Så feil kan man altså ta!

Lenge har jeg irritert meg over all ståheien rundt Call of Duty 4. Anmeldere roste spillet i skyene, og spillet fikk en fanskare på størrelse med Kina. "Hvordan kan ett spill være så bra?" tenkte jeg lenge. Det hørtes jo ut som man både skulle bli frelst og leve evig på grunn av dette spillet.

Jeg bestemte meg for å kjøpe spillet. Kjøpet ble gjort i desember, og jeg gledet meg stort til å prøve dette mesterverket, men skuffelsen ble stor. Jeg startet opp spillet, valgte en vanskelighetsgrad og satte i gang, men om ikke lenge la jeg det fra meg. Historien var skuffende, karakterene var kjedelige og spillet var lukket som fy.

Jeg logget inn på Gamereactor og klagde litt på spillet i forskjellige tråder. Responsen jeg fikk var et stort rop som kom minutter etterpå. Aldri her jeg sett så mange mennesker som var imot min mening på en gang. Jeg ristet på hodet og valgte å gi spillet en siste sjanse til.

Campainen skulle iallefall spilles ferdig, kanskje jeg ikke hadde kommet langt nok i spillet? Kanskje alt det kule alle andre snakket om kom seinere. Nei, det gjorde det ikke. Det viste seg at jeg var 2/3 ferdig med spillet og det endte brått å brutalt. "Og dette har jeg betalt 450 spenn for?!" ropte jeg frustrert.

Nå flere måneder seinere har ikke fanskaren sunket med en millimeter. Tvert imot! Spillet fikk mer og mere skryt for hver dag som gikk, og dette var ikke det jeg ventet meg. Jeg regnet med at det var en liten periode, der folk var litt overgira og sånt, og at dette senere ville gå over. Jeg tok feil. Spillet er i dag enda mer populært enn Halo 3, et av mine yndlingsspill.

Igjen valgte jeg å gi spillet en ny sjanse. Men denne gangen skulle jeg prøve multiplayer delen ordentlig. Jeg hadde prøvd den litt sist gang også, og fant fort ut at jeg verken var glad i "Perk" systemet, og heller ikke respawning systemet. Jeg kom opp med et nytt navn til brukeren min. Det stod mellom flere forskjellige navn, men jeg ville jo prøve noe nytt så det ble "CrazyKraken".

Det første jeg merket var at det var rimelig vanskelig, og jeg ble drept hvert eneste sekund. Jeg løp rundt, og døde. Jeg gjemte meg i et hus, og døde. Samme hva jeg gjorde så døde jeg, men dette ble snart forandret.

Mitt skill nivå økte ikke gradvis, neida! Fra å ligge på siste og nest siste i flere runder, lå jeg plutselig på tredje og andre plass! Det ver en helt utrolig følelse, fra å løpe rundt å bli drept hele tiden, til plutselig å dreppe alle andre. Det var nå jeg begynnte å forstå hva som var så bra med Call of Duty 4.

Jeg retter meg selv, jeg skjønte nemlig ingen ting. Jeg hatet jo fremdeles "Perk" systemet, og respawningen var helt på jordet, men det jeg forsto var at spillet var genialt. Før jeg viste ordet av det VAR jeg soldaten. Alle kampene var små og strategiske, og rundt om på banen utspilte det seg små "danser" der granater ble kastet frem og tilbake.Det var helt sykt, og det er en følelse jeg aldri har fått fra et online skytespill.

Jeg bøyer meg i støvet. Infinity Ward har laget et fantastisk spill. Campainen er fremdeles noe herk og gir meg ikke noe glede i det heletatt, men aldri har jeg spilt et så godt online skytespill. Jeg kunne ikke tatt mere feil, og neste gang jeg er uenig med en anmelder, så skal jeg virkelig prøve spillet ordentlig før jeg kommer med min mening igjen. Call of Duty 4 er mitt nye dop.