Norsk

Paper Plane i påsken!

Siste dag på jobb før påskeferien. I dag har jeg styra litt med Posten for å få sendt ut alle magasinene før påsken, mens jeg har hørt på Fleet Foxes-skiva. Seattle-bandet spiller glad indie rock og jeg kan ikke annet enn å synge med. Liker spesielt godt Quiet Horses og White Winter Hymnal. Sjekk dem ut.

Ellers er jeg helt oppslukt av min nye DSi. Spiller hvert ledige sekund, og begynner å bli stødig i Paper Plane. Har du ikke testet det ennå, så er det omtrent så enkelt som spill blir. Et papirfly daler ned fra toppen av et tårn, og du må svinge til høyre og venstre for å unngå å kræsje i etasjene og veggene. Thats it.

I forbindelse med min nye avhengighet tenkte jeg at jeg skulle utlyse en liten vennskapelig konkurranse her inne, om noen her har skaffet seg DSi ennå (?). Reglene er enkle: om å gjøre å få flest poeng i Endless, og best tid på Time Attack Stage 1. Mine rekorder er foreløpig 209 poeng i Endless og jeg har 16 sekunder og 66 hundredeler på Time Attack Stage 1. Den første rekorden skal jeg øke i påskeferien, men jeg er usikker på hvor mange hundredeler jeg kan barbere av tiden på Stage 1. Men jeg skal prøve. Bli med du også!

God påske!

Paper Plane i påsken!

Paper Plane. Enkelt, fascinerende, avhengighetsskapene.

HQ

Gears of War 2 oppdatert

Gears of War 2 har måttet tåle mye kritikk for sin onlinedel siden lansering. Eldre spill som Call of Duty 4: Modern Warfare og Halo 3, ja til og med det første Gears of War, har en mye smidigere onlinedel og en bedre matchmaking enn Gears 2. Nylig lanserte Epic Games en stor oppdatering til Gears of War 2 samt en bunke nye kart i Snowblind-pakken, men er det nok til å fikse et delvis ødelagt onlinespill?

Problemet har først og fremst vært matchmakingen. Uten noen regionsbegrensning har vi altfor ofte havnet på amerikanske servere, og med opptil et drøyt sekund forsinkelse er det meningsløst å spille. Når man endelig hadde funnet en bra server med to jevne lag, så var det ingen mulighet for å ta rivaliseringen videre når kampen var over. Man kunne ikke forsvare seieren, eller få en deilig revansj. Man ble regelrett kastet helt ut, overlatt til en ny søken etter spillere og en ny server - i motsetning til de aller mest populære onlinespillene på Xbox Live.

Med denne nye oppdateringen (Title Update 3) har Epic Games tatt til seg noe av kritikken fra fansen, og rettet og justert på deres onlinetilbud. De viktigste punktene er innføringen av regionsbasert matchmaking. Det betyr at maskinen søker automatisk etter kamper i det landet du befinner deg i, og om ingen servere er tilgjengelige, blir du kastet inn på en utenlandsk server med maks 200 i ping. Og dette er mer eller mindre vellykket. I løpet av omtrent en ukes testing har jeg sjeldent havnet på amerikanske servere, selv om problemet med forsinkelser ikke er helt borte. Skjønt, begrepene "forsinkelser" og "manglende ferdigheter" ofte flyter litt over i hverandre...

Videre har vi fått et nytt rankingsystem, akkurat som i Halo 3. Ved siden av gamertag'en din ser du et tall mellom 1 og 99. Kills, revives, seiere og så videre gir plusspoeng, mens kun det å forlate en pågående kamp gir minuspoeng. I realiteten ikke noen ferdighetsmåler, heller en indikator som sier noe om hvor mye folk har spilt. Men alt i alt fungerer det bedre enn det klønete Trueskill-systemet, som fortsatt ligger der, bak kulissene.

Det nye rankingsystemet bringer også med seg noen nye achievements for glade achievements-jegere. På nivåene 5, 15, 25, 50 og 100 innkasserer du nye poeng, og sammen med Snowblind-kartpakken er det totalt 250 nye poeng å hente.

