En tilståelse

Jeg har en tilståelse å komme med. Chrono Trigger er et av mine favorittspill gjennom tidene. Det har jeg sagt mange ganger. Men. Jeg har aldri klart siste boss. Ja, jeg skammer meg...

Greia er at jeg spilte det en gang på 90-tallet på en lånt amerikansk Super Nintendo. Jeg spilte på spreng i noen dager, og kom helt til siste boss, Lavos, men der stoppet det litt opp for meg. Det var vanskelig. Jeg klarte det ikke på de første par forsøkene. Jeg la fra meg kontrollen, ble opptatt med skole og fotball noen dager, og plutselig skulle han jeg lånte det av ha det tilbake. Og siden det har Chrono Trigger bare vært en fjern drøm. Et vakkert minne om et fantastisk eventyr til Super Nintendo. Inntil nå.

I dag kom det til Nintendo DS, og jeg har vært i butikken sikret meg mitt eksemplar. I helgen skal det spilles, og Lavos, denne gangen skal du døøøøø.

God helg.

Et av tidenes beste spill er i hus.