En film verdt å se

Hei igjen folkens. Jeg har vært på ferie. To uker. Nå er jeg tilbake på kontoret.

I går var jeg på kino og så en fantastisk film. En av de beste jeg har sett. Fabelaktig. Makeløs. Den føyer seg pent inn i rekken av lavmælte, rolige filmer som jeg bare faller pladask for gang på gang. Akkurat som Darjeeling Limited, som jeg allerede har blogget om.

Lars and the real girl handler om... tja, hva skal jeg si? Den handler om en fyr som er i en dyp personlig krise. Den handler om medmenneskelighet, nærhet, vennskap, psykiske lidelser og kjærlighet. Lars er en stille og rolig fyr. Prater ikke stort, og trives best alene. Han bestiller en "love doll" på nettet, og forelsker seg i henne. På ekte. Oppi hodet sitt innbilder han seg at henne er ekte. At hun har vært misjonær, og at hun sitter i rullestol. Og det er sørgelig, sårbart og ektefølt hele veien.

At Ryan Gosling er en fremragende skuespiller visste vi allerede. Se bare på Half Nelson. Her går han imidlertid seg selv en høy gang, og leverer en overbevisende og imponerende forestilling. Gi mannen en Oscar.

Lars and the real girl er ikke morsom. Det er ikke en flåsete American Pie-film med bæsj, tiss og promp-humor. Den kan nemlig høres litt sånn ut. Denne filmen er ikke morsomt. Den er trist. Og vakker. Se den.