Jeg er blid!

Jeg har vært veldig fraværende den siste tiden, fordi jeg har vært sur. Ja, sur. Ikke på dere, men på Norge. Staten. Fedrelandet. De ville ha meg til å forlate livet mitt, kjæresten min, vennene mine, jobben min, kollegaene mine, kollektivet mitt, familien min - alt - for å dra inn i militæret. Så - jeg ble sur. Etter å ha søkt og søkt, klaget på avslag, anket, og skrevet en rekke brev, fikk jeg bare avslag på avslag. Dermed var det bare å forberede seg på tjeneste i grønne klær, med avreise til Madla i Stavanger med nattoget i morgen, tirsdag. Jeg hadde pakket, lastet inn nye lydbøker på iPoden, og var helt innstilt på å dra. Jeg var sur.

MEN! I formiddag ringte det en hyggelig dame som sa at jeg ikke trengte møte opp. Mitt siste brev ble behandlet på rekordtid, og utsettelsen ble innvilget! Så nå er jeg ikke sur lenger!