Det ble brettspill

I går blogget Jon Cato om at jeg trengte en hobby. Hans blogg er litt tatt ut av kontekst, jeg sliter ikke akkurat med for lite å gjøre, men poenget er på plass. Når jeg jobber med spill hele dagen, og anmelder spill om ettermiddagene, er det digg å av og til gjøre noe helt annet. Vaske hjernen med ett eller annet som ikke er jobben min. Jeg tror det er viktig. Og det var det Jon Cato og jeg snakket om i går.

Jeg ba ham om noen tips. Et kriterium var at jeg skulle gjøre det sammen med kjæresten min. For å gi han noen eksempler, foreslo jeg puslespill eller store Lego-prosjekt. Kunne godt tenke meg å bygge en stor Yoda-figur i Lego, for eksempel. Bygget mye Lego da jeg var liten og jeg syns det er kjempegøy ennå.

Men store Lego-figurer er veldig dyrt, og koster kanskje mer enn det er moro. Så, etter jobben i går stakk jeg bort på Outland og kikka. Jeg snakket med jenta i kassa, og hun anbefalte meg et brettspill som heter Carcassonne. Etter ett minutts betenkningstid bestemte jeg meg for å teste.

En glimrende tapas-middag og en flaske vin senere, begynte fruen og jeg å lese regler. Akkurat passe innviklet å sette seg inn i. Og Carcassonne var artig det. Et forenklet strategispill som passer ypperlig for to spillere, og som ikke er like omfattende som Risk eller Settlers of Catan. Det skal spilles igjen. I kveld.

God helg.

Carcassonne er et festlig strategispill som funker fint for to spillere.