Fredag den trettende

I går var det fredag. Fredag den trettende. Dagen da alle blir bittelitt overtroiske. Fjollete, egentlig, men litt morsomt også. Kjæresten min og jeg bestemte oss for å ta en filmkveld, se noe skummelt, og forhåpentligvis bli litt skremt.

På vei hjem fra kontoret gikk jeg innom Platekompaniet på Oslo City for å ta med meg litt passende underholdning hjem. Valget falt på filmversjonen av Stephen Kings horrornovelle The Mist. Jeg mener å huske at Jon Cato har snakket om at denne er ganske bra. Jon Cato...

The Mist var ikke skummel. Ikke litt. Aldri. Den var enkel, platt og dum. Og uoriginal. Unntatt de siste to minuttene. De virket bare feil. Ikke fordi jeg er skuffet, men fordi det ikke kledde karakterene, som vi hadde brukt de siste to timene på å bli kjent med. Det kledde dem ikke. De ville ikke gjort det sånn. Føler jeg. Jeg er skuffet.

Vel vel. Når filmen var over, gikk vi rett over på klassikeren Night of the Living Dead fra 1968. Har hatt den stående i hylla ganske lenge, men ikke sett den ennå. Før nå. Ikke skummel den heller, men i alle fall interessant. Og med historisk verdi. Ikke skuffet. Fornøyd.

I dag er det lørdag. Lørdag den fjortende. Og jeg skal ut og spasere i det fine været. God helg.

Popcorn, M og "skummel" film.