63 episoder senere

Så ferdig femte og siste sesong av Six Feet Under i går. Jeg var helt salig. Når rulleteksten kom måtte jeg spole tilbake og se det siste kvarteret en gang til. De beste minuttene TV jeg har sett. En genial avslutning på en genial serie. Fantastisk. Rørende. Vakkert.

63 episoder har det blitt. Og det er 63 episoder som har gjort inntrykk på meg. Alle sammen. På en eller annen måte. Karakterene er så sterke, så sammensatte og kompliserte, samtidig som de er så troverdige og ekte, at man kan kjenne seg igjen litt i alle sammen. Serieskaper Alan Ball er allerede genierklært, så jeg får bare slenge meg på. Han laget et TV-serie om et begravelseshjem, en familie omgitt av død og sorg hver eneste dag. Men mer enn noe annet, handler Six Feet Under om livet. Om å leve. Nå. Mens vi lever. Fantastisk. Rørende. Vakkert.

Men hva nå? Nå skal jeg har en liten pause, før jeg skal begynne på noe nytt. Fikk Mad Men til jul, så det er en het kandidat. Med mindre du har noen knallgode forslag?