe så nært på livet eller blitt skadet?