Hunger etter fart - ProStreet!

Jeg elsker alt som har med fart og spenning. Det nærmeste jeg har kommet et skikkelig adrenalinkick var da jeg var med på bungiejump hvor jeg ble skutt 40-50 meter opp i lufta - det var moro det. Ellers elsker jeg alt av berg og dalbaner og stor fart...

Nå finner jeg glede i andre ting selv om hungeren etter fart er stor. Den 22. november ble et spill jeg har ventet lenge på lansert - nemlig Need for Speed: ProStreet. Som du sikkert har fått med deg har jeg vært en stor fan av Need for Speed-serien og brukt mange, mange hundre timer på spillene som har kommet hvert år. Det eneste spillet jeg ikke gjennomførte var Need for Speed: Most Wanted. I mine øyne ble det spillet alt for repeterende og kjedelig. På slutten orket jeg ikke å spille det. Fjorårets spill gjennomførte jeg, men ble litt skuffet over en litt daff avslutning.

I år er det Need for Speed: ProStreet sin oppgave å få meg fengslet til PC'en og i år har EA og serien fra å være "free roaming" de siste årene til igjen å være kun løp på løpsdager. Spillet i sin helhet minner en god del på Juiced som var et meget godt spill samt Forza med tanke på skadene og oppgraderingene. I årets utgave kan du lage såkalte "blueprints" og dette er innstillinger som du legger opp på dine biler til de forskjellige løpsdelene. En bil passer f.eks. perfekt til banekjøring, mens en annen bruker du kun til Drag og en tredje er spesialisert på drift. Alt dette gir deg nå enda flere valg og en større variasjon enn før.

Mange vil nok si at Need for Speed: ProStreet er oppgulp fra tidligere spill og det som vi ser i årets utgave ikke er noe nytt. Det er for så vidt sant og finne opp kruttet på nytt for hver gang er vanskelig. Men ProStreet er faktisk annerledes enn det vi er vant til og jeg har nå brukt mange, mange timer på å spille det og digger mer og mer måten du flettes inn i ProStreet. Jeg elsker farten, kommentarene fra speakeren, grafikken og stemningen. I år har EA endelig gått bort fra "free roaming"-aspektet og inn på noe som jeg liker med bilspill. Da Need for Speed Underground ble lansert, fikk det mange gode kritikker på at du nå kunne kjøre fritt, oppgradere doningene og fråtse i bildeler. I tillegg var det likt filmen Fast and the Furious - en film som veldig mange bilfanatikere likte godt inkludert undertegnede.

I år har EA gitt "meg" et Need for Speed som er annerledes enn det de vi har fått servert i de siste fire, fem årene og denne gangen har de gjort det med stil... igjen. Å kunne sammenlignes med Forza og Juiced er ikke dårlig i mine øyne og det å kunne kjøre spillet med Logitech G25 gir enda større kick. Selvsagt fungerer det å spille det med tastatur, men anbefaler heller å kjøpe deg en gamepad om du ikke har det eller et ratt og pedal-system.

Need for Speed: ProStreet er et spill jeg digger veldig mye og målet mitt er som før å gjennomføre det og det skal jeg klare før et nytt spill i serien kommer ut. Nå som EA har tatt et steg i en annen retning, er jeg spent på hvordan neste års utgave blir. Håper bare på at de fortsette å tenke annerledes og ikke fortsetter med Need for Speed: ProStreet 2 bare med bedre grafikk og flere biler/deler.

Hva med deg? Har du spilt Need for Speed: ProStreet og om så, hvilket format? Hva synes du om dette spillet i forhold til de andre spillene i serien? Hva kunne ha vært gjort annerledes?

Need for Speed: ProStreet ble kjørt på en:
Intel Core 2 Extreme QX6850 3GHz 1333Mhz Socket LGA775, 8MB prosessor. EVGA 8800 GTX m/768MB DDR3 RAM - overklokka versjon, 2GB 6400 RAM fra OCZ, Creative SB, X-Fi Xtreme Gamer Fatal1ty Professional Champion Edition lydkort, Logitech G25 ratt, Logitech Chillstream.

Grafikken kjøres på fullt med, alle effekter på high og med en oppløsning på 1680x1050 (som skjermen min NEC Multisync 20WGX2 takler).