Jeg hater PCen min

Denne PCen jeg har nå, det er min siste. Jeg skal ikke kjøpe ny. Aldri. Jeg hater PC. Det er mitt viktigste verktøy, men det er min verste fiende. Jeg vil kaste den ut av vinduet fra leiligheten jeg bor i. I sjette etasje. Og jeg skal stå å gni meg i hendene mens jeg ser den knuses i tusenvis av små biter i det den treffer brosteinen nedenfor - og le. Høyt og skingrende.

Det gikk først opp for meg at jeg hatet PCer så dypt og inderlig når jeg skulle skrive om Gears of War som kom til PC før jul. Etter å ha spilt gjennom det på 360 fire ganger, ville dette bli en kosetur gjennom Marcus Fenix' brutale saga. Trodde jeg.

Marerittet begynte så fort plata var i CD-ROMen. Jeg måtte oppdatere alt mulig. Det begynte med en massiv oppdatering på hovedkortet, som krevde 9 reboots og 3 timer. Siden var det skjermkortdriverne som var for gamle. Og ikke nok med det, spillet insisterte på en driverversjon som ikke fantes. Etter å ha lett nettet rundt, måtte jeg bare slå meg til ro med de nyeste jeg kunne finne. Og 17 nye reboots, 2 timer og en tynnslitt tålmodighet senere, kunne jeg begynne å spille. Og jeg bare hatet det.

Spill handler ikke om å rive seg i håret over manglende hardware og driveroppdateringer i øst og vest. Ikke for meg i alle fall. Jeg vil at det skal funke med en gang. Og det gjør det på en konsoll.

Så. Siden jeg har forkastet PCen som en spillemaskin, er det ikke lenger noen grunn til å beholde det massive, bråkete beistet på mitt skrivebord. Fra nå blir det Mac. Og jeg gleder meg til jeg blir kvitt ledning-virrvarret som hersker under pulten min. Bare se hvor nydelig iMac'en er! Ahhh! Jeg vil ha en! I dag! Nå!