En annen nyhet i Title Update 3 er at om noen på laget ditt mister forbindelsen og forsvinner fra slagmarken, får du automatisk en bot på høyeste vanskelighetsgrad med på laget. Selvsagt ingen fullgod erstatning for menneskelig intelligens, men det er uansett bedre enn å spille i undertall.

Den nye kartpakken er helt finfin. Tre helt nye kart og en oppusset klassiker er nok til å by på timevis med fornyet moro.

Courtyard er en heksegryte av et brett, hvor Mortaren er viktigere enn noensinne. Spesielt i moduser som samler mange spillere på ett sted, som Annex, King of the Hill, og ofte også Guardian. Eneste stedet du er trygg er under trappa midt på brettet, som kan være et glimrende sted å forskanse seg om du begir deg ut på Horde-modusen. Kun to innganger, gode muligheter for å komme seg raskt i dekning, og en granat-spawn inne gjør at du kan holde fienden unna riktig lenge, men se opp for granatfeller ved inngangen om du skal angripe skjulestedet.

Underhill er helt klart det lekreste av de nye brettene. Badet i lyset av en nydelig solnedgang kan du føre krigen utendørs, eller løpe inn i de store hallene, hvor du finner både flammekaster og skjoldet. Det er en viss risiko å hente Mortaren langt ute på hovedveien, og siden mye av brettet utspiller seg innendørs, må du også vurdere om det er verdt det. Smart plassering av våpnene, flott design og fin balanse gjør Under Hill til min umiddelbare favoritt av de nye kartene. Jeg er personlig ingen fan av interaktivitet på banene, som gass og laser som du kan skru av og på, men en garasjeport som kan åpnes og lukkes fra begge sider får passere, helt til den er direkte skyld i at jeg dør. Da eksploderer jeg.

Grind Yard er en gammel gjenvinningsstasjon med en kontrollpost midt på. Jag etter denne først, og er du heldig kan du sikre deg Boomeren helt i starten. Den lille hytta noen meter over slagmarken er et godt sted å skaffe seg overblikket og burde være grei å forsvare med godt samarbeid i laget, men granatene som ligger rett nedenfor er et uromoment som kan gi det forsvarende laget vanskeligheter. Spesielt Ink-granatene, som presser spillerne ut av sitt trygge skjulested, og dermed er de fritt vilt.

Sist men ikke minst har vi reprisen av Fuel Depot, og umiddelbart får jeg en fin følelse av å være tilbake. Snøen daler gjennom luften, over helikopterlandingsplassen og bensinpumpene, som for anledningen har blitt eksplosive. Ellers føles det meste likt på Fuel Depot. Våpna ligger der de pleier, bortsett fra at Ink-granatene er med i granatrotasjonen. Den visuelle forandringen er ikke nok til å gjøre Fuel Depot til en frisk og ny opplevelse - etter noen runder kjenner jeg at nostalgien er over og at jeg vil spille andre baner.

Totalt sett vil jeg si at Title Update 3 gjør et delvis ødelagt onlinespill mindre ødelagt - men på ingen måte 100 prosent fikset. Den nye kartpakken byr på litt variasjon for de som allerede er hekta på spillet, men hvis du ikke har spilt dette på en stund, er det heller ingen grunn til å plukke det opp på nytt igjen nå.

Gears of War 2 oppdatert

Underhill - det feteste av de nye kartene.

HQ
Hvor blir det av dem?

Hvor blir det av dem?

Det skjer mye kult på den norske musikkscenen for tiden. Det var by:Larm-festivalen i slutten av februar et solid bevis på. Men jeg savnet ett band. En guttegjeng fra Sørumsand, som for meg står som et av de virkelig hotteste innslagene i norsk musikk de siste årene. Jeg snakker om Monomen.

