Pressevisning for Toy Story 3

For sånn akkurat en halvtime siden ruslet vi ut av salen etter en pressevisning av Toy Story 3, det tredje kapittelet i en av mine favorittserier - noensinne. Joda, forholdet mitt til historien har mye å gjøre med at jeg lekte med figurene som barn, og at Toy Story var en av mine første turer på kino, men prøv å overbevise meg om at dette ikke er godt håndtverk åkke som.

Historien handler i denne omgang om utfordringene som oppstår i kjølvann av Andys college-planer, samt hvordan lekegjengen føler seg når de ikke får den oppmerksomheten et barn ville gitt dem. Således blir det tatt en avgjørelse som går ut på å donere dem til en barnehage - et sted der ikke alt er som det skal. For ikke å røpe noe mer av historien, bruker jeg bare ett ord som agn: Teddyregime.

En akilleshæl i mellomgulvet mitt er likevel hvordan Kristian syter og klager over at dette var sukkersøtt møl myntet på barn. Der jeg ser Toy Story som en universelt appellativ film med en voksen historie pakket inn i leken emballasje, mener sjefsredaktøren at dette var en klisjé med total mangel på Istid-spiss. Han er selvsagt helt på jordet, men vi kan bli enige om å være uenige.

At jeg nærmest felte en tåre mot slutten av filmen er for øvrig et ganske klart indisium på hvor ustabil jeg er om dagen. Slapp av! Kan forsikre om at Toy Story 3 er en særs hyggelig film, med lun humor og akkurat passe grad av sentimentalitet.

Line elsket selvfølgelig filmen like mye som meg, og er i skrivende stund på vei til Brio for å kjøpe Woody-dukken. Lekent!

Stålsett dere for en anmeldelse av spillet i nærmeste framtid.

Gøy: Livet er en lek.