Lara Light and The Guardian of Croft

- Hei, Daniel! Har du hørt om det nye Tomb Raider? Skal visstnok være skikkelig bra.

Kan ikke si annet enn at jeg ble positivt overrasket over romkameraten da han plutselig tok til seg motet og gikk til innkjøp av Lara Croft and The Guardian of Light. Alle har et eller annet nytt spill i kikkerten som de enda ikke har turt å prøve, være det seg av mangel på penger eller frykt for å prøve noe nytt. Hadde det ikke vært for den godeste Rasmus ville jeg dermed gått glipp av det beste Lara Croft-spillet på lang tid.

Den overordnede grunnen til at Tomb Raider-navnet ikke befinner seg i tittelen, er fordi spillet skiller seg så til de grader ut fra resten av serien. Det er ikke snakk om et tredjepersons klatreeeventyr med utforskning som fokus, men en puzzle-rettet samarbeidsfortelling i isometrisk perspektiv. Fans av huleslaktere i samme gate som Gauntlet vil umiddelbart kjenne seg igjen, selv om Guardian of Light på mange måter føles friskere enn mye annet på Xbox Live Arcade.

Ikke bare er grafikken og atmosfæren uovertruffen til å være et Arcade-spill, men det hele føles så gjennomtenkt at man skulle tro utviklerne har vært skråsikre på alle avgjørelser gjennom hele prosessen. Crystal Dynamics er folkene bak det ikke helt uefne Tomb Raider: Legend, men beviser her at de ikke bare evner å raffinere en eksisterende sjanger, men også å fornye den i samme slengen.

Det er først og fremst samarbeidsdelen og gåtene som gjorde meg forelsket i Guardian of Light. Joda, det blir en del løp og skyt, men det er ikke derfor spillet føles såpass veldesignet som det gjør. Spiller du hele eventyret alene, er gåtene helt forskjellige fra de man knekker sammen med en venn. Det er med andre ord snakk om to opplevelser av det samme spillet, skreddersydd sitt formål. Og det på kyndig vis.

At spillet er fylt med smarte gåter betyr likevel ikke at dere bør avskrekkes som følge av en eventuell frykt for høy vanskelighetsgrad. Sånn er det i hvert fall med meg, jeg er nærmest redd for spill som fremkaller følelsen av å være uintelligent, og holder meg klistret med en peanøtt som til slutt munner ut i upåaktet drap av et lite, pelskledd dyr. Spilleren bør aldri føle seg dum, og dette er ikke tilfellet med Guardian of Light. Jeg sier ikke at enkelte av dem ikke tar litt tid å vrenge hjernen rundt, men det går aldri så lang tid at det blir frustrerende - og løsningen er alltid oppsiktsvekkende kreativ til å være logisk.

Det er tydelig at Crystal Dynamics har jobbet med Guardian of Light som om det skulle være en normal utgivelse, noe jeg håper de fortsetter å gjøre i en potensiell oppfølger.

(Dette er likzm Shadow Complex all over again).

I samarbeidsdelen fikk jeg æren av å kontrollere Totec, hvis hovedvåpen er... trespyd. De sitter i hvert fall godt fast i veggen, slik at Lara kan bruke dem som springbrett.