Jeg er ekstremt dårlig på å putte musikk i smale musikkanmelder-sjangere som vanlige folk ikke har noe begrep om (stein i glasshus?), men jeg skal prøve meg på å si at Monomen lager electronika-indie-synthrock inspirert av flere 80- og 90-tallsband som The Smiths, Joy Division, New Order og Interpol. Og det svinger som bare det. Trommemaskina gjør det hele supertight, både på skive og live, og vokalist Kristian Rangnes har en helt fremragende stemme av internasjonalt kaliber.

Etter første EP i 2006 og en full skive i 2007, har det vært ganske tyst fra den kanten. En ny låt ligger ute på Myspace, og stort mer er det ikke å oppdrive. Gutta er sikkert opptatt med skole, men jeg håper ikke trommemaskinen får altfor lang pause. Jeg vil ha ny skive snart, og nye konserter her i byen.

Jeg skal ikke klage på by:Larm - Monomen spilte på festivalen i både 2006 og 2007 - jeg vil bare se gutta på scenen igjen. Hvis du ikke har sjekka ut Monomen ennå, så surf innom deres Myspace-side og få for all del med dere singelen Drum og Glass. Fantastisk, norsk, talentfull musikk!

Hygge til helgen?

Hygge til helgen?

Jeg har testet to veldig middels spill på morgenkvisten i dag. Lasta ned to demoer på Xbox 360. To spill som har vært litt i periferien for meg. Spill jeg har lest og sett mye om, men som jeg egentlig aldri har bitt meg spesielt merke i. Jeg snakker om Vin Disels actionbilspill Wheelman, og svenske Grins lisenstittel Wanted: Weapons of Fate.

Det første jeg sa da jeg fyrte opp Wheelman var at "dette er i Barcelona". Jeg var der i sommer, og kjente meg igjen umiddelbart. Helt fra introen. La Rambla, hovedgaten i byen, er seg selv lik, og Christopher Columbus-monumentet nede ved havnen står nøyaktig der det skal. Festlig. Spillet som sådan føles faktisk ganske OK, syns jeg. Enkelt og fjollete, ja, men det ser ut til å by på nok av nye elementer til å skille seg ut i haugen av bilspill der ute. Ikke noe trippel a-tittel, over hodet ikke, men helt godkjent, og det finner garantert sitt publikum.

Wanted er opprinnelig et tegneserieunivers som ble filmatisert (med ganske frie tøyler) nå nylig. Jeg har aldri lest tegneserien, men forelsket meg raskt i den spesielle visuelle actionstilen i filmen. Hjernedød popcorn-action - ja - men noe av det aller beste i sitt slag. Jeg hadde derfor et snev av forventninger, og jeg er ikke skuffet. Ikke så veldig, i alle fall.

Vi snakker cover til cover-action, klart inspirert av Gears of War, samtidig som de tar dekningssystemet hakket lenger. Den visuelle actionstilen er beholdt, det er brutalt som bare det, men selv på den korte demoen rakk jeg å tenke at dette var en smule ensformig. Nå ble jeg ikke introdusert for alle gameplayelement, og jeg ser frem til å se hvordan man kan skru kuler rundt søyler og personer, for eksempel. Dette ser heller ikke ut til å bli noen megatittel, men jeg likte det jeg. Ser frem til å teste fullversjonen.

Trenger du litt spillkos i helgen? Last ned begge demoene. Wheelman-demoen var ganske lang også, faktisk, og gir et svært godt bilde av hva vi kan forvente oss. Og skal du teste Wanted, så husk å poppe masse popcorn.

God helg.

Fotoblogg #4

Fotoblogg #4

I dag skal jeg vise dere et av de aller første bildene jeg tok med mitt nye kamera. Det var i romjula, og jeg hadde vært på Byporten her i Oslo og kjøpt meg et minnekort. Jeg trasket bort til Oslo Plaza, og knipset et par bilder av byens høyeste bygning. Bildet nedenfor er det jeg likte best, selv om jeg generelt ikke er spesielt stor fan av å holde kamera skjeivt på denne måten. Bildet er ikke etterbehandlet.