What's Cooking?

Jeg er glad i god mat og god drikke. Jeg er glad i å lage god mat, men er ikke særlig flink, dessverre. Jeg lager en kanongod hamburger, fra bunnen så klart, og jobber med å få dreisen på noen gode, grove middagspannekaker. Det mangler ikke på vilje, lyst og interesse, men kanskje litt på tålmodigheten, ferdighetene og ikke minst kunnskapen. Men vilje kan som kjent flytte fjell...

Fredag ettermiddag tok jeg med meg DS-tittelen What's Cooking? with Jamie Oliver hjem. Faktisk en tittel jeg har sett frem til, for med min voksende interesse for kulinariske opplevelser, anså jeg dette som en mulighet til å prøve meg litt på kjøkkenet. Som sagt, så gjort. Søndagsmiddagen hos oss besto av tre retter jeg laget sammen med Jamie og min Nintendo DS.

Det er hundre oppskrifter å velge mellom her, så det første jeg gjorde var å gå gjennom alle. Finne frem til de som faktisk er aktuelle for meg. De kan ikke være for vanskelige, de må passe fint til to personer og utstyret mitt begrenser meg noe. Jeg har for eksempel ikke food processor, så de salamikjøttbollene jeg hadde lyst på ble det ikke noe av. Kanskje etter jul engang, for kjøkkenmaskin står høyt oppe på ønskelista jeg har sendt ut til venner og familie.

Til forrett bestemte jeg meg for å gå for scampi og vannmelonsalat. Forholdsvis enkelt, men likevel en utfordring for en med, la oss si begrenset erfaring hva angår de store gastronomiske tilberedelser. Jeg leser meg gjennom oppskriften og ser at dette burde gå bra.

Videre til hovedrett. Jeg kikker på retter med sverdfisk, helstekt torsk og grillet kveite med ratatouille. Høres vanskelig ut. Tagliatelle med bacon og skogssopp. Yes! Sist men ikke minst kommer desserten. Både bakte, karamelliserte epler og seig toffee og banan-pudding ser utrolig fristende ut, men da jeg ser at Jamie tilbyr amerikanske pannekaker, så er jeg ikke i tvil. Når jeg var i Los Angeles tidligere i år, spiste jeg ekte, amerikanske pannekaker, og jeg elsket det. I håp om å gjenoppleve smaksopplevelsen, og dele den med min kjære, hadde jeg nå en komplett meny.

"Spillet", eller rettere sagt, denne elektroniske kokeboken, setter opp en handleliste for meg, og jeg setter nesa mot nærmeste grønnsakshandler. Jeg skal ha masse. Ting jeg aldri kjøper. Sesamfrø, vårløk, fersk timian og persille. Ingen veldig spesielle ingredienser, men ting jeg ikke har stående, for å si det sånn.

Jeg irriterer meg litt over at alle retter er predefinert til x antall personer. Forretten er til to personer, mens hovedretten er satt opp til fire personer. Istedet for at jeg kan velge rett, og skrive inn antall personer, og dermed la maskinen regne ut riktig mengde ingredienser, må jeg notere meg hvilke ingrediense jeg må halvere, fordoble, og så videre. Så jeg står i butikken med DSen min og teller på fingrene hvor mye honning jeg trenger i dessertpannekakene, og hvor mye vannmelon jeg trenger til forretten.

Vel hjemme begynner jeg med desserten. Jeg har lest gjennom alle oppskriftene, og vet at pannekakerøra skal stå en halvtime og bare hvile. Med den i havn, kan jeg begynne på forretten. På en søndag i Oslo får jeg ikke tak i scampi. Nødlasningen blir reker. Jeg vet, det kan ikke sammenlignes, men det funker greit nok.

Selve kokkeleringen går bra, men DSen er litt kronglete. Jeg blar meg frem og tilbake i slides, sjekker koketider, og hvor mange gram mel skulle det egentlig i pannekakene? Og jeg tar meg selv i å tenke at "hadde jeg bare hatt en kokebok..." Og dermed føles det hele ganske meningløst.

Maten ble kjempegod den, og det ble en søndagskveld med mange ulike smaker. Oppskriftene er det ingenting å si på. Men å lage mat med DSen var ikke optimalt. Skjermene er små, og det begrenser selvsagt hvor mye informasjon det er plass til på en gang. Jeg må bla meg gjennom syv-åtte sider med ingredienser og fremgangsmåter, og alt hadde fått plass på én side i en god kokebok.

What's Cooking? with Jamie Oliver er spennende, men ikke smart nok. Den modusen hvor jeg lager mat på et virtuelt kjøkken er komplett meningsløs og kjedelig, men som inspirerende kokebok og en praktisk handleliste kan det faktisk være ok. Men vanlig kokebok er fortsatt best.

Jeg brukte hele min søndag på å lage mat. Når jeg våknet, satt jeg i senga og leste oppskrifter. I halv tre-tida gikk jeg ut for å handle, og defra gikk det slag i slag helt til vi spiste dessert halv elleve på kvelden. Jeg tror jeg har brukt alle kjøkkenredskapene jeg har. Nå kan Hellstrøm komme å rydde opp...